Har du noen gang følt deg redd for å bli avvist av partneren din, usikker på om du er «god nok», eller kanskje opplevd at det å komme for nær andre gjør at du mister deg selv?
Disse følelsene er noe mange kan kjenne seg igjen i, og de handler ofte om det vi kaller kjernesensitiviteter. Dette er sentrale eksisteniselle temaer som gjelder oss alle. Erfaringene med disse temaene er med på å styre hvordan vi reagerer i nære relasjoner, enten det er med partneren, barna eller venner.
Hva er kjernesensitiviteter?
Kjernesensitivitet ble først utviklet som en del av foreldreveiledningsprogrammet Circle of Security, men har vist seg å være nyttig langt utover dette (Powell mfl., 2014).
Utviklerne var elever av, og bygget videre på innsiktene til, psykoanalytikeren James Masterson (Masterson, 1985). Men også nyere forskere har påpekt betydningen av å utforske våre dypeste relasjonsmønstre i individuell terapi (McWilliams, 2024).
Kort fortalt handler kjernesensitivitet om å forstå de automatiske mønstrene vi bærer med oss i møte med andre – særlig når følelsene stormer eller blir vanskelige. Mange av oss er ikke klar over disse mønstrene, men de påvirker reaksjonene våre – på godt og vondt.
Vi terapeuter bruker innsikten til å forstå og reflektere over hva som egentlig skjer når vi ser at tanker og følelser setter seg fast, og kan møte folk med større forståelse og tålmodighet i vår praksis.
For mange vi møter blir det en aha-opplevelse å få øye på sine egne mønstre, og det gir ofte mer ro og trygghet både på innsiden og i relasjoner til andre.
Kjernesensitiviteter beskriver tre vanlige måter vi kan oppleve sårbarhet i relasjoner:
Separasjonssensitivitet: Frykten for å bli forlatt eller avvist.
Prestasjonssensitivitet: Frykten for ikke å være god nok eller bli kritisert.
Trygghetssensitivitet: Frykten for å miste seg selv eller bli kontrollert.
Disse sensitivitetene representerer eksistensielle temaer som er grunnleggende for oss alle: behovet for å tilhøre og frykten for å bli forlatt, behovet for å føle oss verdifulle og frykten for å bli kritisert og sett ned på, og behovet for å bevare vår egen frihet og identitet og frykten for å bli invadert og kontrollert.
Selv om alle mennesker bærer i seg elementer av disse sensitivitetene, vil én av dem ofte være mer dominerende enn de andre, avhengig av våre livserfaringer.
Dette kan forklare hvorfor vi reagerer sterkt på små ting i relasjoner – som en kommentar fra partneren som føles avvisende, en misforståelse med en venn som oppleves som kritikk, eller øyeblikksfølelsen av avstand til barnet vårt som vekker en dyp uro.
Ved å forstå hvilken sensitivitet som preger oss mest, kan vi bedre forstå og bli bevisste på våre egne reaksjoner.
Separasjonssensitivitet: «Hva hvis jeg blir forlatt?»
Hvis det er slik at det er separasjonssensitivitet som er dominerende for deg, kan du kjenne deg igjen i en sterk frykt for å bli avvist eller glemt av de du er glad i. Kanskje du ofte setter andres behov foran dine egne fordi du er redd for å virke egoistisk eller «dårlig».
Du kan være den som alltid stiller opp, men som føler deg frustrert hvis ingen legger merke til alt du gjør.
I parforhold kan dette føre til at du blir veldig opptatt av partnerens oppmerksomhet. Hvis du føler deg oversett, kan det utløse sterke følelser – kanskje sinne eller fortvilelse. Du vil gjerne ha nærhet og bekreftelse, men frykter samtidig at du kan virke «klengete» eller krevende.
Som forelder kan separasjonssensitivitet gjøre det vanskelig å gi barna rom til å være selvstendige. Du ønsker nærhet, men kan samtidig føle deg usikker hvis barnet trekker seg unna eller ikke trenger deg like mye som før.
Prestasjonssensitivitet: «Er jeg god nok?»
Prestasjonssensitivitet handler om frykten for ikke å være verdig kjærlighet eller anerkjennelse. Kanskje du føler at du må prestere eller vise frem din beste side for å bli likt? Du kan være den som alltid prøver å gjøre alt perfekt – enten det er på jobb, hjemme eller i sosiale sammenhenger.
