Igjen er skolen valgkamptema. Bråkmakere, gutter, autisme, ADHD, spesialskoler, tvangsflytting og inndeling etter prestasjonsnivå er stikkord i debatten.
Samtidig, midt i valgkampen, feirer vi fem år siden Solberg-regjeringen innførte psykisk helse i skolen. Ikke som eget fag, men som del av det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring».
Hvordan gikk det? Det vil det ta tid før vi får sikkert svar på fra det EU-finansierte prosjektet HeaLS og andre som evaluerer innføringen.
Mens vi venter, kan vi se på kompetansemålene i de nye læreplanene. De sier hva elevene skal ha lært seg av kunnskaper, holdninger og ferdigheter på psykisk helse og hva skolelederne styrer etter.
Kompetansemålene. Siden psykisk helse skal være del av et tverrfaglig tema, har jeg tellet opp hvor mange kompetansemål det totalt er i læreplanen i norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk, KRLE og kroppsøving fra 1. klasse til 3. videregående.
Det gir i alt 516 kompetansemål, justert for parallelle løp i videregående.
Hvor mange av disse er på psykisk helse? Det presise svaret er: Tre. Med en meningsløst vag definisjon og tvilsom relevans: 15.
Disse 3–15 er tilfeldig plassert over tolv år, uten aldersrelevans, system eller kontinuitet. Det er ingen krav til kunnskaper, holdninger, ferdigheter eller kjennskap til verktøy. Heller ingen kompetansemål på følelser, tenkning, atferd, læring eller sammenhenger mellom disse.
Løftebruddene. Men lovet ikke politikerne at vi skulle få psykisk helse inn i skolen? Joda.
«På skolen vil mestring av livet bli et tilbakevendende tema i ulike fag. Trygge barn som trives og mestrer lærer også mer på skolen. […] Kanskje snakker vi for lite om følelser? Kanskje mangler vi rett og slett ord når vi føler at vi ikke mestrer», sa statsminister Erna Solberg i nyttårstalen 2019.
«Vi tar psykiske problemer hos ungdom på største alvor. […] Vi sørger også for at psykisk helse står på timeplanen i skolene fra 2020», skrev helseminister Bent Høie i Dagsavisen i 2018.
«Selvfølgelig skal skolen også være et sted der elevene lærer seg å mestre sosiale og følelsesmessige utfordringer i livet. […] Fordi følelsene og tankene våre avgjør hvordan vi samhandler med andre og navigerer i verden, er dette nødvendig livskunnskap for barn og unge, det er jeg enig i», skrev kunnskapsminister Jan Tore Sanner i Aftenposten i 2019.
«Skolen skal lære elevene om psykisk helse. Skolen skal også gi elevene mulighet til å gjøre noe selv med psykisk helse», sa kunnskapsminister Guri Melby til Utrop i 2020.
«Skolen kan systematisk gi ungdom kunnskap, verktøy (min kursivering) og innsikt i hva som påvirker psykisk helse» skrev initiativtakeren, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Fædrelandsvennen i 2017.
Valgflesket. Partienes valgflesk er likevel magert. Organisasjonen Voksne for Barn har gått igjennom partiprogrammene på psykisk helse i skolen. Her er konklusjonene:
«De kunne gjerne vært mer konkrete på livsmestring i skolen» (KrF).
«Kunne vært tydeligere og mer konkrete angående livsmestring i skolen» (Ap).
«Vi hadde ønsket oss en større ambisjon rundt psykisk helse i skolen» (H).
«Mangler politikk på livsmestring i skolen» (R).
«Vi hadde ønsket oss mer på livsmestring i skolen, og at man ikke bandt seg til et livsmestringsprogram som kun omfatter ungdomsskolen» (V).
«…de mangler aspektet rundt livsmestring i skolen» (MDG).
«Mangler punkter om livsmestring og læring om egen helse i skolen» (SV).
«Omtaler ikke livsmestring eller noe som kan tolkes opp mot det nye tverrfaglige temaet i skolen» (Sp).
«Vi hadde også ønsket oss innhold … og følge opp livsmestring som tverrfaglig tema i skolen» (FrP).
Velgerne. Ingen partier har programfestet psykisk helse som eget fag i skolen.
Dette til tross for at Norsk psykiatrisk forening, Lektorlaget, Utdanningsforbundet, Mental Helse Ungdom, Elevorganisasjonen, Rådet for psykisk helse og Psykologforeningen, og en sms-underskriftskampanje signert av 100 000 elever, har bedt om det.
Hvordan kan alle partiene neglisjere så mange velgere – og så mange unge velgere?
Evidens. Men har vi noen evidens for at det nytter å trene barn og unge i psykisk helse i skolen? Jada.
Flere store metaanalyser de siste ti årene viser at skolebaserte programmer både kan styrke positiv psykisk helse (Cefai mfl., 2024; O’Reilly mfl., 2018; Pinto mfl., 2021; van Agteren mfl., 2021; Zhang mfl., 2023) og redusere angst og depresjon blant elever (Feiss mfl., 2019; Hayes mfl., 2025; Holte, 2019; Salazar de Pablo mfl., 2021; Werner-Seidler mfl., 2017, 2021).
Spesielt lovende er de universelle sosiale og emosjonelle læringsprogrammene (SEL) (Cipriano mfl., 2023, 2024; Durlak mfl., 2022; Taylor mfl., 2017). De positive resultatene gjelder internasjonalt og er uavhengige av etnisitet, sosioøkonomisk status og skolested.
SEL ser også ut til å være en sterk determinant for senere trivsel og velvære. Men skal effektene opprettholdes, må treningen videreføres opp gjennom skoleårene slik det også er i andre fag (Taylor mfl., 2017).
