• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Ungdomsopprøret som forsvant

Det er ikke mulig å ha et troverdig ungdomsopprør som heies frem av foreldre, snarere vil det støte foreldre­generasjonen, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

UNGDOMSTID: Ungdomstiden byr på utfordringer – jenter slåss for kontroll over egen seksualitet, mens gutter søker risiko for å kjempe seg til ressurser og status, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Bildet er fra Skeive dager i Oslo i 2010. FOTO: Tjook / Flickr.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 28.07.14  |  Publisert: 26.07.14

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Alumnusdager ved psykologisk fakultet i Bergen. Paneldebatten handlet om ungdomsopprør. Det er jo en ære å bli invitert hjem igjen til mitt gamle lærested. Blir rent sentimental. Og ungdomsopprør er jo en svært spennende problemstilling fra et evolusjonært perspektiv.

Ungdomsalder. Det er selvsagt i stor grad en sosial konstruksjon, skapt av medieteknologiske fremskritt og av markedskrefter. Men vi trenger ikke falle for fristelsen til å tro at det betyr at ungdomstid ikke er et faktisk ekte fenomen. Tenker jeg. Men vi kommer tilbake til det.

Panelets generelle konklusjon var at ungdomsopprør ikke eksisterer. Dette ble sett på som litt leit, samtidig som man lette med lys og lykte etter tegn på ungdomsopprør som blir manifestert på andre måter enn 68-ernes opprør. Jeg konkluderte med at panelet i stor grad romantiserte ungdomsopprør. Det var slike opprør som man, nå som etablert og satt, enten så tilbake på og mintes glødende, eller opprør fra grupper man støtter ideelt. Men mange faktiske opprør mot egen posisjon og egne verdier, vil være skuffende og ubehagelige opprør, ellers er det ikke egentlig opprør. Og det er slett ikke det de satte etablerte voksne ønsker seg. For eksempel ungdommer som vil ha fri hasj eller silikonpupper eller en annen politisk regjering enn det foreldregenerasjonen innenfor akademia mener man bør ønske seg. Det er nettopp det som er opprørets natur, det er ikke mulig å ha et troverdig opprør som heies frem av foreldre, snarere vil det støte foreldregenerasjonen.

Generasjonskonflikter

Men kanskje det er mulig å skjønne generasjonskonflikt. Jeg mener at vi trenger teori for å forstå hva ungdomstid og ungdomsopprør er. Én teori er foreldre–barn-konfliktteorien til Robert Trivers. Den påpeker rett og slett at foreldre og barn er individer med til en viss grad ikke-overlappende gener, og dermed har forskjellige biologiske interesser. De har også større genetisk overlapp enn de fleste andre, noe som også predikerer nepotisme og kjærlighet og foreldreinvestering, men nå skal vi fokusere på motsetningene. Dette er teorien vi bruker når vi studerer for eksempel familiens interesse i hvilken partner du velger. Da er ikke det primært ungdomsopprør som blir fokus, heller ikke et bestemt kulturuttrykk. Fokus fra dette perspektivet er generasjonskonflikter – nærmere bestemt evolverte menneskelige universelle generasjonskonflikter.

De fleste psykologer kjenner til teori om kompetente spedbarn. De er ikke passive, men aktive agenter for eget liv og velvære, med relasjonelle behov og ferdigheter fra fødselen av. Faktisk er det slik at det finnes egne evolverte fysiologiske tilpasninger som gjør at barnet i mors liv slurper i seg mer næring enn det mors fysiologi selv tilbyr.

Ungdomstiden har, i likhet med spedbarnsalderen og småbarnsalderen, sine egne adaptive oppgaver som må løses. Samtidig har nok evolusjonspsykologien med sitt reproduktive fokus (det er differensiell reproduktiv suksess som former tilpasninger) stirret mest på voksen moden seksualitet og psyke. Men det er jo fullt mulig å ta et evolusjonært perspektiv på utviklingen, altså ontogenesen. Det var i stor grad grunnlaget til Sigmund Freud. Det var eksplisitt utgangspunktet til John Bowlby og Mary Ainsworth. Og vi har også sett på utvikling fra et evolusjonsperspektiv, der vi har sett på risikolek og hvordan angst blir redusert gjennom utviklingsløpet.

