– Å anerkjenne barn innebærer også å anerkjenne hvor viktig barndom er. Vi kan ikke overlate barn og foreldre til seg selv. Barndommen varer hele livet, og i generasjoner, sier Inga Marte Thorkildsen under Arendalsuka.
Harald Eia, som er far til fire, uttalte tidligere i år at det var et overdrevent samfunnsfokus på hvor slitsomt det er å ha barn, og tror det er en av årsakene til de lave fødselstallene i Norge.
Samtidig mener den kanadiske legen Gabor Maté at det å være forelder i dag er krevende, og kan sammenlignes med å være forelder etter andre verdenskrig.
Under Arendalsuka arrangerte Foreldresupport (Mental Helse), Landsforeningen 1001 dager, Home – Start Norge og Stine Sofies Stiftelse en samtale for å diskutere spørsmålet: Er det slitsomt å ha barn?
– Det kan være slitsomt å ha barn
– Hvorfor tror du denne debatten lett blir en kamp om personlige historier? spør Thorkildsen fra scenen.
Den tidligere statsråden er i dag politisk leder i Landsforeningen 1001 dager og rådgiver i Stine Sofies Stiftelse.
Spørsmålet stilles til psykologspesialist Gro Vatne Brean.
– Jeg tenker overgangen til foreldreskapet er preget av fysiske og psykiske endringer i kroppen, men også preget av samfunn og kultur, sier hun.
Hun er styremedlem i Landsforeningen 1001 dager.
– Vi lever i en perfeksjonskultur, der vi skal være perfekte på jobb, perfekte foreldre og vi skal ha perfekte barn.
Brean tror foreldre kan streve av forskjellige grunner og på forskjellige måter.
– Jeg tror vi må anerkjenne at det kan være slitsomt å ha barn, og tilrettelegge for hvordan vi kan gi god støtte, fortsetter hun.
Når foreldre oppsøker henne, handler det ofte om angst, depresjon, ensomhet og skam.
– Men det kompliseres ofte av andre faktorer, som at man mister jobben eller har syke foreldre. Vi er ulike og vi trenger ulike ting – det må vi få til.
Mer utrygg på egne evner
På helsestasjonen opplever de at foreldre er mye mer usikre på egne egenskaper enn de var før pandemien.
– Vi får spørsmål som vi ikke fikk før, og opplever at foreldre trenger å betrygges i større grad, sier Ann-Karin Swang.
Hun er leder for Landsgruppen av helsesykepleiere.
Swang tror usikkerheten delvis kan skyldes den enorme informasjonsflommen vi har i dag.
– Den fører til at vi blir mer utrygg på egne evner, og tør ikke ta avgjørelser ut ifra magefølelse, som vi gjorde mer før.
I spagaten mellom familieliv og jobbhverdag
Det er også en forventning i dag om at begge foreldre skal stå i full jobb gjennom småbarnsperioden.
– Vi har havnet i en situasjon der foreldre er overrepresentert på langtidsmeldinger. Det er noe som ikke fungerer i arbeidslivet i denne perioden, sier Mette Schjelderup i Landsforeningen 1001 dager.
– Erfaring har vist at mange foreldre står i negativt stress, som er direkte påført av spagaten mellom hektisk familieliv og en travel jobbhverdag.
Når de har sett på hvordan arbeidslivet ivaretar småbarnsforeldre, treffer de veldig fort noen urovekkende tall.
– Vi har et av verdens største juridiske vern for å ivareta gravide og foreldres rettigheter på jobb, men det er tydeligvis et stort sprik mellom teori og praksis, sier Schjelderup.
For eksempel viser en rapport hos Oslo Met at en av tre mødre som ønsket å amme eller pumpe i arbeidstiden ikke fikk den tilretteleggingen de trengte.
– Vi bør satse på eksisterende tilbud
– Det finnes gode, forebyggende tilbud som bidrar til god barndom, trygge voksne og trygge barn, men de har til felles at de ikke kan markedsføres for mye uten å kvele kapasiteten eller kvaliteten, sier Maria Kaino Holm.
Hun er spesialrådgiver hos Home Start Familiekontakten Norge.
– Ofte satses det stort og dyrt på nye prosjekter med uviss effekt. Bør ikke politikerne satse på de som allerede eksisterer, som er velprøvd og dokumentert?
En av disse tilbudene er Foreldresupport.
Det er Norges eneste telefon- og chattetjeneste for foreldre, og driftes av Mental Helse.
Denne våren trykket de på alarmknappen. De trenger to millioner ekstra for å kunne opprettholde tilbudet.
– Vi må unngå at barndom går i generasjoner
– Hva var det som fikk dere til å reagere så voldsomt? Spør Thorkildsen.
– Vi var nødt til å ha mer penger for å kunne drifte en 24-timer åpen tjeneste, sier Ida Engelstad, prosjektleder i Foreldresupport.
– Vi sitter med de samtalene hvor en pappa ringer inn og egentlig har besøksforbud mot mor og barn, men tenker å oppsøke ekskona igjen, til moren som ikke har sovet på flere uker og trenger noen som kan være våken om natta sammen med henne.
De har cirka tusen henvendelser hver måned.
Slik situasjonen er nå har de verken midler til å markedsføre tilbudet, og heller ikke kapasitet til å ta imot flere.
– Det er masse vi kan reparere ved at vi får den lille støtten. Vi unngår at barndommen går i generasjoner, sier Engelstad.
Samtlige fra scenen håper at politikerne vil prioritere å gi alle barn en god start på livet, ved å følge opp både barn og foreldre.