• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Derfor vinner Brasil fotball‑VM

Dommere lar seg påvirke av hylende fans som støtter heltene sine. Det hjelper Brasil i årets fotball-VM.

SPÅR HJEMMESEIER: Brasil kommer til å vinne fotball-VM, sier den østerrikske forskeren Mathias Sutter til Psykologisk.no. Foto: Buda Mendes / Getty Images / FIFA.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 21.06.14  |  Publisert: 21.06.14

Hjemmefordelen er en robust effekt i de fleste idretter. Statistikkene viser at hjemmelag vinner godt over 50 prosent av kampene, ikke bare i fotball, men også i basketball, baseball og ishockey. Mellom 1995 og 2005 vant hjemmelaget 58,3 prosent av kampene i norsk eliteserie, og i 1. divisjon var hjemmestatistikken enda sterkere. Hjemmefordelen er som regel mindre i kvinneidretten, men fortsatt signifikant. Hva skaper denne store fordelen?

Et interessant forslag kommer fra evolusjonspsykologien. Antropologen Diana Wiedemann setter fotballprestasjoner i sammenheng med primær territoriell atferd hos pattedyr. Hvis en fremmed nærmer seg et bjørnehi, vil bjørnebinnen bli svært aggressiv, med økte nivåer av hormoner som testosteron. Wiedemann oppdaget at de samme to effektene kunne observeres hos fotballspillere som spilte på hjemmebane. Hun fant at testosteronnivåene var vesentlig høyere hos spillerne når de spilte på hjemmebane enn når de spilte bortekamp. Forskjellen var størst hos lagets sisteskanse, målvakten.

Det er usikkert hvordan testosteron kan føre til bedre prestasjoner, men det kan påvirke kognitive prosesser som motivasjon og reaksjonstid. Wiedemanns teori passer også godt med statistikken som viser at hjemmefordelen er større for menn enn for kvinner, ettersom menn av naturlige grunner har mer testosteron enn kvinner. Dette er riktignok fortsatt en spekulativ teori, men utvilsomt et interessant forsøk på en forklaring.

Når spillere blir spurt om å forklare hjemmefordelen, blir publikumsstøtte dratt frem som den viktigste faktoren. Det viser en spørreundersøkelse gitt til tippeligaspillere i 2005. Spillere på lag med stor publikumsstøtte på hjemmebane, for eksempel Vålerenga, vurderte dette som spesielt betydningsfullt. En studie som tok for seg 5 000 engelske fotballkamper på øverste nivå, fant at for hver 10 000 publikummere økte hjemmefordelen med 0,1 mål. Det kan altså se ut som at publikum kan virke som «en tolvte spiller», og mane hjemmelaget til seier.

Lar være å blåse

Samtidig viser forskning at det er sportslig suksess som fører til økt publikumsstøtte – ikke omvendt. Publikumsstøtte er med andre ikke en god forklaring av hjemmefordelen i seg selv. I boken
Scorecasting: The hidden influences behind how sports are played and games are won gjennomgår forskeren Tobias Moskowitz og Jon Wertheim, journalist i Sports Illustrated, forskning på hjemmefordelen. De konkluderte med at iherdige hjemmesupportere, belastende reiser og fysiske baneforskjeller ikke var relevante faktorer som førte til hjemmefordel, og at det ene og alene var forskjellsbehandling fra dommernes side som førte til hjemmefordel. Dommere blir ufrivillig og ubevisst så sterkt påvirket av hjemmepublikummet at det fører til den robuste hjemmefordelen i de fleste sporter over hele verden, ifølge de to forfatterne.

Også spillere i norsk tippeliga tror at dommere lar seg påvirke, ifølge spørreundersøkelsen fra 2005. Dette er et punkt spillere og forskere enes om. Det viser seg at lydnivået fra publikum påvirker dommeravgjørelser, selv i et laboratorium. Dommere som hørte hjemmepublikumet reagere på en takling, gav oftere frispark til hjemmelaget enn når de så det samme videoklippet uten lyd. Publikumslyd førte også til en økning i målte angstnivåer, og høyere mental anstrengelse hos dommerne.

LAR SEG PÅVIRKE: Psykolog Tom Henning Øvrebø fremhever at dommere ikke er immune mot ekstern påvirkning. Foto: Pål Johan Karlsen.

