Sex hos eldre handler åpenbart ikke om reproduksjon, derfor blir det tydeligere at eldre har sex for nytelsens skyld. Eldres seksualitet utsettes for latterliggjøring og avsky og devalueres gjennom både vitsehumor og usynliggjøring (Bildtgard, 1998; Spurgeon, 1994).
I vårt samfunn ansees rynkete hud og hengende kroppsdeler som svært lite sexy. For eksempel er ordet «gammel gris» en vanlig betegnelse på eldre menn som er kåte. Tross latterliggjøring og fordommer viser studier at eldre mennesker likevel har sex og nyter det (Eplov, Koster & Garde, 2002; Eplov, Weigner & Solstad, 2002; Miller, 2004). Dagens pensjonister er ofte både aktive og fysisk spreke, samtidig som mange tidligere oppgaver og krav ikke lenger opptar tid og krefter. Flere kunne hatt glede av seksualitet om det var mer åpenhet om og ivaretakelse av seksualitet hos eldre i samfunnet.
Befolkningsstudier av seksualitet inkluderer sjelden mennesker over 70 år, derfor finnes det lite kunnskap om eldres seksualvaner. Det er òg lite kunnskap om hvordan seksuelle behov best kan ivaretas ved ulik form for sykdom og funksjonsnedsettelse som en følge av alderen. Men selv om eldres seksualitet er dårlig dokumentert, er det ikke ensbetydende med at eldre ikke har eller ønsker å ha et seksualliv.
Negative holdninger reduserer seksuell lyst
I en engelsk studie av 69 eldre mente alle som var i et forhold, at sex var av betydning, mens enslige la mindre vekt på seksualiteten (Gott & Hinchliff, 2003). Et interessant funn var hvordan informantene graderte viktigheten av seksualiteten ikke direkte knyttet til alder, men til aldersrelaterte faktorer som sykdom og dødsfall hos partneren. To danske studier av 60-åringer, 122 kvinner og 66 menn, dokumenterte seksuell lyst og seksuell aktivitet (Eplov, Koster & Garde, 2002; Eplov, Weigner & Solstad, 2002). Halvparten av kvinnene beskrev seksuell lyst minimum én gang i måneden eller mer, og like mange hadde samleie. Menn rapporterte mer seksuell lyst enn kvinnene, og seksuell lyst hos både menn og kvinner ble redusert ved sosialt, fysisk og psykisk stress.
Negative holdninger til seksualitet hos eldre setter en effektiv stopper for seksuelle uttrykk, og helsevesenet svikter når det gjelder informasjonsbehov og kartlegging av vansker (Bartlik & Goldstein, 2001; Gott, Galena, Hinchliff & Elford, 2004; Low, May, Lee, Tompson & Chau, 2005). Eldres egne holdninger til seksualitet ser ut å påvirke seksuallivet, og å skamme seg over sine egne behov fremmer ikke lyst (DeLamater & Sill, 2005; Skoog, 2010).
Eldre kvinner og menn rapporterer forskjellige bekymringer knyttet til seksualitet. Menn frykter tap av seksuelle funksjoner, mens kvinner i større grad bekymrer seg over om deres seksuelle interesse er uverdig, og de kan skamme seg over seksuelle følelser (Kalra, Subramanyam & Pinto, 2011). I en omfattende amerikansk studie med 1384 personer fra 45 år og oppover undersøkte DeLamater og Moorman (2007) sammenhengen mellom eldres holdninger og seksualatferd. Avhengig av hvor positive eller negative holdningene var til seksualitet, fant forskerne en sammenheng med frekvens av seksualatferd sammen med partneren, der negative holdninger gav mindre sannsynlighet for seksuelt engasjement.
