• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Slik setter du grenser mot en narsissist

Det er mulig å få et godt liv, selv om en narsissist skaper utfordringer. Men det krever sterke grenser, skriver Mia Tuft.

NARSISSISME: «Hvor intenst grensene utfordres, vil variere fra person til person ut ifra hvor sterke trekkene er og hvor mye tid dere tilbringer sammen», skriver Mia Tuft. Foto: Illustrasjon, Pexels.

Mia Tuft

Sist oppdatert: 31.07.25  |  Publisert: 31.07.25

Forfatterinfo

Mia Tuft

Mia Tuft er psykolog, forfatter og skribent.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Det krever en superinnsats å sette grenser overfor en narsissist. Det er dobbelt utfordrende, fordi narsissistens atferd er intens og grenseoverskridende i nære relasjoner og dynamikken som har oppstått i relasjonen kan ha svekket egne grenser.

Men det betyr ikke at det er umulig. Og når grensene styrkes gir det et bedre liv, enten relasjonen fortsetter eller du bryter med narsissisten.

Samtidig er det visse begrensninger for hva det er mulig å få til i en del situasjoner når narsissisme er involvert. Da er det viktig å søke håp og støtte på de arenaene det er mulig, og å ta vare på seg selv.

Det er mulig å få et godt liv selv om en narsissist skaper store utfordringer, og det til tider kjennes håpløst.

Her følger noen innspill til hvordan du kan sikre sterkere grenser overfor en narsissist.

Dette er den andre av to ytringer og grensesetting ved narsissisme. Du kan lese den første ytringen her.

Kunnskap

For å etablere mer solide grenser, er det først og fremst viktig å forstå hva det vil si å ha en narsissistisk personlighetsstil. Det er en fordel å lese både om generelle trekk og eksempler som illustrerer hvordan trekkene vises i dagliglivet.

Kommunikasjon og informasjonsmengde

En kan tenke gjennom hvordan en skal kommunisere hvis det er behov for det, eksempelvis om det er samvær med felles barn. Hvilken kommunikasjonskanal skal benyttes og er det nødvendig å svare på informasjonen raskt, eller kan det vente en dag eller to? Hvor mye informasjon er det nødvendig å dele?

Forvent at det er krevende og intenst

Hvis en lever under samme tak eller på andre måter tett på en narsissist, er det annerledes og mer krevende med grenser. Du må være klar over at situasjonen gjør at du alltid vil måtte holde på med grensesetting så lenge du har en relasjon til vedkommende.

Hvor intenst grensene utfordres, vil variere fra person til person ut ifra hvor sterke trekkene er og hvor mye tid dere tilbringer sammen.

En ting det også er viktig å være klar over, er at hvis du starter med en grensesettende atferd som ikke har vært der tidligere, kan narsissisten gå til «motangrep» for å forsøke å gjenopprette makt og kontroll, og bli mer grenseoverskridende enn før, i hvert fall i en periode.

Hver enkelt må derfor vurdere hvordan grensene settes og kanskje trappe opp gradvis. Egen sikkerhet er viktig, og kanskje er fysisk eller emosjonell avstand et sted å starte. Å vite at du kan kontakte noen og ha nummeret til politi, krisesenter eller liknende, kan være aktuelt i noen tilfeller.

Terapi

Det kan være nødvendig å gå i terapi for å øke egen evne til grensesetting. Tema kan eksempelvis være å forstå egne følelser og reaksjoner. Hvis en er utsatt for manipulasjon der en annen forsøker å kontrollere hva du skal føle, tenke eller gjøre, kan du trene deg på å sørge for at det ikke skal skje.

Øv på ferdige fraser

Noen øver på ferdig innøvde fraser, slik at det er lett å bruke dem hvis narsissisten pusher på. Eksempler kan være helt generelle replikker som: «Det passer ikke i dag» eller «Jeg føler ikke for det».

Hvis narsissisten snakker nedsettende om andre, eksempelvis folk en er glad i, kan en være like nøytral: «Å?», «Synes du det?» eller «Jeg opplever det annerledes». En kan også trene seg på å snakke rolig, bestemt og nøytralt, uten å vise følelser.

Ikke forsvare deg eller gå til motangrep

Hvis narsissisten lyver til deg eller fornærmer deg, er det best å ikke si noe for å forsvare seg, for det er nettopp det narsissisten forsøker å få deg til å gjøre. Hvis en ikke sier noe, kan slike utsagn falle døde til jorden.

