Hvorfor oppstår sjalusi?

Sjalusi, det grønnøyde monsteret, handler om frykten for at parforholdet står i fare. Som andre følelser motiverer den oss til å løse bestemte oppgaver. I dette tilfellet: å verne om forholdet og partneren vår, slik at ikke noen andre lokker partneren vår til seg. Sjalusi er altså et vern mot utroskap. Men hva slags utroskap som utløser mest sjalusi, er ikke det samme for kvinner og menn.

I hvor stor grad finnes det kjønnsforskjeller i sjalusi? Før forskningen til den amerikanske psykologen David Buss var det generelt antatt at det ikke fantes relevante, målbare kjønnsforskjeller. Buss så på problemet fra et evolusjonært perspektiv, med seksuell strategi-teori. Denne teorien, som han utviklet sammen med David Schmitt, tar utgangspunkt i Robert Trivers grunnleggende evolusjonsteori om effekter på atferd som følge av differensiell foreldreinvestering.

Foreldreinvesteringsteori er i utgangspunktet kjønnsnøytral – og gjelder ikke bare mennesker. Hos mange dyrearter investerer ingen av foreldrene, som hos torsk. Hos noen dyr er det stor grad av likhet i minimum gjennomsnittlig investering i avkom. Hos de fleste pattedyr er det som hos mennesket, der moren investerer mest i avkommet, gjennom for eksempel graviditet og gjerne også mating eller vern i lang tid etter fødsel. Hos noen dyr er det faktisk faren som investerer mest. Konsekvensen av ulikhetene er at teorien spesifiserer ikke at det er et gitt kjønn som skal ha en bestemt atferd, men at det er det mest investerende kjønnet som vil ha en annen atferd enn det mindre investerende kjønnet.

En investerende far

Trivers foreldreinvesteringsteori er en av de geniale teoriene innenfor atferdsvitenskapene – en grunnleggende teori som alle burde kjenne. Få om noen psykologiske teorier er så fundamentale og har så bred støtte i forskning på så mange atferder hos så mange arter.

Videreutviklingen i seksuell strategiteori handler om å spesifisere for menneskers seksuelle psykologi og paringssystem. Teorien er spesielt brukt for å forstå hvordan menn og kvinner generelt vil oppfatte korttidsseksuelle og langtidsforpliktede forhold forskjellig. Evolusjonspsykologien tar ikke utgangspunkt i at det er kjønnsforskjeller på alle psykologiske områder. Men med utgangspunkt i Trivers og Buss sine teorier er det mulig å forutsi kjønnsforskjeller i menneskers atferd knyttet til partnervalg og foreldreatferd.

Paradigmet som ble introdusert av David Buss for å forstå sjalusi, tar utgangspunkt i følgende faktum: Både kvinner og menn er seksuelt utro. I tillegg er det forskjellige konsekvenser av utroskapen for de to kjønnene i heteroseksuelle reproduserende forhold. Det er, målt i reproduktiv suksess (det vil si fitness), kostbart for kvinnen å miste investeringer fra faren (eller en som antar at han er faren). Overlevelse og senere allianser og status vil i stor grad reguleres av at faren investerer i barnet.

Dermed vil kvinnens inklusive fitness, målt i barn, barnebarn og barnebarns barn, være påvirket av en investerende far. For mannen er det svært kostbart uvitende å oppdra og investere i en annen manns barn fremfor sitt eget. Han kan samtidig ikke med sikkerhet vite hvem som er far til barnet. Mange kulturelle praksiser er utviklet for å kontrollere kvinners seksualitet, blant annet for å redusere mannens farskapsusikkerhet.

Usikkerhet om farskap

Seksuell sjalusi handler altså om farskapsusikkerhet, ifølge teorien. Kvinner er selvsagt i langt mindre grad usikre omkring hvem som er mor. Man får som regel med seg at man har født barnet. Faren kan på ingen måte være like sikker på farskap. Mummy’s baby, daddy’s maybe, sier man på engelsk. Dermed er det slik at man antar at menn, sammenlignet med kvinner, vil være mer seksuelt sjalu enn emosjonelt sjalu. Seksuell sjalusi er altså en følge av seksuell utroskap (dette er i stor grad min måte å definere på, generelt omtales all sjalusi som seksuell sjalusi, men dette er litt upresist).

Emosjonell sjalusi handler altså om konsekvensen av å ikke motta investering i eget avkom. Det handler om å miste investering i en selv. Det handler om at partneren heller prioriterer en annen enn deg, følelsesmessig. At partner er mer glad i en annen.

I begge studiene våre (Bendixen mfl., 2015; Kennair mfl., 2011) fant vi at menn signifikant mer enn kvinner oppgir at seksuell utroskap er mer opprørende enn emosjonell utroskap når man ser for seg at partneren er utro på forskjellige måter.

Klare kjønnsforskjeller

2015-studien videreutviklet 2011-studien ved å se på forskjellige psykososiale og biologiske faktorer som kunne påvirke denne kjønnsforskjellen, for eksempel testosteron i mors liv, målt ved fingerlengderatio D2:D4, altså forholdet mellom lengden på andre og fjerde finger. Det kan jo kort nevnes at det var en sammenheng mellom fingerlengderatioen, og at man ble mer sjalu av seksuell enn av emosjonell utroskap. Men når man kontrollerte for kjønn, var effekten null. Dette skyldes at kjønnstypiske D2:D4-ratioer og kjønnstypiske sjalusiresponser begge er forklart av kjønn.