LAR SEG PÅVIRKE: Dommere er ikke immune mot ekstern påvirkning, sier psykolog Tom Henning Øvrebø. Foto: Pål Johan Karlsen.

Tom Henning Øvrebø, klinisk psykolog og tidligere internasjonal toppdommer, mener denne effekten faktisk blir mindre jo høyere nivå det er på fotballen. Til Psykologisk.no sier han: «Når du er på Nou Camp eller Old Trafford med 80 000 tilskuere, så er det hele tida så mye støy at du ikke kan være sikker på om meldingene er ment mot deg. Det blir mer bakgrunnsstøy. Det er verre hvis du er på Ekeberg bane 17, da hører du hver eneste kommentar og hver melding som er retta mot deg.»

Han fremhever at dommere som andre mennesker ikke er immune mot ekstern påvirkning. «Jeg ville ikke vært menneskelig hvis jeg sa at jeg ikke lar meg påvirke. Selvfølgelig lar vi oss påvirke, men jeg har aldri bevisst valgt å ta en feilaktig avgjørelse. Det er ubevisste prosesser som eventuelt påvirker beslutninger.»

Øvrebø tror at de fleste feilaktige dommeravgjørelser er de som ikke tas. «Som dommer har jeg to valg: Jeg kan blåse – selv når det ikke skulle vært blåst. Eller jeg kan la være å blåse – selv når det skulle vært blåst. Det viser seg at dommere i usikkerhetssituasjoner har en tendens til å la være å blåse, også når det skulle vært blåst. Altså at dommere oftere tar feil ved å la være å blåse, enn at de blåser feilaktig. Trolig fordi man vil holde seg i bakgrunnen på et vis.»

Lar seg ubevisst påvirke

Øvrebø forteller at det er lite fokus på psykologi og ubevisst påvirkning i opplæring av toppdommere, og han etterlyser kognitiv trening: «Man må bli klar over disse faktorene og gi opplæring i de psykologiske mekanismene som kan virke inn. Vi kan aldri fjerne disse helt, men vi kan redusere dem. Man burde trene opp toppdommere i relevante situasjoner på virtuelt vis, og forberede dem mentalt.»

KOMPLISERT IDRETT: Økonomiprofessor Patric Andersson understreker at vi aldri vil forstå fotballen til det fulle.

KOMPLISERT IDRETT: Vi vil aldri forstå fotballen til det fulle, sier Patric Andersson, professor ved Handelshøyskolen i Stockholm.

En som kan mer enn de fleste om fotballforskning, er en av redaktørene av Myths and facts about football, psykologiprofessor Patric Andersson. Han er ikke i tvil om at dommere ubevisst blir påvirket: «Det finnes interessante studier som viser at dommere faktisk påvirkes av trøyefargen til spillere,» sier han til Psykologisk.no. «Et eksperiment med videoklipp viste at dommere reagerte oftere når det var en svartkledd spiller som felte en hvitkledd, enn vice versa. Dette kan knyttes til klassiske assosiasjoner til svart som ondskapens farge, og hvitt som noe uskyldig.»

Andersson peker på flere funn som viser at dommere påvirkes av publikum. «Det viser seg at på arenaer med løpebaner, som for eksempel Bislett, gjør dommere færre feilbeslutninger, enn når de dømmer på en stadion hvor publikum er mer påtrengende.» Også spilleres aggresjonsnivå påvirkes tilsynelatende av publikum, forteller Andersson. «I kamper som spilles helt uten publikum, blir faktisk kampene snillere, med mindre farlige taklinger og liknende.»

Til tross for at han er medredaktør for den kanskje mest omfattende akademiske fotballboken noensinne, understreker Andersson at vi aldri vil forstå fotballen til det fulle. «Det er en svært dynamisk situasjon som pågår i lang tid med utallige variabler, 22 enkeltindivider med forskjellige intensjoner, en ball og en dommer. Forskning vil aldri kunne gjøre rede for mer enn en brøkdel av variansen i fotballkamper.»

