Til tross for at begrepet dissosiativ identitetslidelse (DID) er faglig anerkjent, språksensitivt og i bruk i norsk faglitteratur og ved spesialiserte behandlingsinstitusjoner, gjenspeiles det ikke konsekvent i praksis ved norske sykehus eller i Store medisinske leksikon (SML).
Det er på høy tid at SML oppdaterer sine definisjoner for å redusere stigma og skam, samtidig som det fremmer en korrekt forståelse av lidelsen.
Viktigheten av presise fagbegreper
I mitt arbeid som tolk og oversetter er jeg avhengig av oppdaterte og presise fagbegreper i leksikon og andre kilder på tvers av språkene jeg arbeider med. Dette gjelder ikke bare meg, men alle som trenger å forstå medisinske fagtermer.
I SML mangler dissosiativ identitetslidelse som eget oppslagsord, til tross for at begrepet lenge har vært brukt i norske fagmiljøer.
For eksempel vier fagboken Traumebehandling: Komplekse traumelidelser og dissosiasjon fra 2014 et helt kapittel til temaet. Videre er behandlingsmanualen Traumerelatert dissosiasjon fra 2015 et annet eksempel på at dette begrepet er etablert og anerkjent i det norske fagmiljøet.
Traumespesialiserte behandlingsinstitusjoner har allerede tatt i bruk det oppdaterte begrepet dissosiativ identitetslidelse. Norske sykehus bruker derimot fortsatt multippel personlighetsforstyrrelse, også i sammenhenger der det ikke er relevant.
Nylig viste en pasient meg et brev fra sykehuset etter en operasjon, hvor det sto at pasienten hadde multippel personlighet som bakgrunn for et kirurgisk inngrep med somatisk årsak. Pasienten reagerte sterkt, da begrepet ikke bare er utdatert, men også bidrar til en feilaktig og stigmatiserende forståelse av lidelsen.
I samtale med en behandler ved en spesialisert behandlingsinstitusjon har jeg fått bekreftet at den gamle diagnosebetegnelsen skaper mye skam og frykt for de som har fått den og kontroverser blant fagfolk. Derfor har denne institusjonen lenge brukt dissosiativ identitetslidelse både i rapporter og når de underviser.
Utdatert i SML
Den nåværende teksten i SML presiserer at multippel personlighetsforstyrrelse klassifiseres som en dissosiativ lidelse og ikke som en personlighetsforstyrrelse. Likevel unnlater teksten å påpeke at selve begrepet er utdatert, misvisende og stigmatiserende.
SML inneholder også utdaterte formuleringer som: «Personer som lider av multiple personlighetsforstyrrelser har nesten aldri en delpersonlighet som er ond» og «Personer som utvikler multippel personlighetsforstyrrelse vil som regel også fremby symptomer på andre psykiske lidelser.»
Som jeg fikk forklart av en traumebehandler ved et norsk sykehus, reflekterer ikke beskrivelsene dagens forståelse av lidelsen. Personer med DID har ikke «onde delpersonligheter», men kan oppleve selvtilstander som er sinte eller selvdestruktive, ofte rettet innover. Det er heller ikke slik at alle med denne lidelsen har tilleggslidelser.
I tillegg er multippel personlighetsforstyrrelse det eneste oppslagsordet i SML som illustreres med stigmatiserende bilder.
Et av bildene viser til Robert Louis Stevensons roman Dr. Jekyll og Mr. Hyde (1886), som beskrives som «en fri litterær fremstilling av en tilstand som mange i dag vil kalle en multippel personlighet.» Slike beskrivelser og illustrasjoner skaper unødvendig ubehag og usikkerhet for lesere som søker å forstå diagnosen. De bør derfor fjernes.
SML har allerede oppdatert flere begreper i tråd med ICD-11. For eksempel er kjønnsidentitetsforstyrrelse erstattet med kjønnsinkongruens, og begrepet transseksualisme er fjernet. Det er derfor uforståelig at dissosiativ identitetslidelse ikke har fått tilsvarende oppdatering, særlig når dette kan bidra til å redusere stigma, skam og fremme korrekt forståelse av lidelsen.
Inkonsekvent terminologi kan forvirre helsepersonell, pasienter, pårørende og andre interesserte, og gir rom for misforståelser. For å fremme korrekt forståelse og redusere stigma bør SML inkludere dissosiativ identitetslidelse som et eget oppslagsord. Forklaringen bør være i samsvar med ICD-11, på samme måte som for begrepet kjønnsinkongruens.