I relasjoner kan dette bety at du er veldig opptatt av hvordan andre ser på deg. Kanskje du søker bekreftelse fra partneren din og blir skuffet hvis de ikke gir deg den responsen du håpet på.
Det kan være viktig å ha en partner også som utmerker seg, enten ved å være pen, flott eller spesiell. Du kan også ha en tendens til å unngå kritikk ved å være selvkritisk – slik at ingen andre får muligheten til å påpeke feilene dine.
Som forelder kan prestasjonssensitivitet føre til at du har høye forventninger til barna dine. Du ønsker at de skal lykkes og kanskje vise frem hvor flinke de er, men dette kan gjøre det vanskelig å gi dem den støtten de trenger når de føler seg sårbare.
Trygghetssensitivitet: «Jeg trenger plass!»
Trygghetssensitive personer frykter ofte at nærhet til andre vil føre til tap av egen frihet eller identitet. Kanskje du kjenner deg igjen i følelsen av at folk kommer «for nær» og invaderer ditt privatliv? Du kan være den som trekker deg tilbake når ting blir emosjonelt krevende, fordi det føles tryggere å håndtere ting alene.
I parforhold kan dette føre til at partneren din opplever deg som fjern eller utilgjengelig. Kanskje de sier ting som: «Jeg føler ikke jeg kommer helt innpå deg» eller «jeg trenger mer fra deg». Selv om du ønsker nærhet, kan frykten for å miste deg selv gjøre det vanskelig å slippe folk helt inn.
Som forelder kan trygghetssensitivitet gjøre det utfordrende å knytte emosjonelle bånd med barnet ditt. Du vil gjerne gi dem frihet og selvstendighet, men samtidig kan barnet føle seg frustrert over at du holder en viss avstand.
Hvordan påvirker dette oss?
Kjernesensitiviteter påvirker hvordan vi kommuniserer og knytter oss til andre. De kan forklare hvorfor vi noen ganger reagerer sterkt på små hendelser – som når partneren glemmer noe viktig for oss, et barn nekter å høre på oss, eller en venn virker fjern.
Disse sensitivitetene er ikke «feil» ved oss; de er mønstre vi har utviklet gjennom livet for å beskytte oss mot følelsesmessig smerte.
Hva kan vi gjøre?
Det første steget er å bli bevisst på hvilke sensitiviteter som preger oss mest. Når vi forstår våre egne reaksjoner bedre, blir det lettere å kommunisere med andre om hva vi trenger og hvorfor vi reagerer som vi gjør. I terapi handler mye om nettopp dette: å utforske disse sensitivitetene og finne nye måter å håndtere dem på.
For eksempel:
- Hvis du har separasjonssensitivitet, kan det hjelpe å øve på å sette grenser og fokusere mer på dine egne behov.
- Hvis du har prestasjonssensitivitet, kan det være nyttig å akseptere at feil er en naturlig del av livet.
- Hvis du har trygghetssensitivitet, kan det være viktig å jobbe med tillit og våge litt mer nærhet uten frykt for invadering.
En vei mot tryggere relasjoner
Kjernesensitiviteter viser oss hvor sårbare vi er i relasjoner, men også hvor mye potensial vi har for vekst og dypere forståelse av oss selv og andre. Ved å bli bevisste på disse mønstrene, kan vi styrke båndene til partneren vår, barna våre eller venner.
Bevissthet gir oss et verdifullt handlingsrom til å forstå og regulere reaksjonene våre på en mer hensiktsmessig måte. Når vi gjenkjenner hva som trigger oss, åpner det seg en mulighet til å velge å reagere med omtanke og åpenhet, i stedet for å la gamle mønstre styre.
Det handler om å våge litt mer – å dele våre behov og vår sårbarhet uten frykt for avvisning eller kritikk. Når vi tør dette, åpner vi døren til tryggere, mer autentiske og nære relasjoner som gir rom for både oss selv og de vi bryr oss om.
Kilder
Masterson, J. F. (1985). The real self: A developmental, self and object relations approach. New York: Brunner/Mazel.
McWilliams, N. (2024) Psykoanalytisk diagnostikk: Personlighetsstrukturer i terapiprosessen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Powell, B., Cooper, G., Hoffman, K. & Marvin, R. S. (2014). The circle of security intervention: Enhancing attachment in early parent–child relationships. New York: The Guilford Press.
LES MER: