• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Transdebatten: Påstandene er respektløse og i høyeste grad kunnskapsløse

«Jeg opplever meg som en nær alliert av transmiljøet, og opplever det som problematisk når «mitt miljø» blir mistenkeliggjort og anklaget for å være «kunnskapsløse», «ikke forskningsbasert», «ideologiske» og «drive uforsvarlig praksis»», skriver Elsa Mari Almås.

USAKLIG: «Manglende forskningsgrunnlag» er noe vi ofte får høre i fagmiljøet og i debattklimaet. Foto: Privat.

Elsa Mari Almås

Sist oppdatert: 19.04.23  |  Publisert: 17.04.23

Forfatterinfo

Elsa Mari Almås

Elsa Almås er spesialist i klinisk psykologi og spesialist i klinisk sexologi (NACS) og professor ved Universitetet i Agder. Hun sitter i World Association for Sexual Healths (WAS) advisory comittee og er gift med lege og professor Esben Esther Pirelli Benestad.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Dette er den første i en serie på tre ytringer fra Elsa Almås. Artikkelserien er ment som en kommentar til rapporten Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens, Helsedirektoratets retningslinjer og kunnskapsgrunnlaget de baserer seg på, og synspunkter på den offentlige og faglige debatten.

Jeg har arbeidet med transklienter siden 1980, og har fulgt det internasjonale fag- og forskningsmiljøet siden 1978. Som partner til Esben Esther Pirelli Benestad har jeg i tillegg til å være kliniker, forsker, underviser, forfatter til boken «Kjønn i bevegelse» blitt en del av det skeive miljøet.

Jeg opplever meg som en nær alliert av transmiljøet, og opplever det som problematisk når «mitt miljø» blir mistenkeliggjort og anklaget for å være «kunnskapsløse», «ikke forskningsbasert», «ideologiske» og «drive uforsvarlig praksis».

Faglig fundert debatt

«Mitt miljø» er først og fremst det internasjonale sexologiske miljøet, som gjennom årtier har representert en faglig debatt rundt forståelse av trans, ikke uten motsetninger, heller ikke uten følelsesladete fronter, men det har vært mulig å føre en debatt på et rimelig faglig nivå.

Den 13. mars publiserer Khrono et innlegg fra Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger, der han sier at «Ordskiftet rundt kjønn og identitet har gått av skaftet…. Han vegrar seg for å delta.»

Jeg er en av dem som deltar, først og fremst i faglige diskusjoner, men etter å ha opplevd sterke og usaklige angrep fra fagpersoner tilknyttet Rikshospitalet, Statens Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo gjennom media, der de advarer mot «uforsvarlig praksis», «manglende forskningsgrunnlag», har jeg hatt behov for å korrigere de fremstillingene som kommer fram i angrep på «sexologene».

Et uverdig lavt nivå

Vi har siden begynnelsen av 2000-tallet opplevd motstand mot at noen har behandlet kjønnsinkongruens utenfor Rikshospitalet. Dette er imidlertid en motsetning som har vært holdt utenfor den offentlige debatten, fram til overlegene Anne Wæhre og Kim Alexander Tønseth skrev en kronikk i Aftenposten der argumentasjonen falt ned på et uverdig lavt nivå:

«Kjære Bent Høie; hold behandlingsivrige sexologer i tømme, de spanderer hårvekst og mørk stemme til nasjonens døtre, tilbake får vi tapt fruktbarhet og en usikker fremtid.»

Grunnlaget for denne argumentasjonen er for det første at de påstår at sexologer gir behandling uten grundig forutgående vurdering. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle, men bidrar til kunstig polarisering. Vi følger, som Rikshospitalet hevder at de gjør, internasjonale retningslinjer.

Manglende forskningsgrunnlag?

