• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Sovetabletter er ingen god medisin mot kjærlighetssorg

«Jeg var selv overbevist om at den tunge følelsen i kroppen skyldtes min tapte kjærlighet», skriver Andreas.

SØVN: Andreas fikk sovetabletter da han gikk gjennom kjærlighetssorg. I dette innlegget skriver han om hvordan sovetablettene gjorde vondt verre. Illustrasjonsfoto: Freepik.

Andreas

Sist oppdatert: 28.01.26  |  Publisert: 26.02.25

Forfatterinfo

Andreas

Andreas bor i Oslo.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

For fem år siden opplevde jeg en kjærlighetssorg. Sorgen var tung å bære, og jeg hadde problemer med å sove på kveldene. Søvnproblemene vedvarte, og jeg var tvunget til å finne en løsning på mitt søvnproblem.

Jeg kontaktet fastlegen min og fikk utskrevet sovetabletter. Jeg tok kun en halv tablett hver kveld før jeg la meg.

En halv tablett sørget for at jeg sovnet, og i starten følte jeg at jeg sov godt. Når tablettene var brukt opp, kontaktet jeg legen for å få en ny resept. Pakken inneholdt 14 tabletter, tilsvarende en måneds forbruk.

Sakte, men sikkert ble dette en rutine, og jeg tok tablettene hver eneste kveld. Sorgen jeg hadde i kroppen var fortsatt like intens, men jeg var ikke bekymret da jeg tenkte at sånne ting tar tid å komme over.

Etter ett år begynte jeg å kjenne en kronisk uro i kroppen, og min psykiske helsetilstand var på vei nedover. Humøret mitt ble verre. Tablettene jeg tok, sørget for at jeg sovnet, men jeg følte meg aldri uthvilt når jeg våknet. I samme periode var jeg flink til å trene flere ganger i uken, og ha et sunt kosthold.

Konklusjonen min var at det jeg hadde opplevd var så sterkt, at dette var grunnen til at jeg ikke følte meg bedre. Jeg var også litt bekymret for at jeg kanskje hadde pådratt meg en psykisk lidelse, da det føltes som at hjernen min ikke fungerte optimalt. Til tross for uroen i kroppen, var jeg mer bekymret for å ikke sovne, så jeg fortsatte å bruke tablettene.

To år etter at jeg startet med innsovningstablettene, opplevde jeg tilfeller av angst. Jeg var alltid sliten og manglet energi, selv om jeg trente flere ganger i uken og spiste sunt. Jeg unngikk alkohol eller andre rusmidler.

Humøret mitt var aldri bra, og jeg følte ingen glede over noen aspekter i livet mitt. Etter hvert ble det eneste lyspunktet å ta innsovningstablett på kvelden.

Etter fire år med innsovningstabletter, var angstanfallene enda verre. Sorgen i kroppen var fortsatt like ille. Depresjonen min var fortsatt dyp, og livsgnisten min var borte. Jeg merket at jeg hadde problemer med å fokusere på jobb, og jeg ble mer asosial.

Det høres kanskje rart ut, men tidvis føltes det som at jeg sakte holdt på å dø. Kroppen min fungerte ikke som normalt. Det føltes som at tankene mine var tåkelagt til enhver tid. Når jeg våknet, hadde jeg en rar følelse i kroppen. Noe føltes helt feil.

Hvis jeg droppet tabletten en kveld, kunne jeg føle meg litt bedre dagen etter, men det er vanskelig å kvitte seg med en innarbeidet rutine. Så jeg fortsatte å ta innsovningstablettene, fordi jeg trengte søvn, og fordi jeg var bekymret for å ikke være klar til jobb dagen etter.

I samme periode gikk jeg til psykolog, som prøvde å finne ut av mine psykiske utfordringer. Vi snakket om kjærlighetssorgen jeg hadde vært igjennom, og det som man normalt snakker med en psykolog om.

Etter flere sesjoner, med flere forskjellige psykologer, var vi aldri inne på temaet om innsovningstabletter. Personlig tenkte jeg ikke på at dette kunne være årsaken til mine problemer. Jeg var selv overbevist om at den tunge følelsen i kroppen skyldtes min tapte kjærlighet.

Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg var desperat. Jeg våknet opp en morgen og følte meg skikkelig dårlig. Det var denne morgenen jeg ble overbevist om at dette måtte være innsovningstablettene sin skyld.

Jeg var såpass overbevist at jeg der og da bestemte meg for å slutte med dem. Første natta uten innsovningstabletter sovnet jeg sent, og klokken må ha bikket 04.00. Men jeg sovnet, og da jeg våknet kl 07:30 dagen etter, føltes det bedre. Så jeg fortsatte å droppe tablettene.

Sakte, men sikkert begynte jeg å føle meg bedre. Følelsen jeg våknet opp med, var annerledes, og jeg hadde plutselig mer energi. Det føltes som at hjernen min endelig hadde fått restituert seg, og jeg hadde fått en god søvn. Etter noen uker uten innsovningstabletter, føltes det mye bedre. Til og med depresjonen min var i resesjon.

De aller fleste av oss vet at søvn er viktig, men det mange ikke vet, er at det er forskjell på søvn. Det er noe som er naturlig søvn, og noe som er søvn med innsovningstabletter. Og det er søvn med innsovningstabletter som gradvis destabiliserte psyken min. Tablettene hindret meg fra å prosessere og bekjempe sorgen, ved å frata meg naturlig søvn.

Psykisk helse og naturlig søvn henger dypt sammen. Naturlig søvn renser hjernen for de mest traumatiske tingene i livet og hjelper kroppen med å prosessere negative følelser. Derfor skal man ikke bruke innsovningstabletter.

Før denne opplevelsen leste jeg boken til Gunhild Stordalen, Det store bildet, hvor hun skriver at innsovningstabletter er helsefarlig. Og det har jeg endelig forstått. Grunnen til at jeg skriver denne teksten, er for å sette et søkelys rundt konsekvenser av langtidsbruk av innsovningstabletter.

Det er viktig at personer som vurderer å starte med innsovningstabletter, blir opplyst om at innsovningstabletter ikke gir naturlig søvn. Den gir en falsk søvn, som i svært korte perioder kan virke positivt, men dette er et bedrag.

Det er ingen som har behov for innsovningstabletter. Og enkelt forklart, det er bedre med to timer naturlig søvn, enn åtte timer med søvn med innsovningstabletter.

Les også intervjuet med Andreas og søvnekspert Tomas Myklebust her:

– Du får ikke naturlig søvn med sovemedisin. Det bør komme mye tydeligere frem, mener Andreas (+)

Redaksjonen anbefaler

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026