Undersøkelsen er en stor samleanalyse av i alt 92 undersøkelser. Virkning av 134 spesifikke vitenskapelig dokumenterte psykologiske behandlingstiltak er sammenlignet med virkning av 47 uspesifikke andre tiltak, i de fleste tilfeller «care as usual» (CAU) eller «å stå på venteliste for behandling».
Psykologisk behandling omfatter både individuell behandling og gruppebehandling, behandling ansikt-til-ansikt eller via Internett, og biblioterapi (lesing av for eksempel selvhjelpsbøker). CAU betyr i de fleste tilfeller behandling med antidepressiver med eller uten «støttesamtaler» hos allmennpraktiserende lege. «Venteliste» betyr at man har bestemt seg for å søke hjelp, men ennå ikke fått det. Studien omfatter 6937 pasienter. Antallet studier, studiebetingelser og deltakere er betydelig lavere i underanalysene. Alle deltakerne hadde ved undersøkelsesstart fått diagnosen «alvorlig depresjon» (Major Depressive Disorder, MDD).
Feil tema
Resultatene viser følgende: I gjennomsnitt ble 62 % av dem som fikk psykologisk behandling friske, det vil si at de hadde ingen diagnose ved avsluttet behandling. Etter CAU ble 48 % friske. På venteliste ble bare 17 % friske. I tillegg ble 48 % i behandlingsgruppen minst 50 % mindre deprimerte målt med depresjonsskalaer. Bare 19 % oppnådde dette i CAU/venteliste.
Ser vi litt nøyere på depresjonsdybde, skåret begge grupper i utgangspunktet i snitt omtrent 25 poeng på en depresjonsmålemetode (Beck Depression Inventory). Etter behandling hadde de som fikk psykologisk behandling, en nedgang på over 13 poeng mot bare 4,5 poeng ved CAU/venteliste og liknende. Måling med andre instrumenter viste tilsvarende resultater. Jeg kan bare undre meg over hvordan Dagsnytt kan få dette til å bli at «Kun en av syv blir bedre av psykologbehandling».
Først: Behandling hos psykolog er ikke tema i denne studien. Det er behandling med dokumenterte psykologiske behandlingsmetoder som er tema. Slike metoder benyttes av mange faggrupper, herunder psykologer, men også psykiatere, psykiatriske sykepleiere, enkelte fastleger og flere andre. Det kreves ingen lisens for bruk av disse metodene.
Så: Litt prosentregning; 62 (psykologisk behandling) minus 48 (CAU) er lik 14 («En av syv»), men ikke prosent. Forskjellen i prosent mellom 62 % og 48 % er (62‒48) x 100/48 = 29 %. Sammenlignet med de 48 % som blir friske av CAU, gir psykologisk behandling altså 29 % flere friske. For de alvorligste depresjonene, for yngre pasienter, for individualbehandling – og i de metodisk svakere studiene – er forskjellene enda større. Det siste kan bety at forskjellene er overestimerte. Samfunnseffekten blir uansett betydelig når vi multipliserer med hvor mange som får psykologisk behandling.
Feil analyse
Gjør vi samme prosentregning for dem som står på venteliste, blir forskjellen dramatisk; 264 % flere blir friske etter psykologisk behandling sammenlignet med venteliste. Hvordan kan min ellers dyktige kollega, psykologiprofessor Leif E. O. Kennair ved NTNU, i samme Dagsnyttsending påstå at de fleste med alvorlig depresjon blir bra av seg selv? I denne store studien gjorde mer enn 8 av 10 ikke det.
En av to som har hatt en periode med alvorlig depresjon, vil få en ny periode. Tre av fire som har hatt to perioder, vil få en tredje. Har man hatt tre perioder, er sjansen 85–90 % for ytterligere perioder. Behandling for depresjon kan både utsette og hindre nye perioder. Professor Pim Cuijpers og medarbeidere, som har utført studien, understreker selv begrensningene.
En av disse er at de bare har sett på akutteffekter. Det er viktig fordi effekten av placebo og andre uspesifikke behandlingsformer gjerne avtar raskt etter avsluttet behandling, mens effekten av psykologisk behandling kan være langvarig og øke etter at behandlingen er avsluttet. Det skyldes at man i psykologisk behandling lærer seg teknikker som man kan bruke når synet på livet mørkner og utfordringene tilsynelatende er uoverstigelige. En annen viktig begrensning er de store forskjellene mellom studier som gjør at gjennomsnittsverdiene gir svært begrenset informasjon.
Psykologisk behandling kan sies å bestå av tre hovedkomponenter. Først, beslutningen om å søke hjelp slik de på venteliste har gjort. Så, en «generell faktor» i form et åpent og tillitsfullt forhold til behandler der en fritt kan formulere tanker og følelser – som i de beste CAU. Og endelig, en «spesifikk komponent», basert på forskning på spesifikke psykologiske behandlingsformer. Det er bidraget fra denne spesifikke komponenten som Cuijpers og medarbeidere har studert. De fant at merverdien fra den spesifikke komponenten utgjør 14 % av den totale effekten av den samlete gjennomsnittseffekten av psykologisk behandling, sammenlignet med CAU.
Men denne spesifikke komponenten kan jo ikke gis uten at de to andre er på plass. Pasienten må ha bestemt seg for å søke hjelp, og det må være etablert en terapeutisk relasjon. NRKs melding om at bare en av sju blir bedre av psykologbehandling er derfor rett og slett sprøyt. Som om man skulle kunne gi en spesifikk psykologisk behandling uten at pasienten har besluttet å søke hjelp og uten at det er etablert en terapeutisk relasjon.
Psykologisk behandling virker
De fleste som får behandling for depresjon i Norge i dag, får CAU, det vil si medikamenter med eller uten såkalte støttesamtaler hos fastlegen. Denne undersøkelsen viser at litt under halvparten blir bra av det. Det er bra. Men studien viser også at ytterligere 29 % kunne blitt friske og nesten halvparten mye bedre om de hadde fått tilgang til psykologisk behandling – og enda flere blant alvorlig deprimerte, yngre mennesker, hvis de hadde fått individuell behandling med adferdsaktivering.
Denne studien er et sterkt argument for å tilby psykologisk behandling i kommunene.
Etter min mening er det mest oppsiktsvekkende ved denne store og metodisk avanserte meta-analysen at psykologisk behandling er så mye bedre enn standard behandling for MDD, som altså som oftest vil si behandling hos fastlegen med antidepressiver med eller uten støttesamtaler.
Studien er – så vidt jeg kan se – et sterkt argument for å tilby psykologisk behandling i kommunene, slik Regjeringen nå legger opp til med sin satsing på helseteam med psykolog og tilgang til psykologkompetanse i alle norske kommuner.