Med tanke på at eldre opplever økende grad av sviktende funksjoner i alderdommen, skulle man forvente en økning av konsultasjoner hos fastlegene. Men også hos fastlegen kommer negative seksuelle holdninger til uttrykk; jo eldre personen er, desto sjeldnere søkes det medisinsk hjelp eller rådgivning for seksuelle problemer (Purvis, 1998).
Mange eldre forteller om mer seksuell nytelse
Det er vanlig å tenke at seksualiteten betyr mindre etter hvert som man blir eldre, men er det nødvendigvis slik? Det er studier som viser at eldre rapporterer mer seksuell nytelse enn da de var yngre (Karlen, 1992; Skoog, 2010). Det ser ut til å ha sammenheng med en etablert identitet, større trygghet og seksuell erfaring. Det er også studier som viser at eldre i dag er mer seksuelt aktive enn for noen år tilbake.
En svensk longitudinell studie så på endringer i 70-åringers samleievaner gjennom 30 år fordelt på fire undersøkelser (Beckman, Waern & Gustafson, 2008). I utvalget på 1500 personer fant forskerne at andelen gifte menn som hadde samleie, økte fra 52 prosent til hele 98 prosent fra 1971 til 2001. Tilsvarende rapporterte 38 prosent av kvinnene at de hadde samleie i 1971, og 56 prosent i 2001. Det var også flere ugifte som hadde samleie. Andelen ugifte menn som hadde samleie, økte fra 30 til 54 prosent, mens antallet ugifte kvinner økte fra 0,8 til 12 prosent. Det er nok flere årsaker til økningen i seksuell aktivitet blant eldre gjennom disse 30 årene, og mer åpenhet rundt voksenseksualiteten er nok en forklaring.
Med inntoget av potensfremmende medikamenter ble også informasjon om ereksjonsvansker hos menn mer tilgjengelig for folk flest. I tillegg var det nok mer akseptert ved århundreskiftet at ugifte hadde samleie, sammenlignet med hva som var akseptert – spesielt for kvinner – i begynnelsen av 1970-årene.
I siste undersøkelse fra 2001 rapporterte flere kvinner at de var fornøyd med seksuallivet sitt, og flere oppnådde orgasme når de hadde sex. Det kan også ha sammenheng med mer tilgjengelig opplysning om kvinners seksualitet. Det er allment kjent at kvinner kan få orgasme, hvordan det er mulig å få orgasme under et samleie, og en kan google seg fram til råd om man ikke får det til.
Mennene i den svenske longitudinelle undersøkelsen rapporterte lavere tilfredshet i siste undersøkelse sammenlignet med tidligere. Det er sikkert flere årsaker til denne endringen også, men en mulighet er at opplevelsen av lavere tilfredshet kan henge sammen med aldersrelatert reduksjon i seksuelle funksjoner som ereksjon, orgasme og utløsning (Dunn, Croft & Hackett, 1999).
Seksuelle relasjoner og funksjonssvikt
I en annen svensk spørreundersøkelse av 319 menn mellom 50 og 80 år rapporterte 83 prosent at sex i ulik grad var betydningsfullt, og de fleste opplevde det som problematisk når de seksuelle funksjonene ble redusert. Ereksjon og orgasme ble redusert fra 50-årene fram mot 70-årene; likevel rapporterte 51 prosent av menn mellom 70 og 80 år at de fysisk var potente, og 46 prosent hadde orgasme minst én gang i måneden (Helgasson mfl., 1996).
Bergstrom-Walan & Nielsen (1990) sendte ut spørreskjema til 1574 eldre i Stockholmsregionen. Av disse hadde 50 prosent av mennene og en tredjedel av kvinnene mellom 60 og 80 år onanert minst én gang siste år.
