Tvil er dyrt for entreprenører

Er entreprenører spesielle personer? Og er utdanning alltid bra for business? Dette er to spørsmål vi selv har undersøkt i en fersk studie. Å tenke mye på entreprenørskap så faktisk ut til å redusere sannsynligheten for at man starter bedrifter heller enn å øke den – med mindre man allerede er sterkt knyttet til praksis.

I forretningslivet har verdien av utdanning vært omdiskutert siden de første handelshøyskolene ble opprettet i USA på slutten av 1800-tallet. Spørsmålet er ikke bare en kuriositet for næringslivet, men et viktig psykologisk spørsmål som forskningen burde tatt mer på alvor. Betydningen av utdanning kan trekkes i tvil på minst to ulike grunnlag: Én grunn er de skuffende resultatene som ofte oppstår selv om man ansetter ledere med vitnesbyrd fra gode skoler (begrepet ledelse oppsto for å vise hva ledere skal bidra med utover ren fagkunnskap). Den andre grunnen er den uforklarlige suksessen til berømte skolevegrere. Alle tidsepoker og samfunn har sine. I USA har Steve Jobs og Bill Gates vært to sånne eksempler.

Vitenskapelig skolerte vil innvende at problemet er mer komplisert: Mange med utdanning har lyktes, det er ofte bedre å velge en person med utdanning enn en uten, og det er mulig å hevde at historiene om skoletaperne som lykkes, er tilfeldige historier. Så enkelt er det likevel ikke: Utdanning er riktignok verdifullt i dagens samfunn, men kan også være en risiko – man risikerer å bli for opptatt av kognitive modeller som fortrenger praktisk atferd. For å sitere den gamle management-guruen Peter Drucker: «Resultater i forretningslivet oppnås gjennom å utnytte muligheter, ikke ved å løse problemer.» Men å løse problemer er nettopp det man blir belønnet for å lære på skolen.

Automatisert mønstergjenkjenning

I jakten på god teori om forskjellen mellom tanke og handling, kom vi over begrepet «mindset» (tankemønster eller innstilling) og tysk handlingsteori. Peter Gollwitzer og medarbeiderne hans har undersøkt sammenhengen mellom tanke og handling og vist at den er altfor enkelt beskrevet i mange psykologiske teorier. Ta et enkeltstående fenomen som for eksempel intensjoner. I henhold til den såkalte «Theory of planned behavior» burde intensjonen om å gjøre noe være den viktigste årsaken til at folk gjør noe. Gollwitzer og Sheeran viser at dette bare stemmer for folk som har sett seg selv gjøre dette før. Intensjoner har bare forklaringsverdi hvis personer har tidligere erfaring med slike handlinger. Hvis man kontrollerer for tidligere handlinger, har intensjoner liten eller ingen forklaringsverdi.

De fleste av oss vet dette spontant. De fleste nyttårsforsetter følges ikke opp. Kostholdsråd, treningsplaner, forsøket på å ta seg sammen foran eksamener – det er ingen garanti for at intensjoner følges opp av handling. For å sette dette litt på spissen: Hvem tenker mest på å slutte å røyke? Svaret er selvsagt storrøykere.

Gollwitzer og medarbeidere har forklart dette med to typer begreper. Det første er automatisert mønstergjenkjenning, kalt «mindsets». Det andre er å skille mellom elaborerende og implementerende typer mindsets. Her følger en kort forklaring av begge deler, før vi presenterer undersøkelsen vår.

Ordet «mindset» går tilbake til tysk eksperimentalpsykologi for hundre år siden. Oswald Külpe (Humphrey, 1951) og medarbeidere oppdaget at hvis forsøkspersoner i laboratorier øver seg og forbereder seg på en oppgave, går reaksjonstiden ned. Külpe kalte det «Einstellung» eller på engelsk «set» fordi man var «satt» eller forhåndsinnstilt på en oppgave. Det mest interessante var at med øvelse forsvant oppgaven ut av forsøkspersonenes bevissthet. De ble stadig dyktigere til å oppdage det de lette etter, men var seg stadig mindre bevisst at de instruerte seg selv. I tillegg så de ut til å neglisjere andre aspekter ved situasjonen enn det som var sentralt for oppgaven – de ble ensporet. Man kan si at de stadig og uten å tenke over det fant anledninger til å utføre oppgaver som var gjort før. Mindsets er automatisert mønstergjenkjenning uten ledsagende bevisste instruksjoner.

Senere har såkalt «kontrollteori» vist at hjernens beslutningsprosesser kan deles i to faser, elaborerende og implementerende. I elaborerende faser tar vi inn informasjon og veier ulik informasjon mot hverandre, som når vi tenker på å kjøpe ny bil. Tilstanden er preget av et åpent sinn – og tvil. Tvilen er helt nødvendig for at ny informasjon skal kunne påvirke beslutninger. Men samtidig kan tvilen gi opphav til en evig ny runddans av vegring, utsettelser og tvil hvis beslutningen uteblir. Dette kalles «elaborerende» mindset. Når beslutninger først er fattet, går folk inn i en lukket tankeform. Ny informasjon tolkes som støtte til beslutningen, og man opplever seg både som fornøyd med valget og uinteressert i ny informasjon. Dette kalles «implementerende mindset».

