En positiv innstilling til livet kan løfte oss gjennom tunge tider, men hva skjer når vi føler en forventning om å være glade og takknemlige hele tiden? Kanskje er det på tide å gi plass til de vonde følelsene – for det er faktisk helt normalt å ha dårlige dager.
Husker du bestselgeren The Secret, som påstår at tankene alene kan forandre livet vårt? I dag har manifestasjoner fått en ny bølge, spesielt på TikTok hvor influensere deler hvordan tankens kraft kan tiltrekke seg alt fra drømmejobben til drømmepartneren.
Positiv tenkning har mange fordeler, blant annet viser studier at optimister er bedre rustet i møte med stress (Lyubomirsky, 2008). Problemet oppstår når vi prøver å tvinge positivitet på oss selv eller andre.
Giftig positivitet
Familieterapeut Whitney Goodman (2022) kaller dette giftig positivitet, der påtvunget optimisme ignorerer ekte følelser og bagatelliserer smertefulle opplevelser. Dette skaper en kultur uten plass til vanskelige følelser, hvor mennesker kan føle skam for at de ikke er «positive nok».
Vi utsetter hverandre for giftig positivitet hele tiden, hevder Goodman (2022) og intensjonen er god. Når barnet vårt faller på lekeplassen og vi roper nærmest automatisk: «Det går bra, opp igjen!». Eller på jobb, når vi blir oppfordret til å snakke om suksessene våre, men sjelden om utfordringene vi møtte på veien. For å ikke snakke om når vi forsøker å oppmuntre vår motløse venn som har søkt utallige jobber uten hell: «Det ordner seg alltid, du må bare tenke positivt!». Det er nesten som vi på autopilot gjentar budskapet om tankens kraft – et budskap vi selv har blitt servert av selvhjelpsbøker, sosiale medier, venner og familie.
Når vi oppfordrer andre til å tenke positivt, er det sjelden vondt ment. Vi ønsker jo at de skal ha det bra, og vi har lært at positive tanker kan hjelpe. Dessuten er det ubehagelig å se at andre har det vondt, så vi forsøker gjerne å lette på stemningen ved å rette fokuset mot det som er bra, skriver Goodman.
Good vibes only
Psykologspesialist Mehdi Farshbaf forklarte meg under et intervju at måten vi reagerer på folks følelser og handlinger, sier noe om kulturen vår.
Vi lever i en kultur som inviterer til individets vellykkethet. For å bli sett på som vellykket, forventes det at man viser styrke og skjuler eventuelle svakheter. I en slik kultur er det lett å tilegne seg en «fake it till you make it»- holdning, der man fremstår som en som har alt under kontroll, men i virkeligheten føler seg sårbar og usikker.
En slik mentalitet er synlig både på arbeidsplassen og i vennegjengen, hvor det å opprettholde en feilfri fasade blir viktigere enn å være ærlig om hvordan man egentlig har det.
Nå er det ikke slik at vi velger hva vi skal føle. Følelser er derimot en ufrivillig respons på det vi opplever, og vi har ikke full kontroll over hvordan vi opplever dem (Goodman, 2022).
Likevel er det noen følelser som sees på som «feil». En tydelig sint kollega er nesten uhørt. Hvis noen gråter på bussen, trekker vi oss unna. Og vi beklager oss hvis vi selv gråter i det offentlige rommet. Hvorfor ber vi om unnskyldning for å vise at vi er triste? Ifølge Farshbaf er det fordi å vise negative følelser blir tolket som et svakhetstegn.
Å legge lokk på følelser
Det å unngå, undertrykke eller ignorere visse følelser, kan føre til at de vokser inne i oss. Det kan sammenliknes med å holde en badeball under vann – til slutt vil den sprette opp igjen med enda mer kraft. Har du noen gang forsøkt å la være å le når noe er hysterisk morsomt? Den undertrykte følelsen har en tendens til å få overtaket.
Farshbaf, som også har erfaring som kliniker, sier at mange av de utfordringene folk søker hjelp for, handler direkte eller indirekte om følelseslivet. De sliter med å tåle, møte eller gå inn i følelser, de kan ikke kjenne på sinne, skam eller tristhet.
Et begrenset og overfladisk følelsesliv er beste grobunn for avhengighetsatferd. For eksempel kan overdreven shopping eller alkoholforbruk være en flukt fra de vanskelige følelsene. Men strategier for å unngå eller undertrykke vonde følelser, legger også en demper på de gode følelsene, som glede, lykke, engasjement og nysgjerrighet.
Man må altså oppleve det vonde for å oppleve det gode. Hvis ikke risikerer man å miste evnen til å kjenne på hverdagsglede og at vårt emosjonelle landskap blir flatt og fargeløst.
Følelser som sosialt lim
En «good-vibes-only»-kultur kan også være skadelig for våre relasjoner. Mange av oss har en overfladisk relasjon til de rundt oss, der samtalene dreier seg om bragder eller eiendeler.
Men sårbarhet er en viktig del av å skape dype og nære relasjoner som tåler en trøkk. Man må kunne uttrykke egne og romme andres følelser. I stedet for å avvise det som er vanskelig bør vi tåle medpassasjeren som gråter på bussen og tillate oss selv å gråte når vi snakker om noe trist.
The Secret og liknende budskap om tankens kraft kan inspirere oss til å se håp og muligheter når livet er krevende. Det er generell enighet om at positive tanker kan være helsefremmende – så lenge det er genuint. Men fremfor å tvinge frem optimisme på dårlige dager, må vi tørre å møte alle følelser, også de vanskelige. Ved å gi rom for at vi selv og de rundt oss kan vise sårbarhet, blir vi mer ekte og til stede i våre liv, og vi kan skape mer meningsfulle relasjoner.
Kilder
Psykologspesialist og sjefspsykolog hos Barne- og familieetaten i Oslo, Mehdi Farshbaf
Goodman, W. (2022). Toxic Positivity: Keeping It Real in a World Obsessed with Being Happy. Kindle Edition.
Lyubomirsky, S. (2008). The how of happiness: A new approach to getting the life you want. Illustrated edition. Penguin Books.