For noen år siden antok forskere at det hovedsakelig var tre grunner til å ha sex: Reproduksjon, nytelse og for å styrke forholdet. Så kom studien til de amerikanske psykologene Cindy Meston og David Buss. Hvorfor har folk sex? Svaret er at det finnes svært mange grunner!
Det er neppe lett å vite hvorfor den enkelte har sex; kan du svare for deg selv? Har du tenkt på alle de mulige grunnene? Det er jo mulig at en rekke avgjørende grunner ikke er tilgjengelig for oss bevisst og verbalt. Slike implisitte grunner kan ikke studeres direkte. Men enkelte grunner er kanskje lettere å få tilgang til hvis man i det minste har et begrepsapparat for forskjellige grunner.
En mangelfull forståelse av grunner fordreier også kanskje forståelsen av hva sex egentlig handler om. Det er fascinerende og litt bekymringsfullt hvor ofte man får formidlet at bare kombinasjonen av gjensidig romantikk og nytelse er den egentlige, akseptable og normale grunnen. Selv om romantikk og nytelse er typiske grunner (hver for seg) som folk oppgir for å ha sex, må vi kanskje også akseptere at det finnes mer grumsete, mindre sukkersøte eller gjensidige, og til og med funksjonelle grunner, som også er helt normale.
Meston og Buss samlet først inn en stor mengde grunner fra 400 personer, som de reduserte til 137 grunner ved å fjerne synonymer. Deretter fikk de et utvalg av studenter til å oppgi i hvor stor grad hver enkelt grunn er typisk for hvorfor de har sex. Det er selvsagt umulig å være presis her, men det er spennende å se at det ikke er helt tilfeldig hvilke grunner man oppgir.
Mange grunner
Som vi skal komme tilbake til, er det nemlig predikerbare mønstre i hvem som opplever hvilke grunner som mest relevante. Til slutt faktoranalyserte de skårene for hvor typisk alle de enkelte grunnene var – det vil si at de så om det var et system i hvordan de samvarierte med hverandre.
Meston og Buss fant på den måten fire hovedgrupper med totalt 13 undergrupper. Den første hovedgruppen, fysiske grunner, omfatter fire undergrupper av grunner: fysisk nytelse, stress reduksjon, partners fysiske attraktivitet, og det å søke seksuelle erfaringer.
Den andre hovedgruppen, måloppnåelse, omfatter også fire undergrupper: det å skaffe seg ressurser, sosial status eller rykte, hevn eller det å skade noen, og det å skaffe seg en fordel.
Den tredje hovedgruppen, emosjonelle grunner, er mer romantisk enn de to første. Den består av følgende to undergrupper: Kjærlighet og forpliktelse, og grunner knyttet til kommunikasjon og å uttrykke noe ovenfor partner.
Den siste gruppen, usikkerhet, består av tre undergrupper: Det å øke selvfølelsen; det at man opplever det som en plikt eller føler seg presset til å ha sex, og forsøk på å bruke sex slik at man ikke mister partneren.
I et eldre utvalg kunne man sikkert ha funnet andre grunner – og noen grunner ville blitt mer fremtredende (som for eksempel reproduksjon). Enkelte synes kanskje også at for mange av grunnene ikke gjenspeiler noe som ofte hevdes i norske media: at sex fordrer to gjensidig seksuelt tente av romantiske grunner. Det er riktig observert. Et slags glansbilde av «korrekt» sex gjenspeiler ikke nødvendigvis virkeligheten av de mange grunnene folk har for sex.
En norsk studie
Meston og Buss (2009) fant i en senere intervjustudie at gruppene og grunnene ble opplevd som relevante for når kvinner har sex. Så er spørsmålet: Er disse grunnene og mønsteret av grunner spesielt for unge amerikanske studenter, eller gjelder det også for norske studenter?
Vi studerte de samme grunnene som Meston og Buss, i et utvalg av 1372 norske studenter. Vårt første mål var å se om det var mulig å reprodusere faktorstrukturen som Meston og Buss hadde funnet. Det klarte vi. Med et redusert antall grunner kunne vi reprodusere modellen til Meston og Buss.
Replikasjonsstudier er viktige. Det er for tiden pinlig for mange forskningsområder at det viser seg vanskelig å gjenta funn fra klassiske studier. Jeg vil hevde at det har vært et sterkt fokus på å finne originale og også trendriktige funn, fremfor å drive kumulativ teoribygging. Sånn sett er det fornøyelig å se at våre studier som bygger på seksuell strategiteori ikke har problemer med å finne støtte, selv i et utvalg fra Norge – noe som også utfordrer sosial rolleteori, selvsagt. Det er altså ikke særlig hold i kritikken mot amerikansk evolusjonspsykologi om at de ikke ville ha funnet de samme resultatene i et mer likestilt samfunn.