«Manglende forskningsgrunnlag» er noe vi ofte får høre i fagmiljøet og i debattklimaet, men det fremstår som en retorisk påstand. Vi har gjentatte ganger forsøkt å imøtekomme påstanden, blant annet ved å se på noe av grunnlaget for disse påstandene.

Det er svenske kunnskapsrapporter som er grunnlaget for å hevde at vi mangler forskningsgrunnlag, blant annet Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU) (2019) og Socialstyrelsen (2022).

Rapporten fra SBU ble utarbeidet av fem medlemmer, en referansegruppe på fire til fem granskere, blant annet Anne Wæhre. Rapporten har 123 referanser. Socialstyrelsens rapport har 122 referanser, og er laget av en prosjektgruppe på åtte personer, der én av dem har meldt dissens.

Som behandlere har vi vært vant til å følge Standards of Care (SOC) utarbeidet av World Professional Association for Transgender Health (WPATH), der versjon 8 er basert på et mangeårig revideringsarbeid basert på klinisk erfaring og gjennomgang av over tusen publikasjoner.

I mitt miljø baserer man behandling på internasjonale retningslinjer som stadig blir revidert. SOC-8, som ble publisert høsten 2022, er utarbeidet av 119 eksperter og har over tusen referanser (E. Coleman mfl., 2022).

Tyngre kunnskap enn Helsedirektoratet

Det som er mest bekymringsfullt, er at 2021-versjonen av rapporten anbefalte pubertetsstopp og hormonbehandling, på lik linje med SOC.

På grunn av noen få enkeltsaker med «angrere» som har fått stor oppmerksomhet og som har bidratt til stor engstelse i visse miljøer, har Socialstyrelsen i 2022-versjonen av rapporten tatt ut kapitlene om Utredning av Könsdysfori hos barn och ungdomar (s. 35), Samtalsbehandling och socialt stød (s. 45) og Hormonbehandling (s. 52-64).

De svenske rapportene peker på at det er få kontrollerte og randomiserte studier på pubertetsstopp og behandling av hormoner av ungdom. Innhentingen av forskning i SBU-rapporten begrenset seg til rapporter etter 2015, de skriver selv at det er vanskelig å finne longitudinelle rapporter innenfor et så begrenset tidsrom.

I en publikasjon fra 2020 diskuteres hvorvidt pubertetsutsettende behandling kan betraktes som eksperimentell, og konklusjonen er at det ikke anses som eksperimentell behandling av flere grunner:

  • Pubertetsutsettende effekt er godt dokumentert.
  • At et medikament er registrert for annen bruk, er ikke grunnlag for å hevde at bruken er eksperimentell. Det er ingen som påtar seg bryet med å omregistrere et veletablert medikament.
  • Det er mange problemer forbundet med å gjennomføre dobbelt blinde, langsiktige randomiserte og kontrollerte studier: den pubertetsutsettende virkningen vil fort være åpenlys, og dermed er ikke studien blind; etiske betenkeligheter ved å ikke tilby kjent og ønsket effekt av pubertetsutsettelse; langsiktige studier ville innebære mange andre påvirkninger, så det ville være vanskelig å konkludere hva som er effekten av tidlig pubertetsutrsettelse (Giordano & Holm, 2020).

Fra ca 2000-tallet ble det vanligere å gi denne behandlingen også andre steder enn i Nederland. Benestad begynte å gi pubertetsutsettende behandling i 2001. Dette bidro til at Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) sendte bekymringsmelding til Helsetilsynet.

Benestad gikk fri, men ble pålagt å samarbeide med NBTK, som imidlertid ikke ville samarbeide med hen. Halvannet år etter innførte NBTK selv denne behandlingen.

Det er viktig å understreke at det ikke er riktig at Helsedirektoratets retningslinjer er de eneste kunnskapsbaserte retningslinjene man kan følge. Det er ikke bare NBTK som gjør kunnskapsbaserte vurderinger før iverksettelse av pubertetsstopp eller hormonbehandling. Tvert imot er det langt tyngre kunnskapsgrunnlag bak bruken av SOC-8 som retningslinje, enn bruk av den reviderte rapporten fra den svenske Socialstyrelsen fra 2021/22.

