Ronny Aaserud svarer på Elsa Almås sine innlegg. Les her:
1. Transdebatten: Påstandene er respektløse og i høyeste grad kunnskapsløse
2. Rapport om kjønnsinkongruens: Ukom utelater viktig kunnskap
3. Måten vi er menn eller kvinner på har endret seg radikalt
Elsa Almås løfter frem sentrale faglige ståsteder og det som ofte blir stående som steile motsetninger og profesjonskamp når det gjelder behandlingen av barn, unge og voksne med kjønnsinkongruens. Jeg tror ikke noen er tjent med at det har blitt sånn eller at dette fortsetter, verken for oss som fagpersoner eller de vi er her for å hjelpe.
Jeg mener vi må jobbe sammen og fokusere mer innstendig på vårt felles mål om å forbedre helsetjenesten for barn, unge og voksne med kjønnsinkongruens. Det er dette siste jeg anser som Ukoms sentrale motivasjon og agenda når det gjelder unge
LES OGSÅ: Rapport om barn og unge med kjønnsinkongruens: – Mangelfullt kunnskapsgrunnlag
Jeg mener det er mulig å innta en tverrfaglig mellomposisjon, hvor vi både anerkjenner det kjønnsmangfoldet som finnes og samtidig hjelper dem som trenger det med å bedre deres psykiske helse.
Møtes med respekt og anerkjennelse
De svenske retningslinjene som kom i 2022 fra Socialstyrelsen, Standards of Care 8 (SOC-8) fra World Professional Association for Transgender Health (WPATH) (Coleman mfl., 2022) og de norske retningslinjene fra Helsedirektoratet (2020) fremhever alle viktigheten av en biopsykososial tilnærming til barn og ungdommer.
Samtidig fremheves viktigheten av å støtte ungdommene i deres utforskning av kjønnsidentitet og møte dem med respekt, anerkjennelse og med en åpenhet om at dersom den unge forblir trans så er det fint og hvis hen endrer mening og blir ciskjønnet så er det også fint.
Usikkert om kjønnsbekreftende behandling er riktig
Til forskjell fra det Elsa Almås skriver om biopsykososial utredning, så vil jeg påstå at dette ofte innebærer en grundig psykososial og helhetlig utredning som også innbefatter psykisk (differensial)diagnostikk.
Utredning forstår vi ofte som noe relativt kortvarig innen psykisk helsevern for barn og unge, altså noe som kun strekker seg over få samtaler.
Den biopsykososiale utredningen av spesielt ungdommer med kjønnsinkongruens, med komplekse tilstandsbilder og hvor varigheten av kjønnsinkongruens er relativt kort, kan strekke seg over flere år. Dette er fordi man kan bli veldig usikker på om kjønnsbekreftende behandling vil være det rette på sikt.
Både de svenske retningslinjene og SOC-8 fremhever nettopp dette.
Ulike tolkninger
Når jeg leser innleggene til Elsa Almås er det særlig påstanden om at SOC-8 ikke har krav om obligatorisk psykiatrisk utredning jeg legger merke til. Etter hva jeg kan lese av nedenstående vil det å ikke foreta en grundig og bred psykisk utredning av ungdom med kjønnsinkongruens være faglig uforsvarlig og risikofylt.
I SOC-8 står følgende (s. 50- 51): «Given the many ways identity may unfold during adolescence, we recommend using a comprehensive biopsychosocial assessment to guide treatment decisions and optimize outcomes [min utheving]. This assessment should aim to understand the adolescent’s strengths, vulnerabilities, diagnostic profile [min utheving], and unique needs to individualize their care (…)
Mental health professionals [oversatt til psykiske helsearbeidere og som oftest da menes leger og psykologer] have the most appropriate training, experience, and dedicated clinical time required to obtain the information discussed here.
The most robust longitudinal evidence supporting the benefits of gender-affirming medical and surgical treatments in adolescence was obtained in a clinical setting that incorporated a detailed comprehensive diagnostic assessment process over time into its delivery of care protocol.
Given this research and the ongoing evolution of gender diverse experiences in society, a comprehensive diagnostic biopsychosocial assessment during adolescence is both evidence-based and preserves the integrity of the decision-making process. In the absence of a full diagnostic profile [min utheving], other mental health entities that need to be prioritized and treated may not be detected.
There are no studies of the long-term outcomes of gender-related medical treatments for youth who have not undergone a comprehensive assessment. Treatment in this context (e.g., with limited or no assessment) has no empirical support and therefore carries the risk that the decision to start gender-affirming medical interventions may not be in the long-term best interest of the young person at that time [min utheving].»
Intet annet enn et vindu for å forstå den unge
Som helsepersonell som utreder barn og unge for psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser har vi et ansvar for ikke å stigmatisere unødig de unge som faktisk ender opp med å få en psykisk diagnose. Det risikerer vi å gjøre dersom vi hardnakket mener at utredning for psykiske problemer er en uting.
En psykisk diagnose er intet annet enn et vindu inn til å forstå hva de unge strever med for å gi adekvat behandling, slik at de står bedre rustet til å gjennomgå det som ofte er en svært krevende kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi. Når det er sagt kan man også hevde at psykisk diagnostikk alene ikke er så hjelpsomt, slik Elsa Almås også gjør.
Vi må i tillegg lage en psykologisk kasusformulering hvor vi sammen med den unge og foreldrene prøver å forstå sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer for den unges strev generelt og ikke bare relatert til kjønn.
Det at ungdom med kjønnsinkongruens støttes og anerkjennes når det kommer til deres kjønnsidentitet og samtidig får den helsehjelpen de har rett på for psykiske lidelser, mener jeg hever pasientsikkerheten. Dette er en viktig bestanddel i et forbedret helsetilbud til unge med kjønnsinkongruens.
Håper myndighetene sørger for ressurser
Jeg støtter fullt opp om det gode arbeidet som nå gjøres når det kommer til å etablere regionale sentre for unge med kjønnsinkongruens, hvor man skal ta inn pasienter direkte fra fastlege og sørge for tilpasset psykososial utredning raskere enn hva man får til i dag på grunn av knappe ressurser.
Derfor håper jeg samtidig at helsemyndighetene vil sørge for økonomiske midler, slik at sentrene får nok ressurser og tilstrekkelig personell. Dette vil føre til at barn og unge raskt møter helsepersonell med kunnskap om kjønnsinkongruens, og at vi sammen raskere kan vurdere om tiden er inne for en utredning frem mot kjønnsbekreftende behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK).
Tillegger kunnskapsgrunnlaget for mye vekt
Jeg er helt enig i at SOC-8 er en nyansert, grundig, forsknings- og erfaringsbasert linje å støtte seg til. Det er en god behandlingslinje, kanskje det beste vi har akkurat nå. Men Almås og jeg leser nok det som står der litt forskjellig.
Et siste punkt her i forbindelse med det Almås skriver om SOC-8, er at hun kanskje tillegger behandlingslinjen en for stor tyngde når det kommer til kunnskapsgrunnlaget. Jeg oppfatter SOC-8 som mer ydmyk og forsiktig når det gjelder hvor stort kunnskapsgrunnlaget er:
«It seems reasonable that decisions to move forward with medical and surgical treatments should be made carefully. Despite the slowly growing body of evidence supporting the effectiveness of early medical intervention, the number of studies is still low, and there are few outcome studies that follow youth into adulthood. Therefore, a systematic review regarding outcomes of treatment in adolescents is not possible. A short narrative review is provided instead (s. 46).»
Dette betyr ikke at vi skal slutte å gi ungdommer kjønnsbekreftende behandling, tvert imot. Vi kan bruke Ukoms anbefalinger som en gavepakke som forteller helsemyndighetene klart og tydelig hva vi trenger for å rigge et trygt og godt helsetilbud som tar hensyn til flere sentrale aspekter av et ungdomsliv.
Kilder
Coleman, E. mfl. (2022). Standards of care for the health of transgender and gender diverse people, Version 8. International Journal of Transgender Health, 23(S1), S1–S260. doi:10.1080/26895269.2022.2100644
Helsedirektoratet (2020). Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens.
Socialstyrelsen (2022). Vård av barn och ungdomar med könsdysfori. Nationellt kunskapsstöd med rekommendationer till profession och beslutsfattare. Stockholm: Socialstyrelsen
