Her kan du lese tilsvaret fra Sandrina Sandell, styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn.
Vi fem som skriver dette innlegget, er blant de som signerte varselet som omhandler Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB).
Vi er alle medlemmer og savner muligheter for å ytre våre meninger som gjelder organisasjonen, vi savner etterspørsel av erfaring, vi savner erfaringskonsulent-oppdrag. Alt dette har styret og administrasjonen gjentatte ganger sagt at det er planer for, men hvor blir det egentlig av alle disse planene? Forblir de i skisseblokken?
Flere medlemmer har ytret at de er skeptiske til hvordan LFB ville håndtere dette varselet, vi er flere som valgte å være anonyme i frykt for å få konsekvenser ved å ytre vår bekymring og frustrasjon om organisasjonen.
Vi meldte inn varselet i håp om en endring, vi ønsket å forbedre organisasjonen. Nå tviler vi på at Bufdir vil klare å gjennomføre en helhetlig og habil granskning av LFB.
Bufdir har nå brukt over ni uker på å kontakte varslerne for et møte, etter initiativ fra en av varslerne.
I 2022 ble det gjennomført en ekstern undersøkelse av Forandringsfabrikken. Dette skjedde fordi det kom frem påstander om dårlig arbeidsmiljø og manglende troverdighet rundt det ungdommene delte av sin erfaring.
Bufdir har gjennomført slike undersøkelser før, de har undersøkt flere organisasjoner, men for oss virker de ikke kompetente, de er ikke troverdige.
LFB var en friplass
Den 22. juli skriver styret skriver på LFBs nettside: «Felles mål for alle etter løsrivelsen har vært, og er, å gjøre nye LFB til en mer robust, trygg og tydelig organisasjon – med klare roller, bedre rutiner og styrket fellesskap.»
Sånn har det ikke vært de siste to årene. Mai 2023 – LFB hadde sitt årlige landsmøte: Et av forslagene som skulle voteres over, var om LFB skulle løsrive seg, eller forbli en del av Voksne for Barn.
LFB ble stiftet i 1997, organisasjonen var underlagt Voksne for Barn. 28. mai 2023 bestemte landsmøtet at LFB skulle bli en selvstendig organisasjon. Samme dag ble det valgt et interimsstyre som skulle overse driften av LFB. Dette ble en ny start for organisasjonen, og flere av medlemmene var spent på hvordan det «nye LFB» ville bli. Vi var spent. Nå er vi skuffet.
Vi ønsket å bidra til en endring av barnevernet. Dette er felles for nesten alle medlemmene. Vi har kjent på kroppen hvordan systemet er, vi vet hvordan man forholder seg til saksbehandlere. Flere av oss har blitt sviktet av systemet. Den systematiske svikten av Bufdir føles for oss som enda et avvik.
Mange av medlemmene er voksne, og flere ble voksne for fort. LFB var en friplass, et sted man kunne møte andre unge mennesker i lignende situasjon.
LFB var fellesskapet vi og flere trengte. Vi snakket om systemsvikt der, hvordan vi manglet tiltro til systemet som var laget for å hjelpe. Ironisk nok så er dette et problem vi nå møter på igjen, årevis senere. Men ikke fra barneverntjenesten denne gangen, denne gangen er det Bufdir.
LFB preges av ustabilitet
LFB oppleves utrygt, useriøst, kaotisk. Medlemsaktivitetene blir mindre planlagt, mer tatt på sparket, mer uryddig å forholde seg til. Aktivitetene som vi og flere gledet oss til, høydepunktet med sommer og jul, er ikke lenger lystbetont. Negative erfaringer preger det som skulle vært koselige minner.
Ledelsen i LFB er i våre øyne, rotete. Det har vært styreledere som har gått av på dagen, generalsekretærer som slutter fortløpende, styremedlemmer som trekker seg fra vervet sitt – for så å stille til valg igjen ved neste landsmøte.
Landsmøte avholdes årlig, dette er nå primært det eneste stedet hvor medlemmene direkte får bidra til avgjørelser som omhandler organisasjonen. Tidligere var det oftere aktiviteter rettet direkte mot brukermedvirkning.
Som erfaringskonsulenter jobbet flere av oss etter politisk plattform da vi var på oppdrag. Jobben som erfaringskonsulent var å dele hva medlemmene i organisasjonen mente. Nå er det utydelig for oss hva som menes av medlemmene og styret, da vår mening er at politisk plattform oppdateres etter hva styret og ledelsen mener.
Vi signerte varselet anonymt fordi vi var redd for konsekvensene. Vi er spesielt bekymret for hvordan det ville vært for oss som LFB-medlemmer hvis vi stod frem med navn – ville vi få delta på aktiviteter? Ville vi fått oppdrag? Hvordan ville aktivitetene vært – ubehagelige? Ville vi turt å delta?
