– Dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon. Det er det som skjer når noe som vanligvis henger sammen, slutter å henge sammen, sier psykologspesialist Harald Bækkelund, som er ekspert på behandling av traumer.
Forrige uke begynte han i jobben som forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), og han var også en av foredragsholderne under den årlige NKVTS-konferansen.
– Soldater som i kjempet første verdenskrig ble utsatt for enorme påkjenninger. Når de vendte hjem, begynte mange av dem å vise uforklarlige symptomer. Noen hadde mistet kontakten med kroppen sin, andre opplevde ufrivillige kroppsbevegelser. Noen ble blinde, andre døve.
Det var særlig etter første verdenskrig at man begynte å sammenhengen mellom traumatiske erfaringer og det som kalles dissosiative symptomer.
Mistet hukommelsen på scenen
Dissosiasjon er en mental prosess der viktige deler av bevisstheten forsvinner og eller forandres.
– Hva innebærer egentlig opplevelsen av å være en person i et gitt øyeblikk? Jeg har følelser, tanker og opplevelsen av å ha en kropp. Jeg har sanser og minner. Alt dette utgjør opplevelsen av å være meg, sier Bækkelund fra scenen.
– Dersom jeg hadde begynte å dissosiere, ville noe av dette endret seg. Kanskje hadde hørselen min plutselig forsvunnet, eller kanskje hukommelsen min. Da ville jeg stått her foran alle dere i publikum og ikke ant hvorfor jeg var her, sier Bækkelund og fortsetter:
FRAKOBLING: Dissosiasjon kan ta mange ulike former, forteller psykologspesialist Harald Bækkelund. Foto: Jenny Marie Baksaas
– Jeg har hatt pasienter som har opplevd dette mange ganger. Det kan for eksempel være en profesjonell musiker som skifter tilstand midt under en konsert. Litt sånn: «Oi, her satt jeg med celloen min, ja. Da får jeg vel spille da!»
En forsvarsmekanisme
– Ofte bruker vi dissosiasjon om en fysiologisk reaksjon i kroppen. Når vi opplever noe som er utenfor vårt toleransevindu, settes hele kroppens forsvarssystem i gang for å håndtere det, sier Bækkelund som har forsket på dissosiative traumelidelser.
Nervesystemet kan bli overaktivert i møte med en trussel, gjennom en fight-or-flight-respons der hjerterytmen øker og kroppen gjør seg klar til å kjempe, forklarer Bækkelund.
Det er også vanlig å bli så overveldet at nervesystemet underaktiveres, gjennom en frys-respons. Her går hjerte- og pustefrekvensen ned og det utløses kjemiske stoffer som gjør at kroppen blir nummen og bedøvet. Denne underaktiveringen kan bli så sterk at man besvimer, selv om dette er sjeldent.
Det er dette som skjer i kroppen under det vi kaller dissosiasjon.
– Dissosiasjon beskrives ofte som en forsvarsmekanisme eller mestringsstrategi for å håndtere svært belastende eller traumatiske opplevelser. Et barn som for eksempel blir utsatt for overgrep, og etterpå må sitte og spise middag sammen med overgriperen, trenger en eller annen form for psykologisk forsvar, sier Bækkelund.
Intense smerter
– Et typisk symptom på dissosiasjon er å ikke være kontakt med seg selv og egen kropp. I alvorlige tilfeller kan man få en ut av kroppen-opplevelse. Dette kalles depersonalisering, sier Bækkelund og fortsetter:
– Derealisering vil si en slags uvirkelighetsfølelse. Omverdenen oppleves som fjern og rar, det er som du går rundt i en film – alt rundt deg er kulisser og alle du møter er skuespillere.
Enkelte som dissosierer kan også oppleve hukommelsessvikt, som vi har vært inne på. De kan glemme helt sentrale ting de har opplevd samme dag, som en viktig begivenhet eller samtale.
– Også har vi de nevrologiske symptomene. Dissosiasjon kan innebære en opplevelse av at kroppen ikke fungerer, nummenhet i kroppen og i verste fall lammelser. Eller motsatt: du har intense smertefølelser eller anfall uten noen medisinsk forklaring.
Selvet splittes opp
– Mange som har blitt utsatt for noe traumatisk, kan fortelle om dissosiative opplevelser underveis. For eksempel er det vanlig at ofre for overgrep eller tortur kjenner at de forlater kroppen sin, går i frys og ikke klarer å bevege seg.
Også umiddelbart etter en traumatisk opplevelse kan mange vise dissosiative symptomer.
– Mange går inn i sjokk eller en sterk forvirringstilstand. En del studier tyder på at graden av dissosiasjon etter en traumatisk hendelse, kan forutsi hvem som kommer til å få det vanskelig.
Dissosiasjon kan også handle om en opplevelse av at selvet splittes opp i flere deler eller selvtilstander. Slike identitetsforstyrrelser ansees som mer alvorlig grad av dissosiasjon, og oppstår gjerne hos dem som er diagnostisert med en dissosiativ lidelse.
Den mest uttalte formen for dissosiasjon finner man hos dem som har dissosiativ identitetsforstyrrelse, som du kan lese mer om her.
Kan ofte knyttes til traumer
Linken mellom traumer og dissosiasjon ser ut til å være sterk. Som oftest er det seksuelle overgrep og psykisk misbruk som forårsaker alvorlige tilstander av dissosiasjon, sier psykologspesialist Ingunn Holbæk i en tidligere artikkel i Psykologisk.no.
– Jo mer alvorlige dissosiative symptomer folk opplever, desto større er sannsynligheten for at de rapporterer om å ha opplevd traumatiske erfaringer, sier Harald Bækkelund.
Det er likevel viktig å være klar over at dissosiasjon kan opptre hos mennesker som har andre psykiske lidelser, og som ikke har opplevd noe traumatisk.
– Det er for eksempel mulig å dissosiere under et sterkt panikkanfall. Mennesker med alvorlig depresjon eller psykose kan også oppleve dissosiasjon, sier Bækkelund.
Komme tilbake til kroppen
Bækkelund forklarer at traumerelatert dissosiasjon kan behandles gjennom traumefokusert psykologisk behandling.
Når det kommer til å møte dissosiative symptomer i behandling, kan psykoedukasjon og normalisering hjelpe mye, sier Bækkelund:
– Mange med dissosiative plager har en sterk opplevelse av at de har blitt helt gale. Dette kan forsterke symptomene. Da er det viktig at behandleren formidler at de dissosiative symptomene er normale reaksjoner – og en viktig del av hvordan personen pleide å overleve, sier han.
Det vil også være nyttig å identifisere triggere og jobbe med disse situasjonene.
– Dersom en pasient begynner å dissosiere, kan grunningsøvelser være til hjelp. Dette er teknikker for å aktivere sansene, vekke kroppen og komme tilbake til her og nå.
Grunningsteknikker kan være gode verktøy også underveis i traumebehandling, sier Bækkelund.
– For eksempel når pasienten forteller eller skriver om traumene sine, og dette trigger en dissosiativ reaksjon. Da kan det være fint å ha metoder for å komme tilbake til kroppen, sier psykologspesialisten under foredraget.