For mange pasienter er behandling av traumer utfordrende, da det ofte innebærer eksponering for traumemateriale som de sterkt forsøker å unngå. Men, hva om det finnes metoder som kan redusere traumesymptomer uten at pasienten nødvendigvis må snakke om det?
Nevrofeedback tilbyr muligheten for nettopp dette.
«Hjernetrening»
Ved Senter for Stress og Traumepsykologi har vi det siste året tatt i bruk nevrofeedback med et mindre utvalg pasienter som lider av PTSD.
Nevrofeedback har sine røtter i nevrovitenskapelig forskning fra 1960-tallet, men de siste tiårene har teknologiske fremskritt gjort metoden mer presis og økt den kliniske interessen.
Nevrofeedback kan beskrives som en form for «hjernetrening» der pasientens hjerneaktivitet overvåkes i sanntid gjennom EEG-målinger, og pasienten får kontinuerlig tilbakemelding på egne hjernebølger. Gjennom denne prosessen lærer hjernen å optimalisere sine mønstre, på samme måte som man kan forbedre fysisk koordinasjon gjennom biofeedback eller fysioterapi.
Bruken av nevrofeedback har økt i behandling av tilstander som ADHD, angst, PTSD og søvnvansker, men metoden er fortsatt lite kjent i mange psykologiske praksiser.
Nevrofeedback er dermed ikke en ny metode, men har blitt brukt i ulike miljøer og i forskjellige former i flere tiår. De siste årene har imidlertid nye, mer brukervennlige teknologier og økt kunnskap om hvilke hjernebølger som bør reguleres, ført til økt interesse og ny evidens for at metoden er virksom.
Målet er å utvikle mer målrettede behandlingsprotokoller, som i fremtiden kan tilpasses den enkelte pasient ved hjelp av AI-støttede systemer og dermed gi enda mer individualiserte behandlingsopplegg.
Lovende resultater
Flere studier har vist at nevrofeedback kan påvirke nevrale nettverk knyttet til oppmerksomhet, emosjonsregulering og stressrespons (Gruzelier, 2014; Enriquez-Geppert et al., 2019).
Forskning på ADHD, angst, PTSD og søvnforstyrrelser har dokumentert effekter som er sammenlignbare med, eller som kan supplere, annen behandling (Cortese et al., 2016; van Doren et al., 2019). Oversiktsstudier viser at nevrofeedback i snitt fører til en 40 prosent reduksjon i symptomer etter 20 behandlingssesjoner (Neurofeedback Advocacy Project, 2023).
Ruth Lanius og hennes forskerteam ved Universitetet i Western Ontario i Canada har de siste årene levert banebrytende forskning på nevrobiologien til traumatiserte pasienter. Teamet har vist stor interesse for nevrofeedback, da denne metoden direkte påvirker hjernen og gir mulighet for individuell tilpasning.
I en studie fra 2023 fant Nicholson et al. (2023) at 61,1 prosent av deltakerne ikke lenger oppfylte kriteriene for PTSD etter behandling. fMRI-skanninger viste redusert aktivering i hjernens salience-nettverk og et sterkere default mode-nettverk.
Et sterkere default mode-nettverk er assosiert med økt kapasitet til å håndtere minner uten å bli «fanget» av dem, noe som er typisk for personer med PTSD.
Nevrofeedback har lenge blitt brukt i behandlingen av veteraner, der tidlige studier (Peniston & Kulkosky, 1991) viste signifikante forbedringer i PTSD-symptomer, samt redusert behov for psykofarmaka. Andre studier har også dokumentert effekter på emosjonsregulering og sinne hos personer med PTSD og kroniske smerter (Elbogen et al., 2021; Kaiser et al., 2016).
I tillegg har forskning ved STARTTS (Service for the Treatment and Rehabilitation of Torture and Trauma Survivors) i Sydney, Australia, vist lovende resultater for bruk av nevrofeedback som tilleggsbehandling for PTSD hos flyktninger (Askovic et al., 2017, 2020, 2023).
