• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Forebygg depresjon med Arne Holte

Skolen som depresjons­­forebyggende arena

Depressive plager i befolkningen kan forebygges gjennom tiltak i skolen, skriver Arne Holte.

VIL FOREBYGGE: Depresjons­forebyggende tiltak har en lang rekke gunstige effekter på barn, familier og lokal­samfunn, skriver Arne Holte. Foto: Aurora Nordnes.

Arne Holte

Sist oppdatert: 17.11.19  |  Publisert: 13.08.19

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 10: Dette er 10. bidrag i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

Skolen er barnas arbeidsplass. Skolen er også arenaen der barn finner venner, og noen ganger uvenner, gjennom sine mest formende år. Skolen danner også en ideell arena for å styrke barns psykiske helse og forebygge psykiske lidelser.

Den første store oversikten over oversikter («meta-review») over psykisk helsetiltak gjennomført i skolen, ble utført av EUs Dataprevprosjekt (Weare & Nind, 2011). Oversikten omfatter 52 systematiske oversikter og metaanalyser, og viser at intervensjonene har en lang rekke gunstige effekter på barn, familier og lokalsamfunn på en rekke sosiale, emosjonelle og pedagogiske utfall. Effektstørrelsene er gjennomgående små til moderate i statistisk forstand – «but large in terms of real-world impacts», som forfatterne tilføyer.

Trekk ved de mest effektive tiltakene er at de trener ferdigheter, er rettet inn mot positiv psykisk helse og har god balanse mellom universelle og målgrupperettete tilnærminger. De starter med de yngste elevene og fortsetter oppover når barna blir eldre og gjennomføres over en lengere tidsperiode som del av en bredere innsats der en tar i bruk flere metoder.

Tiltaket bør mobilisere hele skolen

Best resultater får man ved å involvere hele skolen i en helhetlig tilnærming som også omfatter endring i læringsmål og undervisningsformer der de psykiske helsetiltakene knyttes til den akademiske læringen. Ytterligere suksessfaktorer er å styrke skolens verdigrunnlag, utdanne lærerne, holde kontakt med og tilby undervisning til foreldrene, involvere nabolaget og koordinere tiltakene med relevante tjenester utenfor skolen (Weare & Nind, 2011).

Tiltakene er bare virksomme hvis de blir fullstendig og nøye iverksatt. Ingen tiltak virker bedre enn de er iverksatt. Særlig gjelder dette såkalte «whole school»-intervensjoner, der forfatterne understreker behovet for «clarity, intensity and fidelity». Samlet statistisk effektstørrelse (ES) på sosial og emosjonell læring var liten (–0,15 til –0,37), på sosial og emosjonell kompetanse middel stor til stor (–0,50 til –1,49) og på selvfølelse og selvtillit middels stor (–0,34 til –0,69). Samlet ES på depresjon og angst for de tiltakene som bare var rettet mot skolearbeidet varierte fra liten til middels (–0,10 til –0,50). (For tolkning av effektstørrelser, se artikkel 1.)

Å involvere alle elever minimaliserer stigma

En ny, stor metaanalyse av skolebaserte programmer (for det meste basert på tilnærmingen kognitiv atferdsterapi, CBT) viser også lovende resultater. Den nye studien omfatter 81 randomiserte, kontrollerte forsøk (RCT) med i alt rundt 32 000 elever. Forfatterne fant små effekter for forebygging av depresjon på kort og middels sikt, som gjerne ble halvert på lang sikt (Werner-Seidler mfl., 2017). Dette var tilfelle for både høyrisikogrupperettete tiltak og universelle tilnærminger.

I tråd med de fleste, men ikke alle, metaanalyser tyder denne studien på at universelle tiltak gir mindre effektstørrelser på depressive symptomnivåer enn det høyrisikogrupperettete tiltak gir. Etter tiltak fant de ES = Hedges g = –0,23, ved kort tids oppfølging, g = –0,20, etter 6–12 måneder, g = –0,12, ved 12 måneder eller mer, –0,11 (n = 14 studier) og ved 24 måneders oppfølging ytterligere svekket effekt (Hedges g er mer konservativ enn Cohensd).