For tiden forsker vi i evolusjonsgruppen ved NTNU i samarbeid med våre venner i Brasil på utviklingen av romantiske forhold hos ungdom – når skiller man i egenskaper mellom venner og kjærester, hvilke trekk ser man etter, og hvilke funksjoner har disse trekkene, og når begynner man å få mer voksne preferanser? Du har mest sannsynlig utviklet andre preferanser enn de du hadde i ungdommen. Kjære leser, er du fortsatt ungdom, så merk deg mine ord: Det kommer en dag da han som er god i matematikk, er mer sexy enn han som steiler på mopeden!

Ungdomsundertrykkelse

Fra et evolusjonært perspektiv er dette et spennende aspekt når man vurderer atferd og trekk: Løser de spesifikke aldersrelevante oppgaver her og nå, eller bidrar de hovedsakelig med gevinster senere, altså i voksen alder? De som tar et evolusjonært utviklingsperspektiv, er ofte opptatt av at hver alder har sine adaptive oppgaver, og at det ikke bare handler om å holde seg i live til man blir voksen og reproduserer.

Om man skal forstå ungdomsopprør fra et evolusjonært, foreldre–barn-konfliktperspektiv, er det klart at det er ikke bare riktig å kalle det ungdomsopprør. Man kunne like gjerne kalt det ungdomsundertrykkelse, eller foreldregenerasjonens konservering av egen innflytelse. La oss kort se på to fenomener, ett for hvert kjønn, som er aktuelt i ungdomstiden: For jenter, kampen om innflytelsen over hennes seksualitet som ressurs. For gutter, deres økte risikoatferd for å kjempe til seg status og ressurser.

For jenter er første kjæreste oftere knyttet til sterk forelskelse og relasjonell tilknytning enn første kjæreste er for gutter, som i ung alder virker mer korttidsorientert og fysisk orientert. Samtidig viser tverrkulturelle studier at foreldre er svært opptatt av å påvirke jentas valg. Kvinners seksualitet er gjennom historien en viktig ressurs, både for dem selv, og ikke minst for menn. Tverrkulturelt har også familien hatt gevinster av å eie og forhandle jentas reproduktive ressurser. I våre studier har vi sett forskjeller mellom hva mødre og døtre ser etter hos partnere for jenta, der hun i større grad ser etter gode gener, mens mor er mer interessert i en partner som også hun selv tjener på. Datterens seksualitet voktes nok i større grad enn sønnens også i Vesten, og også i seksuelt liberale kulturer. Slik er frigjøring av jentas seksualitet ikke alltid best forstått i lys av kjønnskamp, men kanskje bedre ut fra foreldre–barn-konflikt.

Farligst å være mann

Den største prediktoren for tidlig død i Vesten i dag er det å bli født som gutt. Det er hovedsakelig på grunn av risikoatferd, som faktisk er farlig, og som fører til en kraftig økning av mortalitetsratioen, forholdstallet mellom antall døde kvinner og døde menn, i bestemte aldersgrupper. Og spesielt nå som livet generelt er så trygt i Vesten. Denne risikosøkende atferden kommer spesielt til uttrykk fra cirka 15 år og opp til 26 år. Frem til man er 15, er det nesten ingen alvorlig voldsatferd, ved 15 års alder skyter statistikken i været, men bare for gutter, og relativt sett i alle kulturer, uavhengig av voldsnivå. Det gjelder også risikoidrett, ulykker i bil, og andre former for farlig lek og konkurranse. Ikke minst har det historisk sett vært en stor grad av dødsfall blant unge menn i denne aldersgruppen. Til en viss grad ser man det også uttrykt i uheldige livsstilsvalg, i form av økt dødelighet senere i livet som konsekvens av atferd igangsatt i yngre alder. Så mot slutten av tyveårene avtar risikoatferden igjen. Denne perioden har av evolusjonspsykologene Wilson og Daly blitt kalt Young Male Syndrome, ung mann-syndromet.