Lærer hjernen å regulere seg selv
Vi har anbefalt nevrofeedback spesielt til pasienter som strever med å snakke om det de har opplevd, og som ønsker å prøve en annen tilnærming, eller for de som i begrenset grad har hatt nytte av ordinær traumebehandling.
Noen har også selv funnet frem til nevrofeedback og ønsker å prøve noe nytt.
Før behandlingen utføres en grundig klinisk vurdering og kartlegging av symptomer. Deretter får pasienten informasjon om hvordan nevrofeedback fungerer. Videre får klienten EEG-headset på hodet for å kartlegge hjernebølger. Dataene prosesseres umiddelbart i programvaren, og en rapport genereres som viser hvilke hjernebølger som er dysregulerte, samt hvilke deler av hjernen som er preget av under- eller overaktivering.
Under treningssesjonen ser pasienten på en film eller en serie på en iPad med EEG-headsetet som måler hjernebølgene. Hvis hjernebølgene er dysregulerte, vil bildet dimmes, og det vil spilles av toner for å motivere hjernen til å endre aktivitet.
Målet er at hjernen lærer å regulere seg selv mer hensiktsmessig.
Behandlingene varer mellom 20-30 minutter, og vi anbefaler 20 sesjoner, optimalt to ganger per uke, noe som ofte er vanskelig å gjennomføre i praksis. Våre klienter har stort sett kommet en gang i uka, og det er lite frafall fra behandlingen.
Våre erfaringer fra praksis stemmer med forskningen: Behandlingen bidrar til reduksjon i symptomtrykk, og bedre livskvalitet.
En ukrainsk soldat med betydelig traumeopplevelser han ikke ville snakke om, uttalte etter behandlingen at «metoden var merkelig, men effektiv». Fra å hele tiden kikke seg bak ryggen, følte han seg nå tryggere og mer til stede.
En ung kvinne som strevde med følelsesregulering, merket at hun fikk bedre kontakt med følelser uten å bli overveldet av dem. Og hun sov bedre om natten, noe som gjorde det mulig å gå på skolen.
Erstatter ikke annen behandling
Nevrofeedback har vist lovende resultater for behandling av PTSD og kan være et verdifullt supplement til eksisterende terapiformer.
Vi ser også potensial i arbeidet med barn og unge som har store utfordringer og som ikke ønsker å snakke om sine erfaringer. Dette kan inkludere barn og unge som får tiltak fra barnevern, helsevesen eller kriminalomsorg.
Disse barna kan godt se en film, eller spille dataspill, men vil ofte ikke vil snakke om problemene sine.
Vi ser imidlertid ikke på nevrofeedback som en erstatning for annen behandling som er nødvendig for å skape mening i opplevelser, og refleksjon rundt endringsprosesser. Vi tror at metoden kan bidra til større utbytte av andre tiltak som skole, arbeid, miljøterapi og traumebehandling.
Det er også viktig å påpeke at metodikken må benyttes på en sensitiv og konsistent måte for å oppnå ønsket effekt. Betydningen av god arbeidsallianse er like viktig i denne metodikken som i annen behandling (Askovic, 2024).
Forskningen på nevrofeedback i PTSD-behandling er fortsatt under utvikling, og det er behov for flere kontrollerte studier for å bekrefte effektene og standardisere behandlingsprotokoller. Med stort datagrunnlag kan AI bidra til mer individualiserte protokoller som kan treffe i hjerneområder det er vanskelig å komme til via språk og vilje.
Sammen med mer detaljert kunnskap om endringer i spesifikke hjernenettverk som følge av traumeeksponering, kan nevrofeedback ha et stort potensiale for å spisse behandlingen.
Det er mange traumeutsatte som ikke får den hjelpen de trenger, og som kvier seg for å snakke om det de har opplevd. Vi trenger et bredt utvalg med metoder for å gi best mulig skreddersøm for den enkelte.