Prøver å blidgjøre publikum

Også andre forskere hevder dommere i stor grad er offer for indirekte påvirkning av omgivelsene. Den fotballfrelste professoren Mathias Sutter ved Det europeiske universitetsinstituttet i Firenze har gjort omfattende undersøkelser av dommeres beslutningsprosesser. Han la merke til at hjemmelag får tildelt betydelig mer tilleggstid hvis de ligger under ved ordinær tid, enn hvis hjemmelaget leder. Sutter hevder at den eneste forklaringen når man kontrollerer for skader, bytter og mål, er at dommeren favoriserer hjemmelaget. Og i tvilsomme straffesituasjoner fikk hjemmelaget straffe i om lag åtte av ti av situasjonene, mens bortelaget fikk straffe i bare fem av ti.

FAVORISERER: Dommeren favoriserer hjemmelaget, sier forskeren Mathias Sutter. Foto: Det europeiske universitetsinstituttet.

FAVORISERER: Dommeren favoriserer hjemmelaget, sier forskeren Mathias Sutter. Foto: Det europeiske universitetsinstituttet.

Sutter er ikke i tvil om hvorfor dommeren foretrekker å dømme i favør av hjemmelaget: «Dommeren blir påvirket av publikum på to forskjellige måter,» sier han til Psykologisk.no. «For det første antyder forskningen at dommerens beslutninger påvirkes av audiovisuell persepsjon, inkludert ytringer fra publikum. For det andre tror jeg dommeren er motivert til å blidgjøre publikum. Det er sosialt lurt å ville blidgjøre de tusenvis av menneskene rundt deg. Dette er også logisk fra et evolusjonsperspektiv; ved å ikke provosere alle disse menneskene har jeg større sjanse til å komme meg hjem i live. Men nå setter jeg det veldig på spissen.»

Hjemmefordelen ser altså ut til å ha en kognitiv og en sosialpsykologisk faktor. Sutter forventer at Brasil kommer til å vinne VM, og han forventer at Brasil vil bli favorisert av dommere. «Jeg tror det kommer til å skje også i dette mesterskapet. Fordi det som regel alltid skjer, og fordi jeg tror hjemmesupporterne i Brasil kommer til å være ekstra fanatiske.»

I innledningskampen slo Brasil Kroatia 3-1. Dommeren ble kritisert verden over for å favorisere Brasil, og Kroatias trener gikk så langt til å hevde at man like gjerne kunne dele ut pokalen til Brasil umiddelbart. Da gjenstår det å se om sambafotball og dommerfavorisering sender Brasil helt til topps på hjemmebane.

Kilder

Andersson, P., Ayton, P. & Schmidt, C. (red.) (2008). Myths and facts about football. The economy and psychology of the world´s greatest sport. Newcastle upon Tyne, UK: Cambridge Scholars Publishing.

Boykoa, R. H., Boykob, A. R. & Boykoc, M. G. (2007). Referee bias contributes to home advantage in English Premiership football. Journal of Sports Sciences, 25(11), 1185–1194. doi: 10.1080/02640410601038576.

Dawson, P. & Dobson, S. (2010). The influence of social pressure and nationality on individual decisions: Evidence from the behavior of referees. Journal of Economic Psychology, 31(2), 181–191. doi: 10.1016/j.joep.2009.06.001.

Hlasny, V. & Kolaric, S. (2013). Catch me if you can: Referee-team relationships and disciplinary cautions in football. Nedlastet fra Social Science Resarch Network. doi: 10.2139/ssrn.2356305.

Jansen, R. (2005). Hjemmefordelen. Prosjektoppgave i avsluttende Master of Management ved Handelshøyskolen BI. Oslo: Forfatteren.

Moskowitz, T. J. & Wertheim, L. J. (2011). Scorecasting: The hidden influences behind how sports are played and games are won. New York, NY: Crown Archetype.

Nevill, A. M., Balmer, N. J. & Williams, A. M. (2002). The influence of crowd noise and experience upon refereeing decisions in football. Psychology of Sport and Exercise, 3, 261–272. doi: 10.1016/S1469-0292(01)00033-4.

Wiedemann, D. Barton, R. A. & Hill, R. A. (2011). Evolutionary perspectives on sport and competition. I S. C. Roberts (red.), Applied evolutionary psychology. Oxford, UK: Oxford University Press.

Redaksjonen anbefaler

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

At psykologer står opp mot urett, er ikke et tegn på selektive verdier

  • Ytringer

Vil du forstå deg selv bedre? Start med å finne «din indre journalist»

  • Nyheter, Pluss

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025