• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Det kan være mange grunner til at partneren virker uinteressert i sex

Når «bremsen» registrerer stimuli som den oppfatter som farlige for deg, sender den signaler til hjernen og kjønnsorganene slik at den seksuelle lysten reduseres. Lysten kan påvirkes av for eksempel fysisk utmattelse, jobbstress eller problemer i parforholdet, skriver Siri Dalsmo Berge i boka «Bruksanvisning for hverdagssexen».

LYST: I noen perioder dukker lysten sjeldnere opp spontant, og i disse periodene er det særlig lurt å prioritere og gjerne planlegge sex, skriver Siri Dalsmo Berge i dette bokutdraget. Foto: Pexels

Siri Dalsmo Berge

Sist oppdatert: 29.10.23  |  Publisert: 29.10.23

Bruksanvisning for hverdagssexen
Siri Dalsmo Berge
Cappelen Damm, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Siri Dalsmo Berge

Siri Dalsmo Berge er utdannet lege fra NTNU, spesialist i allmennmedisin og har videreutdanning i parterapi. og ungdomspsykiatrisk avdeling. Ved siden av fastlegejobben i Arendal er hun for tiden doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB) og forsker på hvordan fastleger håndterer pasienters samlivsproblemer i konsultasjonene.

Geir hadde en god stund følt seg usikker på Janne. Han var alltid den som tok initiativet til sex, men det virket som om Janne ikke lenger var interessert. En dag tok han mot til seg og delte forsiktig sine bekymringer.

Etter en ærlig og nær samtale, innså han at den labre interessen faktisk ikke handlet om ham, men om at Janne stod i en svært stressende jobbsituasjon. Det ble et vendepunkt for dem. De begynte gradvis å jobbe for å koble seg på hverandre igjen og gjenoppdage intimitet på forskjellige nivåer. Sammen tok de noen praktiske grep for at Janne skulle klare å senke stresset, og sakte, men sikkert kom både gnisten og lysten tilbake.

Det kan være mange grunner til at partneren virker uinteressert i sex. En ganske vanlig årsak er forskjellig tenningsmønster. Noen får spontant lyst på sex, mens andre trenger oppvarming først. Det handler ikke om interesse, men om hvordan du får lyst på sex.

Tenningsmønsteret kan variere gjennom livet

Har du et spontant tenningsmønster, kan lysten komme helt ut av det blå. Du kan til og med kjenne på lyst før du kjenner på opphisselse. Tallene fra syv forskjellige studier, presentert i boken Come as You Are av sexolog og forsker Emily Nagoski, viser at omtrent 75 prosent av alle menn har et spontant tenningsmønster, mens bare 15 prosent av kvinnene har det.

Har du et responsivt tenningsmønster, er sexlysten et resultat av intim berøring eller en seksuell situasjon. Lysten kommer litt saktere og kanskje mer snikende, og du blir gjerne opphisset først og deretter klar. Alle med responsiv lyst har like stor evne til å ha deilig sex, de er bare mer avhengige av forspill og nærhet for å kunne skru på bryteren.

Hvis du eller partneren din har et responsivt tenningsmønster, kan det være lurt å utforske hva som virker opphissende. Hvordan må settingen være? Hva slags type fysisk nærhet spiller inn? For kvinner med responsiv lyst fungerer det sjelden å starte med kjønnsorganene. Berøring andre steder på kroppen eller en god og nær samtale kan lettere tenne lysten.

Tenningsmønsteret varierer gjerne gjennom livet. I noen perioder dukker lysten sjeldnere opp spontant, og i disse periodene er det særlig lurt å prioritere og gjerne planlegge sex. Seksualvaneundersøkelsen 2020 viser at en stor andel (37 prosent) unge kvinner i alderen 18–29 år opplever redusert seksuell interesse. Ofte henger det sammen med komplekser for eget utseende, lav tilfredshet i parforholdet eller vanskeligheter med å være ung kvinne i dagens samfunn. For noen handler det også om fysiske og psykiske helseutfordringer, tidligere seksuelle opplevelser, egne forventninger eller seksuelle traumer.