Vi sammenlignet også faktorstrukturen i unge amerikanske og norske studentutvalg. Jeg tror ikke vi hadde funnet akkurat det samme mønsteret om vi studerte et eldre utvalg, si kanskje på 30 år i gjennomsnitt. Reproduksjon ville kanskje da vise seg å spille en mer fremtredende rolle. Andre grunner og et forskjellig mønster av grunner kunne vise seg å være viktigere for et eldre utvalg. Det er ingen grunn til å anta at alle grunner for sex er stabile over alder.
Noen prediksjoner
Seksuell strategiteori sier at partnerkontekst (langtids- eller korttidsforhold) og kjønn vil påvirke de relevante psykologiske forholdene, inkludert grunner for sex. Vi tok derfor studien til Meston og Buss et steg videre og utviklet prediksjoner for når en gruppe av grunner var mest relevant for strategi, altså sosioseksuell orientering (interesse for korttids- eller langtidsforhold) eller kjønn. Nå er det jo en viss kjønnsforskjell i sosioseksuell orientering, der menn i større grad er mer positive til korttidssex enn det kvinner er generelt. Så det vil være noe overlapp mellom strategi og kjønn.
På tross av dette tenkte vi at det er grunnlag i tidligere forskning og teori til å utvikle a priori prediksjoner. Noen grunner tenkte vi ville være mest relevant for langtidsorienterte: for eksempel undergruppene kjærlighet og forpliktelse og det å uttrykke noe for partner. Andre grunner tenkte vi ville være mest relevante for korttidsorienterte: for eksempel undergruppene fysisk nytelse og erfaringer.
Noen grunner tenkte vi ville være viktigere for kvinner: for eksempel undergruppen plikt og press. Til slutt tenkte vi at menn ville skåret de følgende gruppene av grunner høyere: for eksempel undergruppene stress reduksjon og partners fysiske attraktivitet.
Vi traff ikke på alt: for eksempel ble undergruppen press og plikt oppgitt som mest relevant for de med en korttidsorientert strategi. Det er ikke lett å forklare dette funnet i ettertid. Kanskje det rett og slett er slik at folk med en langtidsorientering ikke tenker omkring sex fra et funksjonelt perspektiv, eller at det er en mer kompleks sammenheng der unge mennesker som oppgir å ha sex på grunn av plikt og press, i større grad er korttidsorienterte, selv om plikt kanskje oftest forstås som del av et forhold.
Derimot fant vi at de detaljerte prediksjonene våre slo til i såpass mange tilfeller at man kan konkludere med at seksuell strategiteori er en god teori for å forstå hvilke grunner er mest relevant gitt kjønn og sosioseksuell orientering eller partnerkontekst (langtids- vs korttidsforhold).
Noen resultater
Vi fant de følgende forskjellene for de fire mest vanlige undergruppene av grunner:
- Fysisk nytelsesgrunner var mer viktig for både korttidsorienterte menn og korttidsorienterte kvinner, sammenlignet med langtidsorienterte kvinner.
- Grunner knyttet til fysisk attraktivitet var mer viktig for både langtids- og korttidsorienterte menn samt kortidsorienterte kvinner sammenlignet med langtidsorienterte kvinner.
- Kjærlighet og forpliktelse var derimot viktigere for langtidsorienterte kvinner enn alle de tre andre gruppene, og viktigere for både langtidsorienterte menn og korttidsorienterte kvinner enn for korttidsorienterte menn.
- For grunner knyttet til det å få seksuell erfaring og øvelse fant vi en helt klar effekt av kortidsseksuell orientering; der både korttidsorienterte menn og kvinner fant grunnen viktigere enn både langtidsorienterte kvinner og menn. Det finnes altså ikke bare et par grunner til å ha sex, men mange.
Det finnes mer enn bare et par grunner til å ha sex.
Noen av grunnene, som «fysisk nytelse» og «kjærlighet og forpliktelse», er mer vanlige, mens grunner knyttet til hovedgruppen «måloppnåelse» ikke er spesielt utbredte blant norske studenter. Samtidig er det mulig å differensiere på bakgrunn av seksuell strategi-teori mellom korttidsorienterte og langtidsorienterte menn og kvinner i forhold til hvilke grunner som er mest relevante for at disse fire gruppene har sex.
Kilder
Buss, D. M. & Schmitt, D. P. (1993). Sexual Strategy Theory – An evolutionary perspective on human mating. Psychological Review, 100(2), 204-232. doi: 10.1037/0033-295X.100.2.204.
Kennair, L. E. O., Grøntvedt, T. V., Mehmetoglu, M., Perilloux, C. & Buss, D. M. (2015). Sex and mating strategy impact the 13 basic reasons for having sex. Evolutionary Psychological Science. doi: 10.1007/s40806-015-0024-6.
Meston, C. M. & Buss, D. M. (2007). Why humans have sex. Archives of Sexual Behavior, 36(4), 477-507. doi: 10.1007/s10508-007-9175-2.
Meston, C. M. & Buss, D. M. (2009). Why women have sex. New York, NY: Times books.
Schmitt, D. P. (2005). Sociosexuality from Argentina to Zimbabwe: A 48-nation study of sex, culture, and strategies of human mating. Behavioral and Brain Sciences, 28(2), 247-311. doi:
10.1017/s0140525x05000051.