• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Ungdomsopprøret som forsvant

Det er ikke mulig å ha et troverdig ungdomsopprør som heies frem av foreldre, snarere vil det støte foreldre­generasjonen, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

UNGDOMSTID: Ungdomstiden byr på utfordringer – jenter slåss for kontroll over egen seksualitet, mens gutter søker risiko for å kjempe seg til ressurser og status, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Bildet er fra Skeive dager i Oslo i 2010. FOTO: Tjook / Flickr.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 28.07.14  Publisert: 26.07.14

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Alumnusdager ved psykologisk fakultet i Bergen. Paneldebatten handlet om ungdomsopprør. Det er jo en ære å bli invitert hjem igjen til mitt gamle lærested. Blir rent sentimental. Og ungdomsopprør er jo en svært spennende problemstilling fra et evolusjonært perspektiv.

Ungdomsalder. Det er selvsagt i stor grad en sosial konstruksjon, skapt av medieteknologiske fremskritt og av markedskrefter. Men vi trenger ikke falle for fristelsen til å tro at det betyr at ungdomstid ikke er et faktisk ekte fenomen. Tenker jeg. Men vi kommer tilbake til det.

Panelets generelle konklusjon var at ungdomsopprør ikke eksisterer. Dette ble sett på som litt leit, samtidig som man lette med lys og lykte etter tegn på ungdomsopprør som blir manifestert på andre måter enn 68-ernes opprør. Jeg konkluderte med at panelet i stor grad romantiserte ungdomsopprør. Det var slike opprør som man, nå som etablert og satt, enten så tilbake på og mintes glødende, eller opprør fra grupper man støtter ideelt. Men mange faktiske opprør mot egen posisjon og egne verdier, vil være skuffende og ubehagelige opprør, ellers er det ikke egentlig opprør. Og det er slett ikke det de satte etablerte voksne ønsker seg. For eksempel ungdommer som vil ha fri hasj eller silikonpupper eller en annen politisk regjering enn det foreldregenerasjonen innenfor akademia mener man bør ønske seg. Det er nettopp det som er opprørets natur, det er ikke mulig å ha et troverdig opprør som heies frem av foreldre, snarere vil det støte foreldregenerasjonen.

Generasjonskonflikter

Men kanskje det er mulig å skjønne generasjonskonflikt. Jeg mener at vi trenger teori for å forstå hva ungdomstid og ungdomsopprør er. Én teori er foreldre–barn-konfliktteorien til Robert Trivers. Den påpeker rett og slett at foreldre og barn er individer med til en viss grad ikke-overlappende gener, og dermed har forskjellige biologiske interesser. De har også større genetisk overlapp enn de fleste andre, noe som også predikerer nepotisme og kjærlighet og foreldreinvestering, men nå skal vi fokusere på motsetningene. Dette er teorien vi bruker når vi studerer for eksempel familiens interesse i hvilken partner du velger. Da er ikke det primært ungdomsopprør som blir fokus, heller ikke et bestemt kulturuttrykk. Fokus fra dette perspektivet er generasjonskonflikter – nærmere bestemt evolverte menneskelige universelle generasjonskonflikter.

De fleste psykologer kjenner til teori om kompetente spedbarn. De er ikke passive, men aktive agenter for eget liv og velvære, med relasjonelle behov og ferdigheter fra fødselen av. Faktisk er det slik at det finnes egne evolverte fysiologiske tilpasninger som gjør at barnet i mors liv slurper i seg mer næring enn det mors fysiologi selv tilbyr.

Ungdomstiden har, i likhet med spedbarnsalderen og småbarnsalderen, sine egne adaptive oppgaver som må løses. Samtidig har nok evolusjonspsykologien med sitt reproduktive fokus (det er differensiell reproduktiv suksess som former tilpasninger) stirret mest på voksen moden seksualitet og psyke. Men det er jo fullt mulig å ta et evolusjonært perspektiv på utviklingen, altså ontogenesen. Det var i stor grad grunnlaget til Sigmund Freud. Det var eksplisitt utgangspunktet til John Bowlby og Mary Ainsworth. Og vi har også sett på utvikling fra et evolusjonsperspektiv, der vi har sett på risikolek og hvordan angst blir redusert gjennom utviklingsløpet.

For tiden forsker vi i evolusjonsgruppen ved NTNU i samarbeid med våre venner i Brasil på utviklingen av romantiske forhold hos ungdom – når skiller man i egenskaper mellom venner og kjærester, hvilke trekk ser man etter, og hvilke funksjoner har disse trekkene, og når begynner man å få mer voksne preferanser? Du har mest sannsynlig utviklet andre preferanser enn de du hadde i ungdommen. Kjære leser, er du fortsatt ungdom, så merk deg mine ord: Det kommer en dag da han som er god i matematikk, er mer sexy enn han som steiler på mopeden!

Ungdomsundertrykkelse

Fra et evolusjonært perspektiv er dette et spennende aspekt når man vurderer atferd og trekk: Løser de spesifikke aldersrelevante oppgaver her og nå, eller bidrar de hovedsakelig med gevinster senere, altså i voksen alder? De som tar et evolusjonært utviklingsperspektiv, er ofte opptatt av at hver alder har sine adaptive oppgaver, og at det ikke bare handler om å holde seg i live til man blir voksen og reproduserer.

Om man skal forstå ungdomsopprør fra et evolusjonært, foreldre–barn-konfliktperspektiv, er det klart at det er ikke bare riktig å kalle det ungdomsopprør. Man kunne like gjerne kalt det ungdomsundertrykkelse, eller foreldregenerasjonens konservering av egen innflytelse. La oss kort se på to fenomener, ett for hvert kjønn, som er aktuelt i ungdomstiden: For jenter, kampen om innflytelsen over hennes seksualitet som ressurs. For gutter, deres økte risikoatferd for å kjempe til seg status og ressurser.

For jenter er første kjæreste oftere knyttet til sterk forelskelse og relasjonell tilknytning enn første kjæreste er for gutter, som i ung alder virker mer korttidsorientert og fysisk orientert. Samtidig viser tverrkulturelle studier at foreldre er svært opptatt av å påvirke jentas valg. Kvinners seksualitet er gjennom historien en viktig ressurs, både for dem selv, og ikke minst for menn. Tverrkulturelt har også familien hatt gevinster av å eie og forhandle jentas reproduktive ressurser. I våre studier har vi sett forskjeller mellom hva mødre og døtre ser etter hos partnere for jenta, der hun i større grad ser etter gode gener, mens mor er mer interessert i en partner som også hun selv tjener på. Datterens seksualitet voktes nok i større grad enn sønnens også i Vesten, og også i seksuelt liberale kulturer. Slik er frigjøring av jentas seksualitet ikke alltid best forstått i lys av kjønnskamp, men kanskje bedre ut fra foreldre–barn-konflikt.

Farligst å være mann

Den største prediktoren for tidlig død i Vesten i dag er det å bli født som gutt. Det er hovedsakelig på grunn av risikoatferd, som faktisk er farlig, og som fører til en kraftig økning av mortalitetsratioen, forholdstallet mellom antall døde kvinner og døde menn, i bestemte aldersgrupper. Og spesielt nå som livet generelt er så trygt i Vesten. Denne risikosøkende atferden kommer spesielt til uttrykk fra cirka 15 år og opp til 26 år. Frem til man er 15, er det nesten ingen alvorlig voldsatferd, ved 15 års alder skyter statistikken i været, men bare for gutter, og relativt sett i alle kulturer, uavhengig av voldsnivå. Det gjelder også risikoidrett, ulykker i bil, og andre former for farlig lek og konkurranse. Ikke minst har det historisk sett vært en stor grad av dødsfall blant unge menn i denne aldersgruppen. Til en viss grad ser man det også uttrykt i uheldige livsstilsvalg, i form av økt dødelighet senere i livet som konsekvens av atferd igangsatt i yngre alder. Så mot slutten av tyveårene avtar risikoatferden igjen. Denne perioden har av evolusjonspsykologene Wilson og Daly blitt kalt Young Male Syndrome, ung mann-syndromet.

