• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Det brenner! Et oppgjør med systematisk svikt og avvik i LFB og Bufdir

«Vår tillit til Bufdir er ikke-eksisterende nå. Derfor har vi sagt nei til forespørselen om å snakke med dem. Vi er slitne av å kjempe mot et system som ikke overholder sine egne prosedyrer og regler», skriver fem anonyme varslere i Landsforeningen i barnevernsbarn (LFB).

KREVER STRAKSTILTAK: «LFB oppleves utrygt, useriøst, kaotisk. Hvor mange ganger kan vi la det brenne, før vi setter inn forebyggende tiltak? Det brant i Forandringsfabrikken, det brenner i LFB – og Bufdir varmer seg på flammene», skriver bidragsyterne. Foto: Jonas Sundquist.

«Sofie», «Emma», «William», «Eirik» & «Cathrine»

Sist oppdatert: 27.08.25  |  Publisert: 27.08.25

Forfatterinfo

«Sofie»

«Sofie» er medlem av Landsforeningen for barnevernsbarn. Navnet er et pseudonym.

«Emma»

«Emma» er medlem av Landsforeningen for barnevernsbarn. Navnet er et pseudonym.

«William»

«William» er medlem av Landsforeningen for barnevernsbarn. Navnet er et pseudonym.

«Eirik»

«Eirik» er medlem av Landsforeningen for barnevernsbarn. Navnet er et pseudonym.

«Cathrine»

«Cathrine» er medlem av Landsforeningen for barnevernsbarn. Navnet er et pseudonym.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger. Psykologisk.no kjenner forfatternes identitet.

Her kan du lese tilsvaret fra Sandrina Sandell, styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Vi fem som skriver dette innlegget, er blant de som signerte varselet som omhandler Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB).

Vi er alle medlemmer og savner muligheter for å ytre våre meninger som gjelder organisasjonen, vi savner etterspørsel av erfaring, vi savner erfaringskonsulent-oppdrag. Alt dette har styret og administrasjonen gjentatte ganger sagt at det er planer for, men hvor blir det egentlig av alle disse planene? Forblir de i skisseblokken?

Flere medlemmer har ytret at de er skeptiske til hvordan LFB ville håndtere dette varselet, vi er flere som valgte å være anonyme i frykt for å få konsekvenser ved å ytre vår bekymring og frustrasjon om organisasjonen.

Vi meldte inn varselet i håp om en endring, vi ønsket å forbedre organisasjonen. Nå tviler vi på at Bufdir vil klare å gjennomføre en helhetlig og habil granskning av LFB.

Bufdir har nå brukt over ni uker på å kontakte varslerne for et møte, etter initiativ fra en av varslerne.

I 2022 ble det gjennomført en ekstern undersøkelse av Forandringsfabrikken. Dette skjedde fordi det kom frem påstander om dårlig arbeidsmiljø og manglende troverdighet rundt det ungdommene delte av sin erfaring.

Bufdir har gjennomført slike undersøkelser før, de har undersøkt flere organisasjoner, men for oss virker de ikke kompetente, de er ikke troverdige.

LFB var en friplass

Den 22. juli skriver styret skriver på LFBs nettside: «Felles mål for alle etter løsrivelsen har vært, og er, å gjøre nye LFB til en mer robust, trygg og tydelig organisasjon – med klare roller, bedre rutiner og styrket fellesskap.»

Sånn har det ikke vært de siste to årene. Mai 2023 – LFB hadde sitt årlige landsmøte: Et av forslagene som skulle voteres over, var om LFB skulle løsrive seg, eller forbli en del av Voksne for Barn.

LFB ble stiftet i 1997, organisasjonen var underlagt Voksne for Barn. 28. mai 2023 bestemte landsmøtet at LFB skulle bli en selvstendig organisasjon. Samme dag ble det valgt et interimsstyre som skulle overse driften av LFB. Dette ble en ny start for organisasjonen, og flere av medlemmene var spent på hvordan det «nye LFB» ville bli. Vi var spent. Nå er vi skuffet.

Vi ønsket å bidra til en endring av barnevernet. Dette er felles for nesten alle medlemmene. Vi har kjent på kroppen hvordan systemet er, vi vet hvordan man forholder seg til saksbehandlere. Flere av oss har blitt sviktet av systemet. Den systematiske svikten av Bufdir føles for oss som enda et avvik.

Mange av medlemmene er voksne, og flere ble voksne for fort. LFB var en friplass, et sted man kunne møte andre unge mennesker i lignende situasjon.

LFB var fellesskapet vi og flere trengte. Vi snakket om systemsvikt der, hvordan vi manglet tiltro til systemet som var laget for å hjelpe. Ironisk nok så er dette et problem vi nå møter på igjen, årevis senere. Men ikke fra barneverntjenesten denne gangen, denne gangen er det Bufdir.

LFB preges av ustabilitet

LFB oppleves utrygt, useriøst, kaotisk. Medlemsaktivitetene blir mindre planlagt, mer tatt på sparket, mer uryddig å forholde seg til. Aktivitetene som vi og flere gledet oss til, høydepunktet med sommer og jul, er ikke lenger lystbetont. Negative erfaringer preger det som skulle vært koselige minner.

Ledelsen i LFB er i våre øyne, rotete. Det har vært styreledere som har gått av på dagen, generalsekretærer som slutter fortløpende, styremedlemmer som trekker seg fra vervet sitt – for så å stille til valg igjen ved neste landsmøte.

Landsmøte avholdes årlig, dette er nå primært det eneste stedet hvor medlemmene direkte får bidra til avgjørelser som omhandler organisasjonen. Tidligere var det oftere aktiviteter rettet direkte mot brukermedvirkning.

Som erfaringskonsulenter jobbet flere av oss etter politisk plattform da vi var på oppdrag. Jobben som erfaringskonsulent var å dele hva medlemmene i organisasjonen mente. Nå er det utydelig for oss hva som menes av medlemmene og styret, da vår mening er at politisk plattform oppdateres etter hva styret og ledelsen mener.

Vi signerte varselet anonymt fordi vi var redd for konsekvensene. Vi er spesielt bekymret for hvordan det ville vært for oss som LFB-medlemmer hvis vi stod frem med navn – ville vi få delta på aktiviteter? Ville vi fått oppdrag? Hvordan ville aktivitetene vært – ubehagelige? Ville vi turt å delta?

Håndteringen virker ikke seriøs

Etter å ha sett hvordan styret har svart på varselet, så er vi skeptisk til om de vil klare å svare fra et profesjonelt ståsted. Spesielt etter å ha sett det som ser ut som personlige meninger, blir delt på de sosiale mediene til LFB.

Fredag kveld – samme dag som det kom to nye LFB-oppslag i Psykologisk.no – kunne enkelte f.eks. se et bilde på Snapchat-storyen til LFB hvor styreleder Sandrina Sandell var avbildet. Det er ikke nytt at LFB bruker denne storyen. Det vi derimot reagerer på, er at det som var skrevet på dette bildet, på ingen måte var relevant for organisasjonen.

Der sto det personlige lærdommer som bl.a.: «At det ikke er min jobb å holde ting i live – hvis andre vil brenne det, let them. Not my problem.»

Dette styrker en gjennomgående følelse hos flere av varslerne, av et direkte angrep, samtidig som vi ikke tas på alvor. Vår personlige erfaring er at dette bare styrket usikkerheten vår til styret og administrasjonen og hvordan varselet håndteres, dette virket rett og slett useriøst.

Siden landsmøtet 2023 har det kommet løfter, men de forblir tomme løfter. «Vi er en ny organisasjon» – men er vi egentlig det? Hvor lenge kan vi bruke dette som en unnskyldning? Hva med å heller ta ansvar, og gjøre endringen? Vi er ikke ute etter unnskyldninger, vi vil ha endringer! Disse endringene som har blitt lovet i flere år nå.

Vi kritiserer styret i LFB for hvordan de har håndtert varselet. Vår oppfatning av situasjonen er at flere i styret har tatt dette personlig, og ikke forstår at varselet omfatter driften av organisasjonen, ikke enkeltpersonene som sitter i styret og administrasjonen. I etterkant av varselet har styret i LFB gått ut med en offentlig uttalelse, her virker det for oss som at de fraskriver seg alt ansvar, og gjenkjenner ikke noe av anklagelsene som uttales i varselet.

Vi nekter å snakke med Bufdir nå

Samtidig stiller vi oss skeptisk til om Bufdir faktisk klarer å undersøke forholdene i LFB. De har spurt om å få snakke med de anonyme varslerne. Oss inkludert. Vi nekter. Vår tiltro til Bufdir er svekket, spesielt etter de gjennomførte en gransking av Forandringsfabrikken, og likevel klarer å overse at LFB angivelig har flere av de samme systematiske avvikene.

Bufdir viser seg selv stadig inhabile. Samtidig bekymrer det oss at de skal være den parten som gjennomfører undersøkelsen, for Bufdir er ikke en nøytral og upartisk tredjepart.

Vår tillit til Bufdir er ikke-eksisterende nå. Derfor har vi sagt nei til forespørselen om å snakke med dem. Vi er slitne, av å kjempe mot et system som ikke overholder sine egne prosedyrer og regler, vi skriker – har skreket i flere år. Likevel tas vi ikke på alvor.

Hvor mange ganger kan vi la det brenne, før vi setter inn forebyggende tiltak? Det brant i Forandringsfabrikken, det brenner i LFB – og Bufdir varmer seg på flammene.

Det er på grunn av mangel på rutiner og tiltak at vi og flere nå ikke ønsker å snakke med Bufdir, enkelt sagt har vi ingen tiltro til dem, eller hvordan de eventuelt vil behandle dette varselet.

Vi krever helomvending

Som medlemmer og varslere så ønsker vi ikke lenger en endring, vi krever det. Styret må gjøre en ordentlig innsats, og ikke stille seg passiv og unnskyldende til varselet. Vi varslet ikke for å være slemme, eller som et personangrep. Vi varslet fordi vi krever at det gjøres en nøye og systematisk forandring innad i organisasjonen.

Vi forventer at varselet tas på alvor. Det kreves en skikkelig helomvending, og vi er usikre på om styret vi har i dag er kapable til å gjøre den endringen som trengs i organisasjonen.

Videre har ikke LFB satt inn tiltak for å forhindre repeterende negative hendelser ved leirene, f.eks. på juleleir var det flere medlemmer som meldte om uhyggelige situasjoner hvor ledere ikke grep inn, dette tross gjentagende tilbakemelding.

Les også:

  • Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken
  • Drapstrusler. «Bli kjent»-lek om selvskading. Rusfri leir på spahotell midt i julebordsesongen: Medlemmer frykter for Landsforeningen for barnevernsbarn
  • Landsforeningen for barnevernsbarn har engasjert sin 3. generalsekretær på 16 måneder
  • Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor
  • Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel
  • Kritiserer Bufdir for systemsvikt i oppfølging av barneverns­organisasjoner
  • Bufdir svarer på kritikken
  • – Bufdir må styrke kontrollen med Landsforeningen for barnevernsbarn

Redaksjonen anbefaler

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026