Vi har også forsket på seksuell trakassering blant ungdommer. Da så vi på hvordan begge kjønn utsatte begge kjønn for trakassering. Det virker som om en grenseløs utforskning av andres interesse for korttidssex (one night stands og annen relasjonelt uforpliktende sex) og litt utilslørt signalisering av egen interesse for korttidssex predikerte både det å bli utsatt for og det å utsette andre for forskjellige former for seksuell trakassering. Det er helt klart at seksuell trakassering er uønsket atferd. Det lå også i definisjonen vi brukte. Ungdommen rapporterte uønskede handlinger mot dem selv og mot andre. Dette er absolutt ikke et forsvar for seksuell trakassering. Men vi trenger å skjønne ungdomsseksualitet bedre. Hvordan oppdager ungdom hvem som er interessert i sex? Vil forskjeller i interesse for sex for sexens skyld føre til atferd som er vanskelig å forebygge med holdninger alene? Hvilke sosiale skripter, det vil si sosiale spilleregler eller rammer, for sexatferd finnes? Voksne sliter med å skjønne dette komplekse spillet. Men det er kanskje ikke lettere for ungdom.

Romantisering av ungdoms­opprør fra etablerte voksne er kanskje litt naivt.

Vi vet nok generelt for lite om ungdomstiden og om hvilke funksjoner den har. Et funksjonelt perspektiv der man forsøker å skjønne hva slags adaptive oppgaver som ligger til ungdomstiden, kan være hjelpsomt. Og om man er interessert i intergenerasjonelle konflikter mellom ungdommen og foreldregenerasjonen, hjelper det kanskje å forstå at det er ikke mulig å gjøre opprør uten at det er et etablert statushierarki eller sosialt regelverk man kan utfordre. Derfor er romantisering av ungdomsopprør fra etablerte voksne kanskje litt naivt, og sanksjonerte opprør bare søte. Derfor er forskning på foreldres forsøk på å regulere ungdom kanskje også spennende.
Kilder

Kennair, L. E. O. & Bendixen, M. (2012). Sociosexuality as predictor of sexual harassment and coercion in female and male high school students. Evolution and Human Behavior, 33, 479–490. doi: 10.1016/j.evolhumbehav.2012.01.001.

Kruger, D. J. & Nesse, R. M. (2004). Sexual selection and the male:female mortality ratio. Evolutionary Psychology, 2, 66–77.

Trivers, R. L. (1974). Parent-offspring conflict. American Zoologist, 14, 249–264. doi: 10.1093/icb/14.1.249.

Wilson, W. & Daly, M. (1985). Competitiveness, risk taking, and violence: The Young Male Syndrome. Ethology and Sociobiology, 6, 59–73. doi: 10.1016/0162-3095(85)90041-X.

Siste saker

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor er det høyt sykefravær i hjemmetjenesten

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  11 filmer om samtaleterapi som alle psykologientusiaster burde se

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Tør du å hverdags­våge? Nasse Nøff og motet

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Allerede på 1800-tallet blåste hun liv i en ulmende debatt om psykiatriens rolle i samfunnet

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Denne artikkelen burde du lese, hvis du vil få folk rundt deg til å mykne opp

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Ikke glem å sjekke hva du husker

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  For å bryte den onde sirkelen av frykt og unngåelse, er vi nødt til å utøve mot

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Hvor kommer ordet psykologi fra?

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Halvblinde samlivsråd og ei bøn om tilgiving

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Derfor trenger vi teori

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  En vaksine mot selvbedrag

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Passer vi sammen?

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                                  Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023