Akademiske ferdigheter. Treningen gir utslag på mange områder. Men den sterkeste effekten av SEL, ser til å være på akademiske prestasjoner.
Kort sagt: Vil vi at elevene våre skal bli flinkere i matte, språk-, natur- og samfunnsfag, tren dem i sosiale og emosjonelle ferdigheter!
Er det ikke merkelig at det er skal være så vanskelig for politikerne å forstå dette?
Viktigst. Sosial og emosjonell læring løser selvfølgelig ikke alle problemer i skolen. De viktigste tiltakene er organisatoriske, slik at elevene opplever mening, mestring, tilhørighet, trygghet, deltakelse og fellesskap.
Den viktigste grunnen for å få psykisk helse inn som eget fag i skolen er heller ikke økte prestasjoner eller bedre psykisk helse i befolkningen. Det er allmenndannelse.
Er det ikke rart at vi skal lære å kaste ball, vite hvordan hjerte og lunger fungerer og hvor mange tenner vi har i munnen, men ikke hvor mange følelser vi har i magen, hvordan tenkningen vår utvikles, hvordan vi lærer, hva som styrer atferden vår og relasjonene våre til andre?
Psykisk helse – vår evne til å håndtere følelser, tenke fornuftig, styre vår atferd, lære og opprettholde gode relasjoner til andre – er tross alt landets viktigste ressurs.
Kilder
Cefai, C., Camiller,i L., Bartolo, P., Grazzani, I., … & Colomeischi, A. A. (2022). The effectiveness of a school-based, universal mental health programme in six European countries. Frontiers in Psychology, 13, 925614. doi:10.3389/fpsyg.2022.925614
Cipriano, C., Strambler, M. J., Naples, L. H., Ha, C., … & Durlak J. (2023). The state of evidence for social and emotional learning: A contemporary meta-analysis of universal school-based SEL interventions. Child Development, 94(5), 1181–1204. doi:10.1111/cdev.13968
Cipriano, C., Ha, C., Wood, M., Sehgal, K., Ahmad, E. & McCarthy, M. F. (2024). A systematic review and meta-analysis of the effects of universal school-based SEL programs in the United States: Considerations for marginalized students. Social and Emotional Learning: Research, Practice, and Policy, 3, 100029. doi:10.1016/j.sel.2024.100029
Durlak, J. A., Mahoney, J. L. & Boyle, A. E. (2022). What we know, and what we need to find out about universal, school-based social and emotional learning programs for children and adolescents: A review of meta-analyses and directions for future research. Psychological Bulletin, 148(11-12), 765–782. doi:10.1037/bul0000383
Feiss, R., Dolinger, S. B., Merritt, M., Reiche, E., Martin, K., … & Pangelinan, M. (2019). A systematic review and meta-analysis of school-based stress, anxiety, and depression prevention programs for adolescents. Journal of Youth and Adolescence, 48, 1668–1685. doi:10.1007/s10964-019-01085-0
Hayes, D., Deniz, E., Nisbet, K., Thompson, A., … Deighton, J. (2025). Universal, school-based, interventions to improve emotional outcomes in children and young people: A systematic review and meta-analysis. Frontiers in Child Adolescence Psychiatry, 4, 1526840. doi:10.3389/frcha.2025.1526840
Holte A. (2019, 13. august). Skolen som depresjonsforebyggende arena. Psykologisk.no.
O’Reilly, M., Svirydzenka, N., Adams, S. & Dogra, N. (2018). Review of mental health promotion interventions in schools. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 53(7), 647–662. doi:10.1007/s00127-018-1530-1
Pinto, T. M., Laurence, P. G., Macedo, C. R. & Macedo, E. C. (2021) Resilience programs for children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Frontiers in Psychology, 12, 754115. doi:10.3389/fpsyg.2021.754115
Salazar de Pablo, G., De Micheli, A., Solmi, M., Oliver, D., … Fusar-Poli, P. (2021). Universal and selective interventions to prevent poor mental health outcomes in young people: Systematic review and meta-analysis. Harvard Review of Psychiatry, 29(3), 196–215. doi:10.1097/HRP.0000000000000294
Taylor, R. D., Oberle, E., Durlak, J. A., Weissberg, R. P. (2017). Promoting positive youth development through school-based Social and Emotional Learning interventions: A meta-analysis of follow-up effects. Child Development, 88(4), 1156–1171. doi:10.1111/cdev.12864
van Agteren, J., Iasiello, M., Lo, L., Bartholomaeus, J., … Kyrios M. (2021). A systematic review and meta-analysis of psychological interventions to improve mental wellbeing. Nature Human Behavior, 5, 631–652. doi:10.1038/s41562-021-01093-w
Werner-Seidler, A., Perry, Y., Calear, A. L., Newby, J. M. & Christensen, H. (2017). School-based depression and anxiety prevention programs for young people: A systematic review and meta-analysis. Clinical Psychology Review, 51, 30-47. doi:10.1016/j.cpr.2016.10.005
Werner-Seidler, A., Spanos, S., Calear, A. L., Perry, Y., … Newby, J. M. (2021). School-based depression and anxiety prevention programs: An updated systematic review and meta-analysis. Clinical Psychology Review, 89, 102079. doi:10.1016/j.cpr.2021.102079
Zhang, Q., Wang, J. & Neitzel, A. (2023). School-based mental health interventions targeting depression or anxiety: A meta-analysis of rigorous randomized controlled trials for school-aged children and adolescents. Journal of Youth and Adolescence, 52, 195-217. doi:10.1007/s10964-022-01684-4