Hjemmefordelen er en robust effekt i de fleste idretter. Statistikkene viser at hjemmelag vinner godt over 50 prosent av kampene, ikke bare i fotball, men også i basketball, baseball og ishockey. Mellom 1995 og 2005 vant hjemmelaget 58,3 prosent av kampene i norsk eliteserie, og i 1. divisjon var hjemmestatistikken enda sterkere. Hjemmefordelen er som regel mindre i kvinneidretten, men fortsatt signifikant. Hva skaper denne store fordelen?

Et interessant forslag kommer fra evolusjonspsykologien. Antropologen Diana Wiedemann setter fotballprestasjoner i sammenheng med primær territoriell atferd hos pattedyr. Hvis en fremmed nærmer seg et bjørnehi, vil bjørnebinnen bli svært aggressiv, med økte nivåer av hormoner som testosteron. Wiedemann oppdaget at de samme to effektene kunne observeres hos fotballspillere som spilte på hjemmebane. Hun fant at testosteronnivåene var vesentlig høyere hos spillerne når de spilte på hjemmebane enn når de spilte bortekamp. Forskjellen var størst hos lagets sisteskanse, målvakten.

Det er usikkert hvordan testosteron kan føre til bedre prestasjoner, men det kan påvirke kognitive prosesser som motivasjon og reaksjonstid. Wiedemanns teori passer også godt med statistikken som viser at hjemmefordelen er større for menn enn for kvinner, ettersom menn av naturlige grunner har mer testosteron enn kvinner. Dette er riktignok fortsatt en spekulativ teori, men utvilsomt et interessant forsøk på en forklaring.

Når spillere blir spurt om å forklare hjemmefordelen, blir publikumsstøtte dratt frem som den viktigste faktoren. Det viser en spørreundersøkelse gitt til tippeligaspillere i 2005. Spillere på lag med stor publikumsstøtte på hjemmebane, for eksempel Vålerenga, vurderte dette som spesielt betydningsfullt. En studie som tok for seg 5 000 engelske fotballkamper på øverste nivå, fant at for hver 10 000 publikummere økte hjemmefordelen med 0,1 mål. Det kan altså se ut som at publikum kan virke som «en tolvte spiller», og mane hjemmelaget til seier.

Lar være å blåse

Samtidig viser forskning at det er sportslig suksess som fører til økt publikumsstøtte – ikke omvendt. Publikumsstøtte er med andre ikke en god forklaring av hjemmefordelen i seg selv. I boken
Scorecasting: The hidden influences behind how sports are played and games are won gjennomgår forskeren Tobias Moskowitz og Jon Wertheim, journalist i Sports Illustrated, forskning på hjemmefordelen. De konkluderte med at iherdige hjemmesupportere, belastende reiser og fysiske baneforskjeller ikke var relevante faktorer som førte til hjemmefordel, og at det ene og alene var forskjellsbehandling fra dommernes side som førte til hjemmefordel. Dommere blir ufrivillig og ubevisst så sterkt påvirket av hjemmepublikummet at det fører til den robuste hjemmefordelen i de fleste sporter over hele verden, ifølge de to forfatterne.

Også spillere i norsk tippeliga tror at dommere lar seg påvirke, ifølge spørreundersøkelsen fra 2005. Dette er et punkt spillere og forskere enes om. Det viser seg at lydnivået fra publikum påvirker dommeravgjørelser, selv i et laboratorium. Dommere som hørte hjemmepublikumet reagere på en takling, gav oftere frispark til hjemmelaget enn når de så det samme videoklippet uten lyd. Publikumslyd førte også til en økning i målte angstnivåer, og høyere mental anstrengelse hos dommerne.

Tom Henning Øvrebø, klinisk psykolog og tidligere internasjonal toppdommer, mener denne effekten faktisk blir mindre jo høyere nivå det er på fotballen. Til Psykologisk.no sier han: «Når du er på Nou Camp eller Old Trafford med 80 000 tilskuere, så er det hele tida så mye støy at du ikke kan være sikker på om meldingene er ment mot deg. Det blir mer bakgrunnsstøy. Det er verre hvis du er på Ekeberg bane 17, da hører du hver eneste kommentar og hver melding som er retta mot deg.»

Han fremhever at dommere som andre mennesker ikke er immune mot ekstern påvirkning. «Jeg ville ikke vært menneskelig hvis jeg sa at jeg ikke lar meg påvirke. Selvfølgelig lar vi oss påvirke, men jeg har aldri bevisst valgt å ta en feilaktig avgjørelse. Det er ubevisste prosesser som eventuelt påvirker beslutninger.»

Øvrebø tror at de fleste feilaktige dommeravgjørelser er de som ikke tas. «Som dommer har jeg to valg: Jeg kan blåse – selv når det ikke skulle vært blåst. Eller jeg kan la være å blåse – selv når det skulle vært blåst. Det viser seg at dommere i usikkerhetssituasjoner har en tendens til å la være å blåse, også når det skulle vært blåst. Altså at dommere oftere tar feil ved å la være å blåse, enn at de blåser feilaktig. Trolig fordi man vil holde seg i bakgrunnen på et vis.»

Lar seg ubevisst påvirke

Øvrebø forteller at det er lite fokus på psykologi og ubevisst påvirkning i opplæring av toppdommere, og han etterlyser kognitiv trening: «Man må bli klar over disse faktorene og gi opplæring i de psykologiske mekanismene som kan virke inn. Vi kan aldri fjerne disse helt, men vi kan redusere dem. Man burde trene opp toppdommere i relevante situasjoner på virtuelt vis, og forberede dem mentalt.»

En som kan mer enn de fleste om fotballforskning, er en av redaktørene av Myths and facts about football, psykologiprofessor Patric Andersson. Han er ikke i tvil om at dommere ubevisst blir påvirket: «Det finnes interessante studier som viser at dommere faktisk påvirkes av trøyefargen til spillere,» sier han til Psykologisk.no. «Et eksperiment med videoklipp viste at dommere reagerte oftere når det var en svartkledd spiller som felte en hvitkledd, enn vice versa. Dette kan knyttes til klassiske assosiasjoner til svart som ondskapens farge, og hvitt som noe uskyldig.»

Andersson peker på flere funn som viser at dommere påvirkes av publikum. «Det viser seg at på arenaer med løpebaner, som for eksempel Bislett, gjør dommere færre feilbeslutninger, enn når de dømmer på en stadion hvor publikum er mer påtrengende.» Også spilleres aggresjonsnivå påvirkes tilsynelatende av publikum, forteller Andersson. «I kamper som spilles helt uten publikum, blir faktisk kampene snillere, med mindre farlige taklinger og liknende.»

Til tross for at han er medredaktør for den kanskje mest omfattende akademiske fotballboken noensinne, understreker Andersson at vi aldri vil forstå fotballen til det fulle. «Det er en svært dynamisk situasjon som pågår i lang tid med utallige variabler, 22 enkeltindivider med forskjellige intensjoner, en ball og en dommer. Forskning vil aldri kunne gjøre rede for mer enn en brøkdel av variansen i fotballkamper.»

Prøver å blidgjøre publikum

Også andre forskere hevder dommere i stor grad er offer for indirekte påvirkning av omgivelsene. Den fotballfrelste professoren Mathias Sutter ved Det europeiske universitetsinstituttet i Firenze har gjort omfattende undersøkelser av dommeres beslutningsprosesser. Han la merke til at hjemmelag får tildelt betydelig mer tilleggstid hvis de ligger under ved ordinær tid, enn hvis hjemmelaget leder. Sutter hevder at den eneste forklaringen når man kontrollerer for skader, bytter og mål, er at dommeren favoriserer hjemmelaget. Og i tvilsomme straffesituasjoner fikk hjemmelaget straffe i om lag åtte av ti av situasjonene, mens bortelaget fikk straffe i bare fem av ti.

Sutter er ikke i tvil om hvorfor dommeren foretrekker å dømme i favør av hjemmelaget: «Dommeren blir påvirket av publikum på to forskjellige måter,» sier han til Psykologisk.no. «For det første antyder forskningen at dommerens beslutninger påvirkes av audiovisuell persepsjon, inkludert ytringer fra publikum. For det andre tror jeg dommeren er motivert til å blidgjøre publikum. Det er sosialt lurt å ville blidgjøre de tusenvis av menneskene rundt deg. Dette er også logisk fra et evolusjonsperspektiv; ved å ikke provosere alle disse menneskene har jeg større sjanse til å komme meg hjem i live. Men nå setter jeg det veldig på spissen.»

Hjemmefordelen ser altså ut til å ha en kognitiv og en sosialpsykologisk faktor. Sutter forventer at Brasil kommer til å vinne VM, og han forventer at Brasil vil bli favorisert av dommere. «Jeg tror det kommer til å skje også i dette mesterskapet. Fordi det som regel alltid skjer, og fordi jeg tror hjemmesupporterne i Brasil kommer til å være ekstra fanatiske.»

I innledningskampen slo Brasil Kroatia 3-1. Dommeren ble kritisert verden over for å favorisere Brasil, og Kroatias trener gikk så langt til å hevde at man like gjerne kunne dele ut pokalen til Brasil umiddelbart. Da gjenstår det å se om sambafotball og dommerfavorisering sender Brasil helt til topps på hjemmebane.

Kilder

Andersson, P., Ayton, P. & Schmidt, C. (red.) (2008). Myths and facts about football. The economy and psychology of the world´s greatest sport. Newcastle upon Tyne, UK: Cambridge Scholars Publishing.

Boykoa, R. H., Boykob, A. R. & Boykoc, M. G. (2007). Referee bias contributes to home advantage in English Premiership football. Journal of Sports Sciences, 25(11), 1185–1194. doi: 10.1080/02640410601038576.

Dawson, P. & Dobson, S. (2010). The influence of social pressure and nationality on individual decisions: Evidence from the behavior of referees. Journal of Economic Psychology, 31(2), 181–191. doi: 10.1016/j.joep.2009.06.001.

Hlasny, V. & Kolaric, S. (2013). Catch me if you can: Referee-team relationships and disciplinary cautions in football. Nedlastet fra Social Science Resarch Network. doi: 10.2139/ssrn.2356305.

Jansen, R. (2005). Hjemmefordelen. Prosjektoppgave i avsluttende Master of Management ved Handelshøyskolen BI. Oslo: Forfatteren.

Moskowitz, T. J. & Wertheim, L. J. (2011). Scorecasting: The hidden influences behind how sports are played and games are won. New York, NY: Crown Archetype.

Nevill, A. M., Balmer, N. J. & Williams, A. M. (2002). The influence of crowd noise and experience upon refereeing decisions in football. Psychology of Sport and Exercise, 3, 261–272. doi: 10.1016/S1469-0292(01)00033-4.

Wiedemann, D. Barton, R. A. & Hill, R. A. (2011). Evolutionary perspectives on sport and competition. I S. C. Roberts (red.), Applied evolutionary psychology. Oxford, UK: Oxford University Press.