Et tema som har fått økt oppmerksomhet i fordomsforskningen de siste årene, er sexisme, altså negative holdninger mot kvinner, basert på forestillinger om at de er underlegne menn.
Man pleier å skille mellom fiendtlig og paternalistisk sexisme:
Fiendtlig sexisme handler om direkte aversjon og aggresjon mot kvinner og henger ofte sammen med kvinneforakt.
Paternalistisk sexisme derimot gir inntrykk av å verdsette kvinner, men gjør det på en nedlatende og beskyttende måte, som forsterker tradisjonelle kjønnsroller.
Selv om begge former bygger på forestillingen om at menn er overlegne, blir den fiendtlige formen gjerne sett på som mer problematisk.
Menns fiendtlighet mot kvinner kan komme til uttrykk i språk, kroppsspråk, handlinger og holdninger.
Noen ganger er den kamuflert og subtil, andre ganger direkte og voldelig. Den kan vise seg i verbale angrep, fysisk og seksuell vold, og i ytterste konsekvens voldtekt.
Slike holdninger har alvorlige konsekvenser for kvinner. De bidrar til å sementere kjønnsstereotypier, svekke kvinners rettssikkerhet og begrense mulighetene deres på arbeidsmarkedet. Derfor er det viktig å forstå hvordan slike holdninger utvikles og opprettholdes.
Forestillinger om mannlig overlegenhet
Et nyere fenomen som har vekket bekymring, er kvinnefiendtlighet blant menn som beskriver seg selv som «ufrivillig sølibate».
Mange av dem hevder at de er ofre for feminisme og likestilling, og uttrykker frustrasjon over å ikke få romantisk eller seksuell oppmerksomhet. Diskusjonene foregår i nettfora preget av hat og en ekstrem kvinneforakt. De fleste av disse mennene er heterofile, ciskjønnede og opplever å bli avvist av kvinner.
Forskning på mannsdominerte nettmiljøer har vist at mange brukere over tid har migrert til stadig mer giftige fellesskap, der kvinnehat og ekstreme ideologier får fotfeste.
En stor databasert studie viser hvordan mannsdominerte nettmiljøer har utviklet seg over 14 år. Studien avdekker en tydelig bevegelse fra eldre og mer tradisjonelle nettfora til nyere plattformer, der tonen er blitt merkbart hardere og mer kvinnefiendtlig.
Denne utviklingen handler ikke bare om incels i snever forstand, men om en bredere dreining blant ulike mannsgrupper i retning av mer ekstreme kvinnefiendtlige holdninger.
Forskere har også advart mot hvordan noen av disse miljøene kan bidra til voldelige handlinger, i noen tilfeller til og med terror. Incel-holdninger ser ut til å være nært knyttet til forestillinger om mannlig overlegenhet, og kan spores tilbake til eldre patriarkalske ideologier.
Hatet vokser frem på nett og forsterkes av digitale strukturer som gir rom for anonymitet og fravær av sosial kontroll. På den måten blir internett en katalysator for spredning av kvinneforakt.
Sammenheng med attraktivitet
En norsk studie fra 2024 viser at det som i størst grad forutsier fiendtlighet mot kvinner blant menn, er høyresideautoritære holdninger.
Menn som støtter tradisjonelle, autoritære og patriarkalske verdier, har langt større tilbøyelighet til å uttrykke kvinnefiendtlige holdninger. Dette tyder på at slike holdninger ikke bare finnes i yttergrupper som incel-miljøer, men henger tett sammen med mer utbredte ideologiske forestillinger om kjønnsroller, autoritet og sosial orden.
Et annet viktig funn var sammenhengen mellom hvordan menn oppfatter sin egen seksuelle attraktivitet og graden av fiendtlighet mot kvinner.
De som vurderer seg selv som enten veldig lite eller veldig attraktive, viser mer fiendtlighet enn dem som plasserer seg et sted midt på skalaen.
For dem som opplever seg som lite attraktive, kan fiendtligheten handle om å føle seg avvist, ekskludert eller ignorert av kvinner. Hos dem som ser på seg selv som svært attraktive, kan det dreie seg om narsissistiske trekk og en frustrasjon over at kvinner ikke bekrefter det selvbildet de har.
Studien peker imidlertid på at menns subjektive opplevelse av egen attraktivitet, muligens preget av narsissistiske trekk, har større betydning enn faktisk seksuell erfaring for å forklare kvinnefiendtlighet.
Menn med et middels antall seksuelle partnere er mer fiendtlige enn menn med enten veldig få eller mange. Dette utfordrer den vanlige forestillingen om at fiendtlighet mot kvinner først og fremst springer ut av manglende seksuell erfaring. Funnene antyder heller at det er de som har opplevd litt suksess, men som likevel føler at de ikke får det de mener de har krav på, som kan bære på størst frustrasjon og sinne.
Ingen klar sammenheng med å føle seg ensom eller avvist
Forskerne fant overraskende nok ingen klar sammenheng mellom kvinneforakt og verken ensomhet, frykt for avvisning eller antall romantiske forhold.
Selv om disse faktorene ofte trekkes frem i studier av incel-miljøer, ser de ikke ut til å ha særlig betydning blant menn flest. Dette tyder på at det å føle seg ensom eller avvist ikke i seg selv fører til kvinnefiendtlige holdninger, i hvert fall ikke utenfor ekstreme subkulturer.
Studien tok også for seg gaming. Det var noen tegn til at høy grad av spillavhengighet kunne henge sammen med kvinnefiendtlighet, men denne sammenhengen forsvant da andre faktorer ble tatt med i analysen.
Det betyr at gaming i seg selv trolig ikke er noen hovedårsak til slike holdninger, selv om enkelte typer spill eller nettmiljøer fortsatt kan ha en viss påvirkning. Dette er noe forfatterne anbefaler at framtidig forskning ser nærmere på.
Disse funnene viser at fiendtlighet mot kvinner ikke bare handler om individuelle erfaringer eller marginale miljøer, men er nært knyttet til bredere samfunnsmessige holdninger og ideologier.
For å forstå og motvirke kvinnefiendtlighet, må vi derfor rette blikket mot både kulturelle normer, maktstrukturer og hvordan menn forstår seg selv i møte med kvinner og kjønnslikestilling.