Ikke reagere

Hvis vedkommende snakker stygt eller kaller deg stygge ting, kan du rolig gi uttrykk for at du ikke aksepterer den typen språkbruk eller bare visse med blikket at denne atferden og måten å snakke på er helt ute på tur.

Hvis du blir utsatt for raseriutbrudd eller stillebehandling, kan du velge å ikke reagere på det, men trekke deg unna og gå ut av huset hvis mulig.

La narsissisten forstå at du ikke lar deg true eller manipulere

Det lønner seg ikke å påpeke manipulasjonsteknikker eller narsissistiske trekk, selv om du har forstått det. Men du kan vise i ord og handling at du ikke lar deg påvirke av taktikkene.

Noen med trekkene er også fysisk truende og utøver fysisk vold. Da bør du ha en plan for hvordan du kan beskytte deg selv og komme deg bort. I en tidligere artikkel fortalte «Astrid» (83) om hvordan hun lot partneren vite om en nær venn hun hadde i politiet, og at hun hadde direktenummeret hans. Det hjalp mot den fysiske utageringen.

Del minst mulig

Det er en fordel å dele minst mulig informasjon om seg selv til narsissisten, både emosjonelt og om hva som skjer ellers i livet. Jo mindre vedkommende vet om deg, desto mindre spillerom har de for manipulasjon.

Sett de samme grensene flere ganger

For å styrke egen evne til grensesetting, kan det være nødvendig å jobbe aktivt med det, i terapi eller på andre måter.

Du kan øve deg på å sette grenser, eksempelvis ved å si nei til noe du ikke har lyst til å være med på eller si at du ikke har tid til å hjelpe en som alltid ber om hjelp, men ikke hjelper tilbake. Det kan kjennes ubehagelig for en som synes det er vanskelig å sette grenser, men jo flere ganger du klarer det, desto lettere blir det å få det til i neste runde.

Vær konsekvent

Selv om narsissisten ofte vil forsøke å endre planer eller få deg til å endre mening om ting som er betydningsfulle for deg, er det viktig å vise at du er konsekvent og står for det du har avtalt og sagt. Det kan være viktig å tydeliggjøre avtaler svært spesifikt og å gjenta det som er avtalt – gjerne også skriftlig, så det ikke er tvil om hva som er avtalt – og deretter følge opp.

Bli kjent med deg selv

Å lære seg å kjenne etter hva en føler og egentlig har lyst til, og å følge dette, er også noe som kan spille inn. Hvis dette har vært et problematisk område i barndommen, kan det kreve at du jobber med atferdsmønstre og følelser for å få til en endring i eget liv.

Ta vare på seg selv

Å ta vare på seg selv, som prioritering av normal tid med venner, trening, hobbyer, egenpleie og tilstrekkelig med søvn, er også et aktuelt tema i samliv med en narsissist. Det kan være viktig å holde fast på at enkelte aktiviteter er nødvendige for ens egen helse.

Klar å stå fast på det som er planen

Venner er viktige i alles liv, men en narsissist vil forsøke å kontrollere deg bort fra vennene dine. De kan gjøre alt fra å spille på din dårlige samvittighet, ved å for eksempel si at de håpet på en kjærestekveld, til ekstreme taktikker som å si at de vil skade seg selv eller ikke lenger ønsker å leve. Den som har opplevd dette gang på gang vet at det dreier seg om et spill, og kunnskap om det kan gjøre det lettere å stå fast på noe som er planlagt.

Hvis noen truer med å skade seg eller ta sitt eget liv er det ansvaret for stort å bære for nærpersoner, og det må helsepersonell inn i bildet i så fall. Og det kan nærpersoner også si, at da er det nødvendig å ta kontakt med fastlegen, ringe 113 eller liknende. På Helsenorge finnes informasjon om dette.

Vær i forkant og ha backup

For å unngå at planer hele tiden skrinlegges, kan det være nødvendig å være i forkant og lage planer for hvordan det skal bli mulig å gjennomføre ting – for eksempel ved å ha planlagt barnevakt ved viktige sosiale arrangementer. Å holde på kontakt med personer som er en støtte i livet er viktig, og narsissisten vil gjerne forsøke å eliminere viktige personer i partnerens liv.

Planlegg hvis du skal forlate

Hvis du velger å forlate en narsissist, spesielt hvis det er en partner, bør det planlegges godt.

En bør i forkant snakke med en advokat og fortrolige, eller profesjonelle som forstår narsissistisk dynamikk.

Redaksjonen anbefaler

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Hva er forskjellen på en vond erfaring og et traume?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026