Onani hadde sammenheng med hvor seksuelt aktive personene hadde vært tidligere. Som tidligere nevnt er onani et viktig bidrag til et godt seksualliv, og gjør at seksualiteten ikke trenger å stoppe opp om partneren ikke har lyst eller av andre årsaker ikke fungerer seksuelt som før. Med et bredere syn på hva seksualitet er, blir ikke sviktende ereksjon så farlig, og onani, stimulering av erogene soner, kyssing, bruk av hjelpemidler, massasje, flørting – det er mye å velge mellom som kan gi følelsen av intim samhørighet, bekrefte selvfølelsen og igangsette de gode hormonene i kroppen.
Forskere og helsepersonell bidrar til holdninger om samleie mellom mann og kvinne som den beste og foretrukne formen for seksualitet mellom par når det i de fleste studier og ved legekonsultasjoner eller i terapi i hovedsak spørres etter samleiefrekvens. I denne uvitenheten påføres eldre kanskje mer skamfølelse for det som ikke nevnes, men likevel er der. Et tidligere etablert onanimønster er viktig med tanke på seksuell nytelse i alderdommen, da sjansen for å bli alene er stor, og sjansen for at seksuelle funksjoner reduseres, og at samleie sannsynligvis blir vanskelig å gjennomføre.
Seksuelle relasjoner og seksuelle funksjoner endrer seg i alderdommen, da eldre møter flere fysiske så vel som psykiske utfordringer. Alt som påvirker generell helse, vil kunne påvirke seksuelle funksjoner, for eksempel sykdom, slitenhet, stress, sorg, depresjon, bivirkninger av medisiner, smerter osv.
Å tilpasse seg en ny situasjon
Tap av lyst hos eldre sees i sammenheng med endringer i opplevelsen av kroppen og seksuelle funksjoner (Pangeman & Seiguire, 2000). En rekke sykdommer affiserer hjernen, som demens, Parkinsons sykdom eller hjerneslag, og kan endre personligheten til den som rammes. Med endret personlighet kan også seksuelle behov og uttrykk forandre seg.
Som nevnt er seksuelle funksjoner avhengig av et samspill mellom hjerne og hormonproduksjon, og ved økende alder reduseres mengden av ulike hormoner hos både menn og kvinner. Aldersbetinget reduksjon av testosteron er tenkt å redusere lyst og kåthet hos både menn og kvinner (Benuto, 2009). Sykdommer som affiserer hormonproduksjonen, som ulike former for kreft og stoffskiftesykdommer, kan redusere seksuelle funksjoner direkte eller indirekte som følge av humørsvingninger, slitenhet og depresjon.
Hos både menn og kvinner kan psykiske vansker se ut til å ha mer negativ effekt på seksuell aktivitet enn fysiske, spesielt når det gjelder depresjon (Beckman, Waern & Gustafson, 2008; Purvis, 1998; Skoog & Persson, 1988). Depresjon kan redusere seksuelle funksjoner fordi den fører til mindre initiativ og aktivitet, generelt senket stemningsnivå og dermed senket lyst til å engasjere seg seksuelt. Psykiske og fysiske vansker henger ofte sammen. Det er deprimerende å bli syk, og depresjon kan i seg selv bidra til fysisk sykdom grunnet inaktivitet, endret metabolisme og dårligere immunforsvar. Depresjon er et alvorlig hinder for livskvaliteten, så det er viktig å ta depresjon hos eldre på alvor.
Alt som påvirker fysisk og psykisk helse, positivt som negativt, kan påvirke seksuelle funksjoner og atferd, individuelt og relasjonelt. Når vi forstår hvorfor seksualiteten endrer seg, er det lettere å tilpasse seg en ny situasjon eller søke hjelp når det trengs.
Seksualitet, nærhet og ensomhet
Behov for kroppskontakt og intim nærhet blir ikke borte fordi man drar på årene, og seksuell lyst forsvinner ikke nødvendigvis på grunn av funksjonsnedsettelse og sykdom. Eldre har sex, og verdsetter denne siden av livet, ikke minst som en viktig del av et nært emosjonelt forhold (Miller, 2004).
Ifølge en NOVA-rapport om aldring og ensomhet er ensomhet en stor utfordring blant eldre i dag. Samtidig blir det flere eldre som blir boende hjemme i årene som kommer (Thorsen & Solem, 2005). De kvinnene som i dag blir alene i høy alder, tilhører en generasjon der kvinners seksualitet ikke var noe tema, noe som trolig kan gjøre det vanskeligere å snakke om seksuelle ønsker og behov. Med tanke på at så mange eldre kvinner blir alene i høy alder og opplever det som belastende, er det relevant å se på kvinnenes mulighet for å danne nye nettverk etter partnerens død.
Helseproblemer hemmer bevegelse, og mister man sertifikatet og den friheten som følger med bilkjøring, innskrenkes muligheten for å oppsøke sosiale kontakter. Langtidsplanlegging av boligbygging og boformer, eksterne sosiale tilbud, transportordninger osv. vil være viktige satsningsområder for å fremme sosial kontakt.
En annen problemstilling knyttet til ensomhet er hvordan eldre faller ut av fellesskapet når det gjelder bruk av de nye sosiale kommunikasjonsmidlene. I dag er det vanlig å møte nye partnere gjennom Internett, og flere studier beskriver økende bruk blant den yngre befolkningen av Internett som datingtjeneste, til seksuell informasjon og til seksuell nytelse (Boies, 2002; Daneback, Månsson & Ross, 2007). Kartlegging av internettbruken blant personer over 75 år viser at de i liten grad nyttiggjør seg denne formen for kommunikasjon, der kvinner så å si er helt fraværende som brukere (Statistisk sentralbyrå, 2007).
Oppsummerende ser vi at seksualitet er viktig for eldre mennesker og har sammenheng med livskvalitet og helse. Det er stort behov for mer kunnskap om eldres seksualitet, og det er sannsynlig at mange seksuelle funksjonsvansker hos eldre kunne avhjelpes med mindre fordommer, mer opplysning, tilrettelegging vedrørende funksjonsvansker og kommunikasjonsproblemer, medisinsk rådgivning, behandling og terapi. Med økningen av eldrepopulasjonen i samfunnet vil stadig flere ha behov for hjelp fra det offentlige.
Når eldre er under offentlig omsorg
Resultatene fra en intervjuundersøkelse av Gott og kolleger (2004) viste at leger og sykepleiere fant det vanskelig å ta opp temaer knyttet til seksualitet med sine pasienter, og spesielt vanskelig var det hvis pasienten hadde et annet kjønn, var fra en annen etnisk gruppe, hvis pasienten var middelaldrende eller eldre eller ikke var heteroseksuell.
Studier som omhandler helsepersonell og pleiepersonells holdninger til eldres seksualitet, er trist lesning. Pleiepersonell overser, forbyr, vanskeliggjør og sykeliggjør seksuell atferd (Bauer, McAuliffe & Nay, 2007; Davies, Zeiss, Shea & Tinklenberg, 1998; Hajjar & Kamel, 2004; Kessel, 2001; Nagaratnam & Gayagay, 2002).
Sosiolog Ann-Mari Volden (2004) undersøkte holdninger til eldres seksualitet hos pleiepersonell. Under intervjuene viste hun til erfaringer fra institusjoner i Danmark, der økt tilrettelegging for seksualitet hadde ført til mindre medisinbruk og roligere beboere. De fleste pleierne fortalte at de var redde for at tilrettelegging for seksuell aktivitet ville føre til økt seksualitet hos beboerne og en vanskeligere arbeidshverdag for de ansatte. Volden (2004) påpekte manglende rutiner for å takle seksuelle tilnærmelser fra pasienter, og at seksuelle ytringer, forespørsler eller trakasseringer fra pasientene ble fleipet vekk under kaffen på pauserommet. I denne undersøkelsen stilte også deltakerne spørsmål om seksualitet er noe som hører inn under sykepleiefaget. Noen mente det hører inn under den helhetlige omsorgen for personen, mens andre mente sex er privat, og at en profesjonell holdning innebærer å ikke snakke om det.
Seksuelle vansker hos eldre kan avhjelpes med mindre fordommer.
Med økende bevissthet om sex som noe helsefremmede blir vekten på tilrettelegging av seksualliv for eldre i offentlig omsorg sentral.
Konklusjon
Seksualitet er viktig i eldre år. Alt som påvirker fysisk og psykisk helse, positivt som negativt, kan påvirke seksuelle funksjoner og atferd, individuelt og relasjonelt. Når vi forstår hvordan og hvorfor seksualiteten endrer seg, er det lettere å både tilpasse seg en ny situasjon, gjøre noe med det som er galt, og søke hjelp.
Det er behov for økt kompetanse i befolkningen generelt, og særlig blant omsorgs- og helsepersonell, slik at seksualiteten får bedre vilkår sent i livet. Negative holdninger til seksualitet hos eldre setter en effektiv stopper for seksuelle uttrykk, og helsevesenet svikter når det gjelder informasjonsbehov og kartlegging av vansker.
Kilder
Bartlik, B. & Goldstein, M. Z. (2001). Men´s sexual life after midlife. Psychiatric Services, 52, 291–306. doi: 10.1176/appi.ps.52.3.291.
Bauer, M., McAuliffe, L. & Nay, R. (2007). Sexuality, health care and the older person: An overview of the literature. International Journal of Older People Nursing, 2(1), 63–68. doi: 10.1111/j.1748-3743.2007.00051.x .
Beckman, M., Waern, N. & Gustafson, D. (2008). Secular trends in self reported sexual activity and satisfaction in Swedish 70 year olds: cross sectional survey of four populations, 1971–2001. British Medical Journal, 337, 1–7. doi: 10.1136/bmj.a279.
Benuto, L. (2009). Sexuality changes throughout the life span. Hentet 10. august 2009 fra https://www.mentalhelp.net/articles/sexuality-changes-throughout-the-life-span/.
Bergstrom-Walan, M.-B. & Nielsen, H. H. (1990). The sexual expression amomg 60–80 year old men and women; a sample from Stockholm, Sweden. Journal of Sex Research, 27, 289–295. doi: 10.1080/00224499009551558.
Bildtgard, T. (1998). The sexuality of elderly people on film: Visual limitations. Journal of Aging and Identity, 5(3), 169–183. doi: 10.1023/A:1009565321357.
Boies, S. C. (2002). University student´s uses of and reactions to online sexual information and entertainment: Links to online and offline sexualbehavior. The Canadian Journal of Human Sexuality, 11, 77–89.
Daneback, K., Månsson, S. -A. & Ross, M. W. (2007). Using the internet to find offline sex partners. Cyber Psychology and Behavior, 10, 100–107. doi: 10.1089/cpb.2006.9986.
Davies, H. D., Zeiss, A.M, Shea, E. A. & Tinklenberg, J. R. (1998). Attitudes of care staff regarding sexuality and residents: A study in residential and nursing homes. Nottingham Study of Sexuality and Ageing. Sexuality and Disability, 16(3), 193–203. doi: 10.1023/A:1023047125906.
DeLamater, J. D. & Moorman, S. M. (2007). Sexual behavior in later life. Journal of Aging and Health, 19(6), 921–945. doi: International Journal of Older People Nursing, 2(1), 63–68. doi: 10.1177/0898264307308342.
DeLamater, J. D. & Sill, M. (2005). Sexual desire in later life. Journal of Sex Research, 42(2), 138–149. doi: 10.1080/00224490509552267.
Dunn, K. M. Croft, P. R. & Hackett, G. I. (1999). Association of sexual problems with social, psychological and physical problems in men and woman: A cross-sectional population survey. Journal of Epidemiology and Community Health, 53(3), 144–148. doi: 10.1136/jech.53.3.144.
