– Vi skal undersøke hvordan kommunene kan tilby god nok hjelp til innbyggere utsatt for kriser og katastrofer, sier forsker og psykologspesialist, Harald Bækkelund i en pressemelding fra Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Han er forskningsleder ved NKVTS og leder for et nytt prosjekt, som starter høsten 2023 og pågår frem til høsten 2027.
– Målet er å hindre utvikling av alvorlige plager hos den enkelte og redusere behovet for henvisning til spesialisthelsetjenestene, fortsetter han.
– Håpet er at intervensjonen skal stanse eller redusere plagene
Prosjektet har fått navnet «Early support after exposure to trauma» (EASE).
– Navnet spiller på anledningen til å lette på folks smerte med de tiltakene vi skal prøve ut, sier Bækkelund.
Målet er å redusere risikoen for at krise- og katastroferammede utvikler kronisk PTSD.
I samarbeid med 13 kommuner på Østlandet skal forskerne teste ut en nyutviklet behandlingsmetode.
Behandlingsmetoden heter «Condensed internet-delivered prolonged exposure» og er utviklet ved Karolinska institutet i Sverige.
Det er en forkortet behandlingsform basert på en evidensbasert intervensjon for PTSD som er utviklet i USA, kalt prolonged exposure.
– Tanken bak tilretteleggingen for internett er å tilby hjelp uten å legge beslag på begrensede kommunale ressurser, forklarer Bækkelund.
Intervensjonen varer i tre uker og brukeren skal jobbe på egenhånd med behandlingen i om lag seks timer hver uke. En terapeut skal være tilgjengelig for støtte.
– Håpet vårt er at intervensjonen skal stanse, eller i alle fall redusere plagene, sier Bækkelund.
– Vi trenger å styrke kommunenes evne til å tilby god oppfølging
Deltagerne er innbyggere som fortsatt har plager en til to måneder etter at ulykken, katastrofen eller krisen de var berørt av inntraff, selv om de fikk hjelp fra kommunens kriseteam i akuttfasen.
Totalt 184 deltagere deles tilfeldig inn i to grupper – den ene gruppen mottar den nye internettbaserte behandlingen, mens den andre får hjelp etter kommunens ordinære tilbud.
Forskerne sier kommunene er pålagt et veldig stort ansvar for å følge opp innbyggere psykisk og sosialt ved kriser, katastrofer og ulykker.
Erfaring med tidligere hendelser, som terrorskytingen på Utøya, leirskredet i Gjerdrum og skytingen utenfor London pub i Oslo under Pride i fjor, viser at kommunene ikke er tildelt nok ressurser og verktøy for å tilby god nok oppfølging, skriver NKVTS.
– Det varierer stort mellom kommuner hvilke tiltak som tilbys utsatte og hvordan tilbudene organiseres. Vi trenger å styrke kommunenes evne til å tilby god oppfølging etter kriser og katastrofer, sier Bækkelund.
– Mange kommuner er gode på den første kontakten
Prosjektet består av tre delprosjekter.
Del en er en effektstudie, som skal vurdere om den nye metoden gir bedre resultater for de berørte enn ordinært tilbud fra kommunene.
Del to skal se på hvorvidt den nye metoden er mer kostnadseffektiv for kommunene.
Del tre skal undersøke hva som legger til rette for og hva som hindrer implementering av metoden i kommunene.
Bækkelund understreker at mange kommuner er gode på den første kontakten med berørte innbyggere etter en potensielt traumatiserende hendelse.
De organiserer pårørendesentre og tilbyr psykososial førstehjelp.
– Problemet er å hjelpe dem som for eksempel har søvnplager, er urolige og har påtrengende minner knyttet til hendelsen de har vært med på utover den første måneden etter hendelsen. Da er det mange kommuner som kommer til kort med sine tilbud, og henvisning til spesialisthelsetjenesten tar for lang tid.
– Vi håper at prosjektet kan bidra til bedre oppfølging i denne fasen, slik at færre får helseplager i lang tid etter traumatiske hendelser, avslutter Bækkelund i pressemeldingen.
Norges forskningsråd har nylig bevilget 16 millioner til prosjektet, hvor NKVTS også har trukket inn partnere som RVTS Øst, NORCE, Kommunenes sentralforbund, Karolinska institutt i Sverige og Universitetet i Amsterdam.