• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Flink pike

«Jeg er en kontrollfrik», sa hun. Hun var sliten fordi hun «alltid skulle ha kontroll.»

UTSLITT KLIENT: – Kvinnen i stolen foran meg er en av dem som står på, krummer nakken og ikke gir seg, selv om hun er (døds)sliten, skriver psykolog Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Aurora Nordnes.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 18.10.18  |  Publisert: 18.01.14

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

Den halvstuderte antropologen i meg ropte «Stopp! Ikke ta denne kulturelle klisjeen for god fisk», så jeg bestemte meg for å utfordre årsaksforklaringen hennes, selv om jeg har lært at klienters selvforståelse er av avgjørende betydning. Var hun virkelig en kontrollfrik?

«Vel, snill og flink pike, da», sa hun. «Jeg vil gjøre alle til lags.»

Nok en kulturell klisjé, med en klar undertekst: Det er ikke bra å være snill og flink, i alle fall ikke hvis du er jente. Du er selvutslettende, strekker deg for langt, klarer ikke å sette grenser, er altfor opptatt av bekreftelse. Med andre ord: Det er noe galt med deg. Hvor kommer denne kulturelle forestillingen fra? For er det ikke slik at verden ville blitt et merkbart bedre sted hvis det fantes flere snille gutter og jenter, kvinner og menn? Og når ble det suspekt å være flink? Hvem sa det?

Men tilbake til kvinnen i stolen foran meg. Hun er en av dem som står på, krummer nakken, og gir seg ikke, selv om hun er (døds)sliten. Nå har minstemann meslinger, men tro ikke at hun avlyser venninnekvelden selv om hun har sovet lite i flere netter. Ha! Det skulle tatt seg ut! Mulig hun dropper den hjemmelagde kaken, men… Hun er i full jobb, for ikke å snakke om vervet som tillitsvalgt som hadde vært greit nok hadde det ikke vært for den gretne gubben som ringer og skjeller henne ut i hytt og pine. Men hvis hun bare klarer å nå igjennom til ham, forklare plageånden at alle må henge med på endringer i arbeidslivet, vil han nok roe seg ned. Hittil har hun ikke lyktes i prosjektet, for fyren fortsetter trakasseringen. Men hun gir seg ikke. Hun vil nok nå fram til ham, det gjelder bare å stå på, ikke gi seg.

«Vil du beskrive deg som en utholdende person?» spør jeg. Ja, absolutt, bekrefter hun. Hun har en rekke eksempler på dette. Hun er typen som setter seg mål og når dem.

Utholdenhetsstyrke

Hva kjennetegner et menneske som er utholdende? I de amerikanske psykologene Cristopher Peterson og Martin Seligmans bok Charachter strenghts and virtues illustreres denne karakterstyrken gjennom et miniportrett av John D. Rockefeller. Sommeren 1844 tråkker den 16 år gamle gutten rundt i Clevelands gater på jakt etter en jobb. Det er sommer, det er varmt, og han blir ganske svett når han trasker gatelangs i dress og slips. Unge Rockefeller møter det ene avslaget etter det andre. Han holder på i flere uker, og til slutt har han krysset av alle firmaene som sto på listen hans. Alle har svart nei, de har ingen jobb til ham. Hva gjør han? Han starter på nytt – og banker på nytt på dørene til de samme firmaene. Det er sikkert unødvendig å tilføye at han fikk jobb.

Karakterstyrker. Hva slags assosiasjoner får du når du hører det ordet? Støv? Byster av greske filosofer? Noe kjedelig, pietistisk eller moralsk? Alle terapeuter snevrer vi inn fokuset når vi har samtaler med klienter. Spørsmålet er snarere hva vi velger å fokusere på. Og nå har jeg gjort en interessant og svært nyttig oppdagelse. Når jeg møter en klient, tenker jeg følgende: Hva er dine karakterstyrker, tro? Etter hvert, mens samtalene skrider fram, gjetter jeg først inni meg og så høyt. Søkingen etter karakterstyrker gir et nytt, friskt utkikkspunkt og er et nyttig klinisk verktøy. Det er nemlig morsomt å gå på skattejakt. Av og til kan skatten ligge godt skjult, og til og med kle seg ut som adferd som er irriterende, merkelig eller tilsynelatende destruktiv. Som å bli utslitt av sin egen utholdenhetsstyrke.

Et spørreskjema

Jeg har ofte tenkt at det er synd at jeg ikke kjente til positiv psykologi da jeg arbeidet på Psykososialt senter for flyktninger, som er nedlagt for mange år siden. Det er nemlig en del ting jeg ville gjort annerledes. De aller fleste flyktningene hadde svært traumatiske krigserfaringer bak seg, og mange hadde opplevd tortur.

La meg gjøre en ting klart med en gang. Jeg ville ikke forsøkt å få en eneste av dem til å «tenke positivt». Tenk-positivt-bevegelsen er ikke det samme som positiv psykologi, selv om det tydeligvis er en del som mener det, skal jeg tro den hissige debatten det siste året. Positiv psykologi fokuserer på tre relaterte temaer: Studiet av subjektivt positive opplevelser, studiet av positive individuelle trekk (dyder og karakterstyrker), og studiet av institusjoner som legger til rette for positive erfaringer og positive trekk.

Jeg ville heller ikke spurt hvordan flyktningene kunne anvende sine traumatiske erfaringer på en meningsfull måte, selv om mange faktisk gjør nettopp dette senere i livet. Jeg håper og tror at jeg den gang understreket motet deres og andre styrker. Men i dag ville jeg hatt et vokabular og en langt bredere vifte av karakterstyrker å velge fra når jeg møtte den torturerte mannen fra Irak eller kvinner fra Somalia som hadde mistet flere barn. Hva slags karakterstyrker hadde jeg da sett? Mot? Spiritualitet? Ærlighet og integritet? Rettferdighet? Lederskap? Det kunne blitt en fin samtale. Hvordan hadde de brukt disse i hjemlandet? Brukte de dem her, i en ny kontekst, eller underbrukte de dem i eksil?

Da Peterson og Seligman satte seg fore å skape en vitenskap om menneskelige karakterstyrker, ønsket de å «ta tilbake studiet av karakter og dyder som legitime emner for psykologisk forskning og en opplyst samfunnsdiskurs». Problemet var at det ikke fantes en vitenskapelig klassifikasjon av karakterstyrker. Og kunne man anta at de var relevante i tid og rom? Hva mente de gamle grekerne eller Buddha? Og hva mener man på den andre siden av kloden? Forskerteamet til Peterson og Seligman gikk bredt ut. Gjennom mange kilder, blant annet nærlesing av filosofiske tekster, skrifter fra de store verdensreligionene og verdenslitteraturen, utkrystalliserte det seg seks dyder. De kalte dem «The High Six». Mot. Rettferdighet. Medmenneskelighet. Visdom. Måtehold. Transendens. Og hevdet videre at dydene kommer til uttrykk gjennom 24 karakterstyrker som kan måles med et spørreskjema.

Verdisystemer

Det diskuteres om hvorvidt karakterstyrkene faller pent og pyntelig innenfor hver dyd. Men det er ikke poenget mitt. Slik jeg erfarer det i møte med klienter, oppleves karakterstyrkene som fenomenologiske. Folk kjenner seg igjen i karakterstyrkene sine. Klienter nikker, og sier at «dette er meg i et nøtteskall». Styrkene er nær knyttet til verdisystemet deres, de kjennes naturlige ut, og de har mange eksempler på hvordan de brukte styrkene sine da var barn og ungdommer. De beskriver en følelse av mening og tilfredshet når de bruker dem. De blir stolte og lytter nøye når jeg forteller mer om hva forskningen fra positiv psykologi sier om mennesker som besitter nettopp deres fem hovedstyrker eller «signaturstyrker». Jo, de kjenner seg igjen, og vi begynner å kartlegge når og hvor de bruker styrkene – på jobb, hjemme, på fritiden. De kan titt og ofte også komme på tilfeller der de overbruker og underbruker styrkene – en som scorer høyt på rettferdighet, blir plutselig ganske urettferdig, eller en som scorer høyt på ærlighet, blir forelsket og ser bort fra alle varselslys som blinker når den utkårete viser seg å være ubehagelig kontrollerende.

Det er ikke bra å være snill og flink, i alle fall ikke hvis du er jente.

Kvinnen på stolen foran meg synes hun overbruker utholdenheten sin. En som scorer høyt på dette karaktertrekket, har en utfordring: Når skal man gi opp, og når skal man stå på tross motgang? Hva er det det verdt å bruke krefter på? «Utholdenheten din er en fantastisk styrke», sa jeg. «Du har evnen til å ha et mål for øye over lang tid. Du gir ikke opp, men trosser motgang. Så du skal ikke slutte å bruke den. Men sett at det er slik at du overbruker den og sliter deg ut, at du har prosjekter som du ikke kan nå fram med, som for eksempel å kommunisere fornuftig med den gretne gubben… Kan du komme på en karakterstyrke som du kan bruke for å balansere utholdenheten din?»

Så skjedde det jeg liker best med denne tilnærmingen. Jeg kunne ikke forutsett svaret, det var ingen kulturell klisje. Hun så på meg, tenkte seg om en liten stund, nikket og sa ett ord: «Ærlighet.»

Kilder

Peterson, C. & Seligman, M. (2004). Character strengths and virtues. A handbook and classification. New York, USA: Oxford University Press.

VIA Institute on Character (2011). The VIA Inventory of Strengths. https://www.viacharacter.org.

Siste saker

Da psykologien kom til Norge

  • Pluss, Ukas klassiker

Mistet legeautorisasjonen: – Vil med garanti føre til mer depresjon, rus og illegale hormoner

  • Nyheter, Pluss

Frustrert sykepleier: – Jobber for å leve, lever ikke for å jobbe

  • Nyheter, Pluss

Helse- og omsorgsministeren: – Det vil bli færre ansatte

  • Nyheter, Pluss

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

  • Bokutdrag, Nyheter

Unge samer opplever trakassering og hets. Bunner fordommene i uvitenhet?

  • Nyheter, Pluss

Narsissismens ABC

  • Nyheter, Ytringer

Psykologforeningen: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem

  • Nyheter, Pluss

Foreslår å kutte behandlinger uten «god nok» dokumentert effekt

  • Nyheter, Pluss

Hva er «den magiske sko-illusjonen»? Og hvorfor fungerer den annerledes for personer med spiseforstyrrelser?

  • Nyheter, Pluss

Studenter som opplever mening i livet, drikker mindre

  • Nyheter, Pluss

Julianne kjemper for mødrene: – Våre behov blir redusert til fordel for grønne tall i budsjettet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

        Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

          Sinte voksne barn

            Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

              Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                  – Psykisk vold dreper kjærlighet

                    Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Den som sviker partneren, må forstå to ting

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Hvor kommer ordet psykologi fra?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hurra for god nok lytting

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Flyr du også litt for nærme solen?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Vil du holde det du lover?

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      «Ikke vær så kritisk ‘a!»

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Det gode blikket er en kur for usynlighet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Ti dager i et galehus – i 1887

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Pavlovs hunder: En banebrytende teori om læring – basert på spytt

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Bondeanger

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Kirsti MacDonald Jareg

                                      Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023