Det er heller ikke slik at begge i parforholdet alltid har lyst på likt, har lyst til det samme eller kjenner på nytelse samtidig. I tillegg viser det seg at par som trives i forholdet og har et godt vennskap, har en romslighet seg imellom som fører til at lysten kan være asynkron. Det betyr at dere kan ha lyst til ulike tider eller på forskjellige måter, men likevel finner måter å tilfredsstille hverandre på fordi dere ser at det er viktig for parforholdet. Så lenge det er gjensidig, går det fint an å være litt asynkrone i sexlivet.

Lysten kan påvirkes av:

  • Fysisk utmattelse
  • Forventninger fra familien
  • Hormonelle endringer
  • Jobbstress
  • Økonomiske bekymringer
  • Problemer i parforholdet
  • Sykdom
Gassen og bremsen – opphisselsessystemet i hjernen

Mekanismen i hjernen, som styrer seksuell respons, består av to deler: gassen og bremsen. Vi kan kalle denne mekanismen for dobbeltkontrollen. Gassen er det seksuelle opphisselsessystemet, som sørger for at opphisselsesprosessen starter. Gassen legger merke til all sexrelatert informasjon i omgivelsene: alt du ser, hører, lukter, tar på og smaker, men også alt du tenker, tror og ser for deg, som hjernen tolker som sexrelatert.

Videre sender gassen tenningssignaler fra hjernen til kjønnsorganene for å be dem om å «skru seg på». Dette systemet er i funksjon hele tiden, ubevisst – også akkurat nå. Gassen aktiveres bare ved at du sitter her og leser om sex, og får en bitte liten sexrelatert stimulus.

Heldigvis har du også en brems i hjernen, som legger merke til alle de gode grunnene til ikke å bli opphisset akkurat nå: alt du ser, hører, lukter, tar på og smaker, og alt du tenker, tror og ser for deg, som hjernen tolker som potensiell fare. Dette systemet gjør at hjernen sender signaler til kjønnsorganene, som hemmer, eller bremser, hele opphisselsesprosessen. Opphisselsesprosessen er altså tosidig med både på- og av-signaler, som hjelper deg å bli opphisset i situasjoner der det passer seg, og motsatt i situasjoner der det ikke passer seg.

Gassen: din skjulte lystkilde

 Gassen er som en nysgjerrig detektiv som konstant skanner omgivelsene dine for seksuelle stimuli. Det kan være alt fra berøringer og lukter til visuelle bilder og sanselige opplevelser. Tenk på det som en radar for spenning og begjær. Når gassen oppdager noe som trigger interessen din, aktiveres den og sender signaler til hjernen og videre til kjønnsorganene om at noe spennende er på gang.

Gassen virker forskjellig fra person til person. Det som tenner deg, trenger ikke å ha samme effekt på meg. Noen mennesker blir opphisset av en sensuell berøring, mens andre responderer mer på sanselige opplevelser eller erotiske fantasier. Det er nesten som at gassen har en personlig «hotlist» med ting som fungerer for oss. Et annet viktig poeng, er at gassen ikke er statisk. Det er mange faktorer som kan påvirke følsomheten og responsen. Når du føler deg avslappet og glad, kan gassen være ekstra mottakelig for seksuelle stimuli.

Gassen gir deg muligheten til å føle begjær, tiltrekning og intimitet med partneren din. Det er som om gassen lager en bro mellom det fysiske og det følelsesmessige, og dermed hjelper til å knytte enda sterkere bånd til din kjære. Gassen bidrar rett og slett til at livet blir mer fargerikt og lidenskapelig, og den gjør deg i stand til å føle deg levende, opphisset og forbundet med partneren din. Samtidig kan gassen gjøre deg sårbar. Eksempelvis kan den få deg til å handle impulsivt, selv om du vet at personen eller situasjonen ikke er bra for deg. Heldigvis har du også en brems.

