Det sies at grensesetting er helt sentralt for å håndtere personer med en narsissistisk personlighetsstil.
Men hvor lett er det hvis en du er tett på en som har narsissistiske trekk – for eksempel en mor du fortsatt bor hos, en mann som er din samboer, eller en kollega i ditt arbeidsteam?
Det er altfor lettvint å si at det som må til for å håndtere narsissisme, er grensesetting.
Ja, grensesetting er sentralt. Men det blir litt som å si at det er bare å ta bena fatt og komme seg unna en narsissist. For kanskje er narsissisten din far eller mor, din søster eller bror, en nær kollega eller din ektefelle som er mor eller far til dine barn.
Da er grensesettingen avhengig av mange forhold.
Dette er den første av to ytringer og grensesetting ved narsissisme. Du kan lese den andre ytringen her.
Hva er egentlig grenser og grensesetting?
Grenser og grensesetting er vide begreper, og det er litt vanskelig å definere hva det dreier seg om.
Mellommenneskelige grenser kan endres på godt og vondt. Eksempelvis kan to venninner ha et nært og godt forhold, der begge deler sine innerste hemmeligheter, er en støtte i hverandres liv og møtes ofte. Situasjoner kan oppstå som gjør vennskapet mindre nært, som at en av venninnene opptrer svikefullt eller deler hemmeligheter til andre som ikke burde vært delt.
Da vil personlige og emosjonelle grenser sannsynlig settes av den som er sveket; det blir større avstand. Det kan ta tid før tillit eventuelt bygges opp igjen.
Kanskje finner de tilbake til den samme nærheten og tilliten de hadde, kanskje ikke. Kanskje fortsetter de å være venninner uten å være så nære som de var tidligere. Dette er grenser i normale vennskapsrelasjoner.
Annerledes er det med grenser i relasjon til personer med narsissistiske trekk. Der vil grensene strekkes av den ene parten, og det vil skje gjentatte ganger.
Grenser kan være fysiske, emosjonelle, seksuelle og økonomiske, og det kan også dreie seg om grad av innsikt i digitale plattformer, hvilke kommunikasjonsformer det er ok å bruke, og hvor mye det legges beslag på andres tid og ressurser.
Hva kan vanskeliggjøre grensetting?
En oppvekst i en familie som ikke respekterer barnas grenser, kan sette dype spor og gjøre grensesetting vanskeligere når de blir voksne.
Det kan dreie seg om en mor som har pushet barna til å bruke enormt mye tid på å øve på piano, en far som har et ekstremt treningsregime for barna, en isolert sekt der sektlederen utøver makt og kontroll, en patriarkalsk og tyrannisk far som bestemmer alt, en mor som snoker i alt som er privat og benytter digital overvåking, eller tilfeller av incest.
Barn velger ikke sine foreldre, de er prisgitt den oppveksten de får. Hvis de alltid får beskjed om hva de skal gjøre og ikke får velge noe selv, kan valgsituasjoner bli veldig vanskelige i voksenlivet.
Hvis de har opplevd at det å si nei ikke respekteres gjennom barndommen, kan det oppleves som problematisk å si nei som voksen. Dersom barns følelser stadig har blitt devaluert eller de aldri har fått lov til å uttrykke ekte følelser, kan det legge lokk på følelsene.
Det blir vanskeligere å bruke følelser som kompass og ledetråd i livet.
Kan skje hvem som helst
Hvis en har levd i en familie der det meste gled greit og det var lite uenighet og testing av grenser, kan et møte med en narsissist fremstå som sjokkerende, og det er få verktøy i skuffen for å håndtere grenseoverskridende atferd.
Mange faktorer kan spille inn her. Selv om det finnes noen sårbarhetsfaktorer, kan hvem som helst møte en person med en narsissistisk personlighetsstil som skaper problemer hvis man kommer tett på.
Ytre forhold kan også vanskeliggjøre grensesetting, som eksempelvis hvis en har en sjef som har en narsissistisk personlighetsstil. #Metoo viser at det i praksis kan være vanskelig å si nei og å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplasser og i organisasjoner.
Hvis det råder en kultur der varsleren risikerer å bli uthengt som syndebukk, blir grensesetting vanskelig.
Ikke den utsattes skyld
Hvis du har vært i et samliv med en narsissist over tid, eller har vokst opp med en narsissistisk mor eller far, «lærer» du at grensesetting er svært vanskelig eller kjennes umulig.
Mange gir opp, og fungerer nesten som narsissistens slaver, for de orker ikke alle konfliktene og dramaet som oppstår hvis de ikke føyer seg etter narsissistens ønsker.
Overskridelser av grenser som kan påvirke en person, er ikke noe personen har skyld i selv eller behøver å skamme seg over. Fysisk og psykisk vold er ikke den utsattes skyld.
Men det er en vanlig dynamikk at voldsutøver overfører skyld og skam på offeret.
En utfordrende personlighetsstil
Kjernetrekk som behov for makt og kontroll, mangel på empati og et behov for å overføre egen skam, sårbarhet og lav selvfølelse på andre, skaper dynamikken.
Grensesetting kan i noen tilfeller virke helt umulig. Narsissisten utøver makt, kontroll og overskridelser av grenser som kan være ganske ekstreme.
For eksempel kan en person overstyre samværsavtaler med felles barn etter skilsmisse, som å bestille sydentur til seg selv og tenåringsbarna når den andre etter avtale skulle ha dem med på et slektstreff.
I andre tilfeller kan det dreie seg om mer omfattende sabotering av samvær. Det finnes eksempler på både kvinner og menn som nærmest har ruinert seg i forsøk på å få til samværsavtaler i rettsapparatet.
Når selv ikke dette fører frem, kan livet bli svært tungt. Men det betyr ikke at det er umulig.
Og når grensene styrkes gir det et bedre liv, enten relasjonen fortsetter eller du bryter med narsissisten.