Undersøkelsene som er inkludert i analysene er svært ulike, og det er mangel på høykvalitets-RCTer på universelle forebyggingsprogrammer med tilstrekkelig statistisk styrke til å oppdage små effektstørrelser. Resultatene samsvarer likevel godt med effektstørrelsene som tidligere er funnet for barn og unge på tvers av arenaer (Se artikkel 2).

Til tross for noe lavere effektstørrelser, leverer Werner-Seidler og kolleger en sterk praktisk argumentasjon for at vi likevel bør prioritere de universelle tiltakene i skolen: Universelle tiltak når alle elever, målgrupperettete tiltak når bare noen få.

Universelle tiltak foretrekkes av skoleledere fordi de er lettere å tilpasse og administrere og kan leveres av lærere som del av den ordinære undervisningen. Universelle tiltak minimaliserer stigma: alle er med, ingen er utpekt. Universelle tiltak krever ikke screening og fanger opp dem som ikke er utsatt akkurat nå, men vil bli det senere. Og ikke minst: En liten effekt i hele elevmassen kan redusere risiko blant dem med høy risiko betydelig (Se illustrasjon i artikkel 2, figur 1).

Helsefremmende tiltak

Hva med de psykisk helse-fremmende tiltakene? Har de noen effekt på depresjon? En stor metaanalyse av 82 skolebaserte, universelle sosiale og emosjonelle læringsprogrammer (SEL) har undersøkt dette (Taylor mfl., 2017). Studien omfatter 97 400 barn fra førskole til videregående skole med gjennomsnittsalder på 11 år. I alt 41 prosent kom fra familier med lav sosioøkonomisk status, 38 av studiene var fra utenfor USA. Oppfølgingstid varierte fra 6 til 18 år etter tiltak. Resultatene viser signifikant bedre resultat enn kontroller på sosiale og emosjonelle ferdigheter (ES = 0,23), positive holdninger (ES = 0‚13), positiv sosial atferd (ES = –0,13), akademiske prestasjoner (ES = 0,33), atferdsproblemer (ES = –0,14), emosjonelle problemer (ES = –0,16) og bruk av illegale narkotiske stoffer (ES = –0,16).

Effektene varte fra 56 til 195 uker (3 ¾ år), var uavhengig av etnisitet, sosioøkonomisk bakgrunn og skolested og hadde både psykisk helsefremmende (sosiale og emosjonelle ferdigheter, holdninger, prososial atferd), forebyggende (atferdsproblemer, psykiske plager, stoffmisbruk) og akademiske effekter.

Taylor mfl. rapporterer også at sosiale og emosjonelle ferdigheter etter tiltak var den sterkeste determinanten for senere trivsel og velvære. Denne studien har ikke et spesifikt utfallsmål på depresjon, bare på psykiske plager. Slike mål på psykiske plager er imidlertid høyt korrelert med skalaer som måler depresjonsnivå.

Mindfulness i skolen

De fleste tiltakene i undersøkelsene over bygger på SEL og/eller kognitive atferdsteoretiske prinsipper. En mer reflekterende tilnærming er mindfulnesstrening (MFT), på norsk gjerne kalt oppmerksomhetstrening eller trening i «oppmerksomt nærvær». Effekt av MFT i skolen er nylig studert i en metaanalyse av 24 studier med 3 977 elever (Carsley, Khoury & Heath, 2018). Tiltaket leveres klassebasert, altså universelt. Som utfall er det benyttet et variert knippe av mål på mindfulness, psykisk helse og trivsel. Men ingen diagnosemål.

Samlet på tvers av utfallsmål er resultatene positive både innenfor grupper og mellom tiltak og kontrollbetingelser over tid. Effektstørrelsene er på linje med det en finner på andre tiltak (Innen grupper: Hedges’ g = 0,23 ved post test og 0,17 ved oppfølging 12–32 uker etter tiltak. Mellom grupper: 0,24 ved post test og 0,17 (ns.) ved oppfølging). Størst effekt ga tiltak for aldersgruppen 15–18 år, mens svakest effekt oppsto i aldersgruppen 6–10 år. Det kan henge sammen med at de fleste mindfulnessprogrammene som benyttes i skolen, er modifikasjoner av programmer som opprinnelig er laget for voksne. Det kan også være forbundet med hvilket kognitive utviklingsnivå denne type trening passer best for.

