• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Passer vi sammen?

– Jeg har begynt å legge merke til et mønster hos dem som jakter på drømme­partneren eller som allerede er i et forhold, skriver Kirsti MacDonald Jareg.

PERSONKJEMI: Fikserer vi for mye på om vi er like personlighetsmessig når vi vurderer om vi passer sammen som par? spør Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Aurora Nordnes.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 31.01.15  |  Publisert: 30.01.15

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

Hvem lengter ikke etter den eneste ene, den store kjærligheten eller en sjelevenn? Sett at jeg fant opp en test som forutsa hvem som passet sammen herfra og inn i evigheten, uavhengig av kriser, barn, utroskap, kaviartuber som er klemt på midten og alminnelig hus- støv. Jeg ville blitt millionær på et blunk.

Av og til dukker disse spørsmålene opp i terapirommet også. Tvilen på om man passer sammen med samboer eller ektefelle. Andre er fortsatt på jakt etter en partner, ofte på et eller annet nettsted. Vi lokkes av overskriftene, klikker oss videre: «10 tegn på at han er den rette.» «Bør vi gifte oss?» «Slik vet du at du har skutt gullfuglen.» Da gjelder det å finne ut om man har noe til felles så raskt som mulig, uten å kaste bort altfor mye tid på flaue stevnemøter.

Og nå kommer jeg til sakens kjerne. Jeg har begynt å legge merke til et mønster hos dem som enten jakter på drømmepartneren eller som allerede er i et forhold. Det fikk meg til å ta en nærmere kikk på tester, TV-programmer og spalter der det store spørsmål er: Passer vi sammen? Også her fant jeg et mønster.

Irriterende forskjeller

Mitt lille, anekdotiske forskningsprosjekt kommer opp med følgende resultat: Svært ofte fokuseres det på om vi er like personlighets­messig når vi vurderer om vi passer sammen. For eksempel: Hun er ryddig, rasjonell og rolig. Passer jeg sammen med en slik kvinne? Jeg er jo et temperamentsfullt rotehue (det vil si kreativ) og full av følelser?

Og ja, personlighets­forskjeller er slett ikke til å kimse av. Hvis én i forholdet vil på byen hver helg og partnerens høyeste ønske er å lese James Joyce hver lørdag, ja, helst hele uken, kan man forvente trøbbel. Eller hvis man er en hissigpropp, tør jeg ikke tenke på hvordan det ender hvis man alltid blir møtt av en partner som holder hodet kaldt – så irriterende! Eller hvis hun slenger kniver og gafler opp ned i oppvaskmaskinens bestikk-kurv, mens han sorterer kniver, skjeer og gafler hver for seg …

Mye forskning understøtter at like barn leker best. Par som er like når det gjelder sosio-økonomisk status, utdannelse, alder, verdier og intelligens, er mer fornøyde og skiller seg sjeldnere. Men hva med personlighets­likheter og personlighets­forskjeller?

Jeg fant en original og banebrytende studie utført av Michelle N. Shiota og Robert W. Levenson i det anerkjente fagtidsskriftet Psychology and Aging. De fulgte par i 40–50-årsalderen og par i 60–70-årsalderen over et tidsrom på 12 år. Et av spørsmålene de stilte seg, var: Er det slik at par som scorer likt på personlighets­variabler, leker best, og leker de best hele livet?

Kan vi bli for like?

Parene i den amerikanske undersøkelsen ble testet med Adjective Check List (ACL) for å måle fem kjente personlighets­faktorer, «Big Five»: ekstroversjon, medmenneskelighet, planmessighet, nevrotisisme og åpenhet for erfaringer. Med andre ord, heller man mot å være:

  • Utadvendt eller innadvendt?
  • Vennlig eller kald/mistenksom?
  • Organisert/effektiv eller ustrukturert?
  • Følelsesmessig stabil eller ustabil?
  • Åpen eller lukket for nye erfaringer?

Ved første måling viste parene i førtiårene ingen sammenheng mellom likhet i personlighet og tilfredshet i forholdet. Men så skjer det noe i løpet av de neste årene. Par som scorer likt på ekstroversjon og planmessighet, er mindre fornøyde med parforholdet enn par som scorer ulikt på disse personlighetsfaktorene. Hvorfor?

Forklaringene kan være mange, studien gir ikke svar på dette. Men, skriver Shiota og Levenson, paret har helt andre utfordringer nå enn da de var yngre. Generelt sett krangler par i denne livsfasen om barneoppdragelse, økonomi og fordeling av husarbeid. Begge er kanskje i jobb, og det er mange andre oppgaver som skal løses: Hente på skole eller barnehage, lage middag, vaske klær – tiden strekker ikke til.

Hvis begge er like opptatt av å være pliktoppfyllende på jobb, eller sosiale dyr på fritiden, kan likhet plutselig bli et stort problem. Den utadvendte sosiale mannen man en gang hadde det gøy med, har blitt til en slabbedask som sniker seg unna hverdagens trivialiteter, livet hans er et annet sted, mens hun savner venner. Eller den driftige stå-på-dama oppleves plutselig som en avvisende og kald arbeidsnarkoman som stuper i seng om natten uten å ense partneren som setter sin karriere til side. Paret konkurrerer med hverandre, den ene beskylder den andre for å være egoist eller altfor lite hjemme.

Nye livsutfordringer

Studien viser at par i denne fasen av en eller annen grunn kan høste av ulikheten i personlighet. Er det for eksempel slik at partnere som scorer ulikt på ekstroversjon og planmessighet, har færre konkurrerende behov og kan utfylle hverandre bedre?

Å score likt på personlighetstrekk synes ikke lenger å være en kilde til misnøye, med mindre man er altfor like da, slik at begge kjeder seg til døde.

Men hva skjer når parene kommer i 60–70-årene? Å score likt på personlighetstrekk synes ikke lenger å være en kilde til misnøye, slik det var tidligere. Så hvordan kan man forklare dette? Det er naturlig å tenke seg at utfordringene til parforholdet forandret seg. Nå har begge kanskje pensjonert seg eller trappet ned på jobb, barna har som oftest flyttet hjemmefra. Økonomien er ofte på stell. Det krangles rett og slett mindre om praktiske ting.

Like barn leker ikke alltid best, ikke i alle faser av livet.

Ok. Hva så? Bør par i 40–50-årsalderen holde ut når lykken gjør et kraftig stup og de krangler hverandre i filler? Artikkelforfatterne har ingen klare svar på dette. Men jeg synes det er minst én viktig lærdom å hente fra studien: Mange som klager over partneren sin, tillegger dette negative, statiske personlighetstrekk. Han eller hun er egoistisk, sta, doven eller overambisiøs. Det kan selvfølgelig være sant, men det kan også være at man konkurrerer på samme banehalvdel, at konflikter oppstår fordi man er lik og ikke forskjellig.

Kan det være at det er kravene til forholdet som har endret seg, og ikke partneren man en gang i tiden valgte? Det er i alle fall verdt å vurdere tanken.

Kilde

Shiota, M. N. & Levenson, R. W. (2007). Birds of a feather don’t always fly farthest: Similarity in Big Five personality predicts more negative marital satisfaction trajectories in long-term marriages. Psychology and Aging, 22(4), 666–675. doi: 10.1037/0882-7974.22.4.666.

Redaksjonen anbefaler

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025