Eplov, L. F., Koster, A. & Garde, K. (2002). Nøgen ute på græsplænen. 60-årige danske kvinders seksuelle liv. Ugeskrift for Læger, 164, 4815–4819.
Eplov, L. F., Weigner, T. & Solstad, K. (2002). Danske 60-årige mænds seksualliv. Ugeskrift for Læger, 164, 4819–4823.
Gott, M. & Hinchliff, S. (2003). How important is sexuality in
later life? The view of older people. Social Science and Medicine, 56, 1617–1628. 10.1016/S0277-9536(02)00180-6.
Gott, M., Galena, E., Hinchliff, S. & Elford, H. (2004). «Opening a can of worms»: GP and practice nurse barriers to talking about sexual health in primary care. Family Practice, 21(5), 528–536. doi: 10.1093/fampra/cmh509.
Hajjar, R. R. & Kamel, H. K. (2004). Sexuality in nursing home. Part 1: Attitudes and barriers to sexual expression. Journal of the American Medical Directors Association, 5, 43–47. doi: 10.1016/S1525-8610(04)70092-4.
Helgasson, A. R., Adolfsson, J., Dickman, P., Arver, S., Fredrikson, M., Gothberg, M. & Steineck, G. (1996). Sexual desire, erection, orgasm and ejaculatory functions and their importance to elderly Swedish men: A population based study. Age and Ageing, 25(4), 285–291. doi: 10.1093/ageing/25.4.285.
Kalra, G., Subramanyam, A. & Pinto, C. (2011). Sexuality: Desire, activity and intimacy in the elderly. Indian Journal of Psychiatry, 53(4), 3000–306. doi: 10.4103/0019-5545.91902.
Karlen, A. (1992). Appreciating the sexual you. Modern Maturity, 35(2), 52–57.
Kessel, B. (2001). Sexuality in the older person. Age and Ageing, 30(2), 121–124. doi: 10.1093/ageing/30.2.121.
Low, L. P., May, H. L., Lee, D. T., Tompson, D. R. & Chau, J. P. (2005). Promoting awareness og sexuality of older people in residental care. Electronic Journal of Human Sexuality, 8.
Miller, C. A. (2004). Nursing for wellness in older adults: theory and practice. Philadelphia, PA: Lippincottt.
Nagaratnam, N. & Gayagay, G. (2002). Hypersexuality in nursing home facilities: a descriptive study. Archives in Gerontology and Geriatrics, 35(3), 195–203. doi: 10.1016/S0167-4943(02)00026-2.
Pangeman, V. C. & Seiguire, M. (2000). Sexuality and the cronically ill older adults: a social justice issue. Sexuality and Disability, 18(1), 49–59. doi: 10.1023/A:1005477712133.
Purvis, K. (1998). Sex i solnedgangen: om eldre og deres seksualliv. Oslo: Gyldendal.
Skoog, I. (2010). Seksualitet hos eldre. I P. O. Lundberg (red.), Sexologi. Stockholm: Lieber Utbildning.
Skoog, I. & Persson, G. (1988). Seksualitet hos äldre. Svensk Medicin, 9, 302–320.
Spurgeon, C. (1994). Under the covers. Journal of Community Nursing, 8(7), 22–23.
Thorsen, K. & Solem, P. E. (2005). Vil ensomheten øke i årene fremover? I B. Slagsvold & P. E. Solem (red.), Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre. NOVA-rapport 11/05. Oslo: NOVA.
Volden, A.-M. (2004). «Fra selskapsdame til gledespike? Om hvordan kvinnelige pleiere i et kvinnedominert yrke som eldreomsorgen, opplever forholdene mellom kjønn, omsorg, vold og seksualitet i arbeidshverdagen. Perspektiver framover.» Hovedoppgave i sosiologi. Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Weeks, J. (1989). Sexuality. London: Routledge.