Vi bør investere i flere behandlingsmuligheter, og nevrofeedback er en metode som flere bør få nytte av i Norge.
Referanser
Askovic, M., Watters, A. J., Aroche, J., & Harris, A. W. F. (2017). Neurofeedback as an adjunct therapy for treatment of chronic posttraumatic stress disorder related to refugee trauma and torture experiences: two case studies. Australasian Psychiatry, 25(4), 358-363. https://doi.org/10.1177/1039856217715988
Askovic, M., Watters, A. J., Coello, M., Aroche, J., Harris, A. W. F., & Kropotov, J. (2020). Evaluation of Neurofeedback for Posttraumatic Stress Disorder Related to Refugee Experiences Using Self-Report and Cognitive ERP Measures. Clinical EEG and Neuroscience, 51(2), 79-86. DOI: 10.1177/1039856217715988
Askovic, M., Keynote på Boston International Trauma Conference (2024). No Body, No Self : Using Therapies to Quiet Fear, Ease Attachment Shock and Invite the Embodied Self.
Askovic, M., Soh, N., Elhindi, J., & Harris, A. W. F. (2023). Neurofeedback for post-traumatic stress disorder: systematic review and meta-analysis of clinical and neurophysiological outcomes. European Journal of Psychotraumatology, 14(2), 225743. DOI: 10.1080/20008066.2023.2257435
Cortese, S., Ferrin, M., Brandeis, D., Holtmann, M., Aggensteiner, P., Daley, D., … & European ADHD Guidelines Group. (2016). Neurofeedback for attention-deficit/hyperactivity disorder: Meta-analysis of clinical and neuropsychological outcomes from randomized controlled trials. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 55(6), 444–455. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2016.03.007
Elbogen, E. B., Alsobrooks, A., Battles, S., Molloy, K., Dennis, P. A., Beckham, J. C., McLean, S. A., Keith, J. R., & Russoniello, C. (2021). Mobile Neurofeedback for Pain Management in Veterans with TBI and PTSD. Pain Medicine, 22(2), 329–337. https://doi.org/10.1093/pm/pnz269
Enriquez-Geppert, S., Huster, R. J., Scharfenort, R., Mokom, Z. N., Zimmermann, J., & Herrmann, C. S. (2019).The morphology of midcingulate cortex predicts frontal-midline theta neurofeedback success. Frontiers in Human Neuroscience, 13, 170. https://doi.org/10.3389/fnhum.2019.00170
Nicholson, A. A., Densmore, M., Frewen, P. A., Neufeld, R. W. J., Théberge, J., Jetly, R., Lanius, R. A., & Ros, T. (2023). Homeostatic normalization of alpha brain rhythms within the default-mode network and reduced symptoms in post-traumatic stress disorder following a randomized controlled trial of electroencephalogram neurofeedback. Brain Communications, 5(2), fcad068. https://doi.org/10.1093/braincomms/fcad068
Gruzelier, J. H. (2014). EEG-neurofeedback for optimising performance. I Progress in Brain Research, 219, 1–20. https://doi.org/10.1016/B978-0-12-397945-2.00001-2
Kaiser, R. H., Andrews-Hanna, J. R., Wager, T. D., & Pizzagalli, D. A. (2016). Real-Time fMRI Neurofeedback with War Veterans with Chronic PTSD: A Feasibility Study. Frontiers in Psychiatry, 7, 111. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2016.00111
Peniston, E. G., & Kulkosky, P. J. (1991). Alpha-theta brainwave neurofeedback therapy for Vietnam veterans with combat-related post-traumatic stress disorder. Medical Psychotherapy: An International Journal, 4, 47–60.
van Doren, J., Arns, M., Heinrich, H., Vollebregt, M. A., Strehl, U., & Loo, S. K. (2019). Sustained effects of neurofeedback in ADHD: A systematic review and meta-analysis. European Child & Adolescent Psychiatry, 28(3), 293–305. https://doi.org/10.1007/s00787-018-1121-4