Vi gikk videre inn for å se om vi kunne utfordre teorien gjennom å inkludere faktorer vi trodde ville påvirke sjalusi, for eksempel om det at man hadde opplevd utroskap, for tiden var i et forhold, og om man fikk aktivert minner om utroskap. Kjønnsforskjellene var robuste over grupper med disse erfaringene, men aktivering av utroskapsminner hos de som for tiden var i forhold, førte til mer kjønnstypisk mønster, ikke mindre.

Det er altså vanskelig å fjerne den robuste sammenhengen mellom type sjalusi og kjønn. Selv når man prøver. Det er jo samtidig ikke veldig overraskende. Det føyer seg inn i rekken av temaer der kjønnsforskjeller blir mer stabile og uttalte i mer likestilte land. Det er kanskje paradoksalt fra et sosialt rolle-teoretisk perspektiv, men mindre påfallende fra et perspektiv som ser på teoripredikerte, evolverte psykologiske disposisjoner.

Kjønnsforskjellen må forklares

Selvsagt kan begge deler, både seksuell og emosjonell utroskap, forekomme. Og de kan forekomme samtidig. Dette er av kritikere kalt double shot-hypotesen. Kritikken hevder at det er slik at menn antar at med seksuell utroskap følger emosjonell utroskap, mens kvinner antar det motsatte. For å teste om det er slik at kjønnene egentlig ikke er forskjellige i forhold til seksuell eller emosjonell sjalusi, men antar at begge former for utroskap forekommer samtidig, spør vi rett og slett om hva som er verst selv om begge typene sjalusi forekommer.

Vi fant de samme kjønnsforskjellene også på denne måten. Det er altså ikke en kritikk som har bidratt til å forklare noe. Dessuten er denne kritikken litt frustrerende. Det å flytte forklaringen av kjønnsforskjellen ett steg bak er verken vitenskapelig hjelpsomt eller en måte å følge Ockhams prinsipper om enkelhet i teoridannelse på. Kjønnsforskjellen må forklares uansett.

Forskningen i de to første artiklene våre om sjalusi var med enten–eller-mål. Disse kan ikke si noe om mengden sjalusi hos menn og kvinner. Til det trenger man kontinuerlige mål. Da spør vi hvor mye sjalusi man opplever på en skala. Og fremfor å spørre om hva som var verst spør vi for begge typene utroskap hvor mye ubehag hver type ga. Videre har kritikken vært at de kjønnsforskjellene man finner med enten–eller-målene, ikke finnes når man utforsker fenomenet med kontinuerlige mål. Derfor ser vi på kontinuerlige mål i vår neste studie av sjalusi.

Kilder

Bendixen, M., Kennair, L. E. O., Ringheim, H. K., Isaksen, L., Pedersen, L., Svangtun, S. & Hagen, K. (2015). In search of moderators of sex differences in forced-choice jealousy responses: Effects of 2D:4D digit ratio and relationship infidelity experiences. Nordic Psychology. doi: 10.1080/19012276.2015.1013975.

Buss, D. M. (1998). Sexual strategies theory: Historical origins and current status. The Journal of Sex Research, 35(1), 19–31. doi: 10.1080/00224499809551914.

Buss, D. M. (2013). Sexual jealousy. Psychological Topics, 22, 155-182.

Buss, D. M., Larsen, R. J., Westen, D. & Semmelroth, J. (1992). Sex differences in jealousy: Evolution, physiology, and psychology. Psychological Science, 3, 251–255. doi: 10.1111/j.1467-9280.1992.tb00038.x.

Buss, D. M. & Schmitt, D. P. (1993). Sexual Strategy Theory – An evolutionary perspective on human mating. Psychological Review, 100(2), 204–232. doi: 10.1037/0033-295X.100.2.204.

Buss, D. M., Shackelford, T. K., Kirkpatrick, L. A., Choe, J. C., Lim, H. K., Hasegawa, M., . . . Bennett, K. (1999). Jealousy and the nature of beliefs about infidelity: Tests of competing hypotheses about sex differences in the United States, Korea, and Japan. Personal Relationships, 6(1), 125–150. doi: 10.1111/j.1475-6811.1999.tb00215.x.

Kennair, L. E. O., Nordeide, J., Andreassen, S., Strønen, J. & Pallesen, S. (2011). Sex differences in jealousy: A study from Norway. Nordic Psychology, 63(1), 20-34. doi: 10.1027/1901-2276/a000025.

Kennair, L. E. O., Schmitt, D. P., Fjeldavli, Y. L. & Harlem, S. K. (2009). Sex differences in sexual desires and attitudes in Norwegian samples. Interpersona, 3(Suppl. 1), 1–32.

Trivers, R. L. (1972). Parental investment and sexual selection. I B. Cambell (red.), Sexual selection and the descent of man: 1871–1971 (s. 139–179). Chicago: Aldine Press.