For å teste ut Gollwitzers tanker i praktisk organisasjonspsykologi utviklet vi et spørreskjema som måler elaborerende og implementerende mindsets i entreprenørskap. Tanker om å grunnlegge en ny bedrift viser seg systematisk forskjellige ut fra egenskaper som elaborerende eller implementerende. Hypotesen vår var at folk som har en overvekt av «elaborerende» mindsets, holder seg på tankestadiet. Jo mer de tenker, desto mer tenker de. Folk som har «implementerende» mindsets, derimot, er mer orientert mot handling og produserer mindre kognisjon.

Utdanning burde stimulere kognisjon mer enn handling. Studenter tilbringer tiden sin på foredrag og må prioritere lesing, oppgaveskriving og eksamener foran praktisk entreprenørskap. De får kanskje mye å tenke på, men det er mulig at dette stimulerer elaborerende mindsets og øker tvil, heller enn å skape besluttsom handling.

Å kunne er best

For å undersøke dette delte vi ut spørreskjemaet til 242 studenter på to norske handelshøyskoler, og registrerte samtidig hvor mange firmaer hver respondent hadde grunnlagt. Igjen fant vi en klar forskjell i faktorstrukturen på de to spørsmålene. I samsvar med kontrollteori viste resultatene at elaborerende og implementerende mindsets var positivt og signifikant korrelert med hverandre og med grunnleggelsen av bedrifter. Men effekten av elaborerende mindsets var mediert (r = –0,02) av implementerende mindsets (r = 0,32).

Virkelig interessant var imidlertid interaksjonseffekten av mindsets på entrepenørskap. Høy grad av elaborerende entreprenørskapstanker var nemlig forbundet med lavere grad av faktisk entreprenørskapsatferd. Høy grad av elaborerende mindsets så bare ut til å fungere bra for folk som også hadde svært høy grad av implementerende mindsets, det vil si for folk med beina trygt plantet i praksis. For folk uten denne praksisforankringen var lavere grad av entreprenørskapstanker forbundet med flere grunnlagte bedrifter. Med «praksis» mener vi folk som har engasjert seg i handlinger som faktisk fører til forretningsdrift av noe slag. Vi vet ikke sikkert ennå, men tror at engasjering av kroppen (muskelbruk og emosjonelle reaksjoner under risiko) bidrar til å «flytte» mindsets fra elaborerende til implementerende.

Disse funnene har interessante implikasjoner. Det er i seg selv artig å se at forholdet mellom elaborerende og implementerende mindsets lar seg oppdage og bruke i arbeid med folk som studerer entreprenørskap. Men først og fremst understreker dette Ludwig van Beethovens gamle sannhet om at «Viten er bra, men å kunne er bedre.» Utdanning er viktig, men å gå rundt og tenke hardt på utfordringer øker ikke nødvendigvis sjansen for handling. I opplæring av fag som involverer handling og innsats, tilsier dette at man bør være vel så opptatt av å skape implementerende som elaborerende mindsets. Tradisjonell opplæring og kvalitetssikring av høyskolefag kan meget godt tenkes å gi lite automatisering av praktisk handling, og faktisk virke mot sin hensikt ved å skape for mye tvil og sirkulær kognisjon.

Funnene våre har selvsagt også klare begrensninger: For det første kjenner vi ikke realitetene til de planene som studentene ville sette ut i praksis. Det er noen ganger på sin plass med berettiget tvil og selvrefleksjon. Og for det andre var dette en tverrsnittsstudie. Vi vet jo ikke om de elaborerende mindsetene ble laget av utdanningen, eller om dette var tilfeldige variasjoner blant folk med og uten erfaring fra entreprenørskap. Bare mer kostbare longitudinelle studier vil kunne avdekke dette. Men tør skolene være med på slik forskning?

Kilder

Mathisen, J.-E. & Arnulf, J. K. (2013). Competing mindsets in entrepreneurship: The cost of doubt. International Journal of Management Education, 11, 132-141. doi: 10.1016/j.ijme.2013.03.003.

Ajzen, I. (1991). The theory of planned behaviour. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 50, 179–211.

Gollwitzer, P. M. & Sheeran, P. (2006). Implementation intentions and goal achievement: A meta-analysis of effects and processes. Advances in Experimental Social Psychology, 38, 69–119. doi: 10.1016/S0065-2601(06)38002-1.

Humphrey, G. (1951). Thinking – an introduction to its experimental psychology. London, UK: Methuen.