Endring i psykisk helse og trivsel gikk via endring i mindfulness. Programmene som ga størst effekt ved både post-test og oppfølging, inneholdt gjerne en kombinasjon av forskjellige mindfulnessaktiviteter, inkludert yoga-baserte mindfulnessaktiviteter. Mer rene forhåndsdesignede mindfulnessprogrammer gav svakere resultater.

I denne metaanalysen kommer programmer som leveres av trenet lærer bedre ut enn de som leveres av en utenforstående profesjonell mindfulnesstrener. Effekt av tiltak på psykisk helse sammenlignet med kontrollbetingelser ved post test fant man bare når trenet lærer leverte tiltaket.

Også tidligere metaanalyser tyder på at effektene på psykisk helse avhenger av bakgrunnen til den som leverer tiltaket (Khoury mfl. 2013, 2015). Enkelte indikasjoner kan peke i retning av at denne type programmer muligens passer noe bedre for jenter enn for gutter.

Konklusjon

Det er solid dokumentasjon for at psykisk helse kan styrkes, og depressive plager forebygges, gjennom tiltak i skolen. Kunnskap er ikke nok. Et element av trening må inngå. De best utprøvde skoleprogrammene bygger på sosial og emosjonell læring, kognitiv- atferdsteoretiske prinsipper eller multifamilieterapi (MFT). Antidepressive effekter kan nås både med psykisk helse-fremmende og forebyggende tiltak, trolig også med MFT.

Forebyggende tiltak virker best når hele skolen er mobilisert.

Tiltak må være ledelsesforankret og virker best om hele skolen er mobilisert. Både universelle, selektive og indiserte tiltak virker. Statistisk sett er effektene små, men de reelle effektene kan likevel være store. Effektene svekkes over tid om tiltaket ikke opprettholdes.

Effektstørrelsene er noe høyere ved høyrisikogrupperettete tiltak enn for universelle. Men en liten styrking av den psykiske helsen, eller reduksjon i depresjonsnivået i hele elevmassen, kan ha stor effekt også på høyrisikogruppen og antakelig også forebygge kliniske tilstander (se artikkel 2).

En rekke praktiske argumenter taler for å prioritere universelle tiltak. Effektstørrelsene av psykisk helsefremmende, sykelighetsforebyggende og mindfulnesstiltak er svært like. Psykisk helsefremmende tiltak gir imidlertid en rekke positive tilleggseffekter. For eksempel gir psykisk helse-fremmende tiltak som SEL aller sterkest utslag på akademiske ferdigheter.

Kilder

Carsley, D., Khoury, B. & Health, N.L. (2018). Effectiveness of mindfulness interventions for mental health in schools: a comprehensive meta-analysis. Mindfulness, 9, 693–707. doi:10.1007/s12671-017-0839-2

Khoury, B., Lecomte, T., Fortin, G., Masse, M., Therien, P., … Hofmann, S. G. (2013). Mindfulness-based therapy: a comprehensive meta-analysis. Clinical Psychology Review, 33, 763–771. doi:10.1016/j.cpr.2013.05.005

Khoury, B., Sharma, M., Rush, S. E. & Fournier, C. (2015). Mindfulness-based stress reduction for healthy individuals: a metaanalysis. Journal of Psychosomatic Research, 78, 519–528. doi:10.1016/j.jpsychores.2015.03.009

Taylor, R. D., Oberle, E., Durlak, J. A. & Weissberg, R. (2017). Promoting positive youth development through school-based social and emotional learning interventions: A meta-analysis of follow-up effects. Child Development, 88, 1156-1171. doi:10.1111/cdev.12864

Weare, K. & Nind, M. (2011). Mental health promotion and problem prevention in schools: what does the evidence say? Health Promotion International, 26(suppl 1), i29-i69. doi:10.1093/heapro/dar075

Werner-Seidler, A.,Perry, Y., Calear, A.L., Newby, J.M.&Christensen, H. (2017). School-based depression and anxiety prevention programs for young people: A systematic review and meta-analysis. Clinical Psychology Review, 51, 30–47. doi:10.1016/j.cpr.2016.10.005

Redaksjonen anbefaler

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025