Håndteringen virker ikke seriøs
Etter å ha sett hvordan styret har svart på varselet, så er vi skeptisk til om de vil klare å svare fra et profesjonelt ståsted. Spesielt etter å ha sett det som ser ut som personlige meninger, blir delt på de sosiale mediene til LFB.
Fredag kveld – samme dag som det kom to nye LFB-oppslag i Psykologisk.no – kunne enkelte f.eks. se et bilde på Snapchat-storyen til LFB hvor styreleder Sandrina Sandell var avbildet. Det er ikke nytt at LFB bruker denne storyen. Det vi derimot reagerer på, er at det som var skrevet på dette bildet, på ingen måte var relevant for organisasjonen.
Der sto det personlige lærdommer som bl.a.: «At det ikke er min jobb å holde ting i live – hvis andre vil brenne det, let them. Not my problem.»
Dette styrker en gjennomgående følelse hos flere av varslerne, av et direkte angrep, samtidig som vi ikke tas på alvor. Vår personlige erfaring er at dette bare styrket usikkerheten vår til styret og administrasjonen og hvordan varselet håndteres, dette virket rett og slett useriøst.
Siden landsmøtet 2023 har det kommet løfter, men de forblir tomme løfter. «Vi er en ny organisasjon» – men er vi egentlig det? Hvor lenge kan vi bruke dette som en unnskyldning? Hva med å heller ta ansvar, og gjøre endringen? Vi er ikke ute etter unnskyldninger, vi vil ha endringer! Disse endringene som har blitt lovet i flere år nå.
Vi kritiserer styret i LFB for hvordan de har håndtert varselet. Vår oppfatning av situasjonen er at flere i styret har tatt dette personlig, og ikke forstår at varselet omfatter driften av organisasjonen, ikke enkeltpersonene som sitter i styret og administrasjonen. I etterkant av varselet har styret i LFB gått ut med en offentlig uttalelse, her virker det for oss som at de fraskriver seg alt ansvar, og gjenkjenner ikke noe av anklagelsene som uttales i varselet.
Vi nekter å snakke med Bufdir nå
Samtidig stiller vi oss skeptisk til om Bufdir faktisk klarer å undersøke forholdene i LFB. De har spurt om å få snakke med de anonyme varslerne. Oss inkludert. Vi nekter. Vår tiltro til Bufdir er svekket, spesielt etter de gjennomførte en gransking av Forandringsfabrikken, og likevel klarer å overse at LFB angivelig har flere av de samme systematiske avvikene.
Bufdir viser seg selv stadig inhabile. Samtidig bekymrer det oss at de skal være den parten som gjennomfører undersøkelsen, for Bufdir er ikke en nøytral og upartisk tredjepart.
Vår tillit til Bufdir er ikke-eksisterende nå. Derfor har vi sagt nei til forespørselen om å snakke med dem. Vi er slitne, av å kjempe mot et system som ikke overholder sine egne prosedyrer og regler, vi skriker – har skreket i flere år. Likevel tas vi ikke på alvor.
Hvor mange ganger kan vi la det brenne, før vi setter inn forebyggende tiltak? Det brant i Forandringsfabrikken, det brenner i LFB – og Bufdir varmer seg på flammene.
Det er på grunn av mangel på rutiner og tiltak at vi og flere nå ikke ønsker å snakke med Bufdir, enkelt sagt har vi ingen tiltro til dem, eller hvordan de eventuelt vil behandle dette varselet.
Vi krever helomvending
Som medlemmer og varslere så ønsker vi ikke lenger en endring, vi krever det. Styret må gjøre en ordentlig innsats, og ikke stille seg passiv og unnskyldende til varselet. Vi varslet ikke for å være slemme, eller som et personangrep. Vi varslet fordi vi krever at det gjøres en nøye og systematisk forandring innad i organisasjonen.
Vi forventer at varselet tas på alvor. Det kreves en skikkelig helomvending, og vi er usikre på om styret vi har i dag er kapable til å gjøre den endringen som trengs i organisasjonen.
Videre har ikke LFB satt inn tiltak for å forhindre repeterende negative hendelser ved leirene, f.eks. på juleleir var det flere medlemmer som meldte om uhyggelige situasjoner hvor ledere ikke grep inn, dette tross gjentagende tilbakemelding.
Les også:
- Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken
- Drapstrusler. «Bli kjent»-lek om selvskading. Rusfri leir på spahotell midt i julebordsesongen: Medlemmer frykter for Landsforeningen for barnevernsbarn
- Landsforeningen for barnevernsbarn har engasjert sin 3. generalsekretær på 16 måneder
- Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor
- Ber Landsforeningen for barnevernsbarn om redegjørelse etter varsel
- Kritiserer Bufdir for systemsvikt i oppfølging av barnevernsorganisasjoner
- Bufdir svarer på kritikken
- – Bufdir må styrke kontrollen med Landsforeningen for barnevernsbarn