Bremsen holder lysten i tømmene

Bremsen din jobber i kulissene. Bremsen er like viktig som gassen for å lage en passende seksuell respons, og den fungerer nærmest som en overbeskyttende sikkerhetsvakt på konstant utkikk etter mulige farer og bekymringer knyttet til seksuelle stimuli. Når bremsen registrerer stimuli som den oppfatter som farlige for deg, sender den signaler til hjernen og kjønnsorganene slik at den seksuelle lysten reduseres.

Denne responsen kan være ordentlig nyttig i mange settinger og den beskytter deg mot upassende eller farlige situasjoner. Når du er stresset, engstelig eller bekymret, er bremsen mer aktiv. Den hjelper deg til å prioritere annet i livet, som den oppfatter som viktigere å løse, for eksempel økonomiske bekymringer eller problemer på jobb eller hjemmebane.

Aberet er at bremsen noen ganger kan være overfølsom. En altfor aktiv brems kan for eksempel gjøre det vanskelig for deg å nyte hverdagssexen med partneren din. I situasjoner der du egentlig ønsker å kjenne på lyst og lidenskap, kan dette føles veldig frustrerende. Det kan derfor være nyttig å skjønne hvordan gassen og bremsen fungerer hos deg, og samtidig vite hva du kan gjøre for å justere følsomheten på begge to, slik at både gassen og bremsen virker slik du ønsker.

Noen har sterke bremser og andre har svake. Har du en kraftig brems, trenger du kanskje en trygg og tillitsfull atmosfære for å kunne gi deg hen. De fleste ligger likevel midt på treet, både når det gjelder gassen og bremsen. Det viktigste er å bli bevisst på akkurat hva som bremser.

Kanskje kan dere sammen utforske hva som fungerer som gass og brems hos hverandre? Deretter kan dere hjelpe hverandre med å redusere følsomheten på bremsene, for eksempel ved å fjerne stress og bekymringer.

Redaksjonen anbefaler

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Villa SULT legger ned: Flere av behandlerne sammen om ny klinikk

  • Nyheter, Pluss

Når vi mister kontakten med naturen, mister vi også noe i relasjonen til oss selv og andre

  • Nyheter, Pluss

Håper 2026 bringer mer kunnskap om endometriose

  • Nyheter, Pluss

Når skolen gjør deg psykisk syk

  • Ytringer

– Mobbing er et samfunnsproblem, og kanskje det største samfunns­problemet vi har

  • Nyheter, Pluss

– Skulle gjerne sett at debatten om ADHD kom inn i et bedre spor

  • Nyheter, Pluss

«Skal jeg dø nå?» Panikkangsten traff Jim midt på nattskiftet

  • Nyheter, Pluss

– Den psykiske prisen som varsler er enorm

  • Nyheter, Pluss

– Grensesetting er også omsorg i jula, sier legen

  • Nyheter, Pluss

Ufrivillig skolefravær må forstås som et helsespørsmål og ikke som «vondt i viljen»

  • Ytringer

– Jeg håper at det å ta en pause kan bli like naturlig for oss som å prestere

  • Nyheter, Pluss

– Man må ikke si ja til alt, bare fordi det er tradisjon

  • Nyheter, Pluss

Vestlig psykologi trenger østlig kunnskap

  • Ytringer

Er du en selvsabotør? Slik avslører du deg selv

  • Nyheter, Pluss

– Jeg er en skikkelig julenisse

  • Nyheter, Pluss

Norske arbeidsplasser er lovpålagt å sikre et godt arbeidsmiljø. Nå blir loven enda tydeligere

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Forskere «fant» tvangshandlinger i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Akutt og kronisk depresjon ser forskjellig ut i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Barn er så prisgitt foreldrenes kjærlighet. Derfor er det ekstra vondt når psykisk vold rammer dem

  • Nyheter, Pluss

Musikk hver dag kan beskytte mot demens

  • Nyheter, Pluss

– Å fjerne en diagnose kan i mange tilfeller være helsefremmende

  • Nyheter, Pluss

Fjernet angst ved å «nullstille» hjerneområde

  • Nyheter, Pluss

Team Pølsa viser oss at inkludering betyr mer enn å bli sett

  • Ytringer

Psykologen som ikke tror på psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025