Vi har også forsket på seksuell trakassering blant ungdommer. Da så vi på hvordan begge kjønn utsatte begge kjønn for trakassering. Det virker som om en grenseløs utforskning av andres interesse for korttidssex (one night stands og annen relasjonelt uforpliktende sex) og litt utilslørt signalisering av egen interesse for korttidssex predikerte både det å bli utsatt for og det å utsette andre for forskjellige former for seksuell trakassering. Det er helt klart at seksuell trakassering er uønsket atferd. Det lå også i definisjonen vi brukte. Ungdommen rapporterte uønskede handlinger mot dem selv og mot andre. Dette er absolutt ikke et forsvar for seksuell trakassering. Men vi trenger å skjønne ungdomsseksualitet bedre. Hvordan oppdager ungdom hvem som er interessert i sex? Vil forskjeller i interesse for sex for sexens skyld føre til atferd som er vanskelig å forebygge med holdninger alene? Hvilke sosiale skripter, det vil si sosiale spilleregler eller rammer, for sexatferd finnes? Voksne sliter med å skjønne dette komplekse spillet. Men det er kanskje ikke lettere for ungdom.

Romantisering av ungdoms­opprør fra etablerte voksne er kanskje litt naivt.

Vi vet nok generelt for lite om ungdomstiden og om hvilke funksjoner den har. Et funksjonelt perspektiv der man forsøker å skjønne hva slags adaptive oppgaver som ligger til ungdomstiden, kan være hjelpsomt. Og om man er interessert i intergenerasjonelle konflikter mellom ungdommen og foreldregenerasjonen, hjelper det kanskje å forstå at det er ikke mulig å gjøre opprør uten at det er et etablert statushierarki eller sosialt regelverk man kan utfordre. Derfor er romantisering av ungdomsopprør fra etablerte voksne kanskje litt naivt, og sanksjonerte opprør bare søte. Derfor er forskning på foreldres forsøk på å regulere ungdom kanskje også spennende.
Kilder

Kennair, L. E. O. & Bendixen, M. (2012). Sociosexuality as predictor of sexual harassment and coercion in female and male high school students. Evolution and Human Behavior, 33, 479–490. doi: 10.1016/j.evolhumbehav.2012.01.001.

Kruger, D. J. & Nesse, R. M. (2004). Sexual selection and the male:female mortality ratio. Evolutionary Psychology, 2, 66–77.

Trivers, R. L. (1974). Parent-offspring conflict. American Zoologist, 14, 249–264. doi: 10.1093/icb/14.1.249.

Wilson, W. & Daly, M. (1985). Competitiveness, risk taking, and violence: The Young Male Syndrome. Ethology and Sociobiology, 6, 59–73. doi: 10.1016/0162-3095(85)90041-X.

Siste saker

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Vi blir forført av tal og gripande forteljingar

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Monologiske mennesker

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          Har du fokus?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          En klassisk studie av hjernen

                          • Månedens klassiker

                          Har du noen gang angret på et engangsligg?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Bobo-eksperimentet

                          • Månedens klassiker

                          Angsten er en djevelsnare!

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Finn din indre journalist

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Fire lytteteknikker som alle gode lyttere burde kjenne til

                          • HR, Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Hvor oppklarende hadde det ikke vært å lytte til et opptak av sitt eget indre liv? Et perspektiv på litteraturen

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Tenk deg en arealforsker

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Leif Edward Ottesen Kennair

                          Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021