Hormonbehandling

Hormonbehandling for kjønnsinkongruens er kjent fra lang tid tilbake, beskrevet i boken The Hidden Case of Ewan Forbes – en sak der hormonbehandling ble iverksatt tidlig på 1900-tallet (Playdon, 2021).

Millioner av mennesker behandles daglig med hormoner, og det anses ikke som en risikabel behandlingsform, selv om man selvfølgelig opererer med forsiktighetsregler. Det samme gjelder utskriving av p-piller som inneholder kunstig østrogen med påvist høyere risiko for blodpropp.

I sin oppdaterte presentasjon av forskning på hormonbehandling i forbindelse med kjønnsinkongruens, konkluderte den britiske endokrinologen Gary Butler at retningslinjene i SOC-8 står støtt basert på det siste årets publiserte forskning omkring hormonbehandling (presentasjon på årsmøte i «Svenska Transhälsan» i Göteborg 10.–11. november 2022).

I en nylig presentert diplomoppgave for Dr.med. graden ved Universitetet i Wien, konkluderer Catharina Christiansen at effekten av kjønnsbekreftende behandling for bentetthet synes trygg. Kroppsfett reduseres signifikant og legger seg på normale nivåer for identifisert kjønn, hvilket betraktes som en ønsket effekt (Christiansen, 2023).

Jeg er positiv til mer forskning, helst statlig finansiert, omkring langtidsvirkninger av hormoner, men i denne debatten synes det som om forsiktigheten er mer for å beskytte leger som er redde for å gjøre noe feil, enn behovene hos dem som ønsker slik behandling.

Pubertetsstopp

I 1992 presenterte den nederlandske kliniker og forsker Peggy Cohen Kettenis erfaringer med pubertetsutsettende behandling av barn med kjønnsinkongruens, basert på en vurdering av at det er svært problematisk for disse barna å gå gjennom puberteten med en kropp som utvikler seg bort fra det kjønn de opplever å ha, og ønsker å bli bekreftet som.

Vi vet at noen transungdommer limer gråpapir på badespeilet for å slippe å se en kropp som gir feil bilde. Cohen-Kettenis og hennes medarbeidere baserte seg på erfaringer som tilsier at når et barn har gitt uttrykk for kjønnsinkongruens i mer enn to år, og fortsetter med det etter 12-årsalderen, er det rimelig, basert på mange års klinisk erfaring, å anta at kjønnsidentiteten er stabil.

For å hjelpe disse ungdommene til å få en bedre ungdomstid og kunne gjøre erfaringer som det kjønn de opplever at de er, begynte nederlenderne å gi pubertetsutsettende- og deretter hormon-behandling i tråd med ønsket kroppsuttrykk. Denne behandlingen ble gitt på grunnlag av grundig utredninger, og ble gitt til ungdom som var velfungerende og som hadde støtte fra familie.

Rapporten som er publisert på grunnlag av denne behandlingen, viser svært gode resultater, samtidig som den selvfølgelig peker på nødvendigheten av å følge opp langtidseffekter (Cohen-Kettenis & Klink, 2015; Cohen-Kettenis mfl., 2011; Steensma mfl., 2013).

I medisinsk forskning er det gjerne slik at når en behandling har vist seg effektiv, anses det som uetisk å gjøre kontrollerte randomiserte undersøkelser der én gruppe ikke får den effektive behandlingen. Etter hvert er det gjort mange undersøkelser som viser positive resultater av denne behandlingen (Hembree mfl., 2017).

Respektløst og kunnskapsløst

Det skaper ikke noe godt klima for debatt når Wæhre og Tønseth skriver:

«Når disse ungdommene i dag, til tross for en nasjonal behandlingstjeneste, blir jaktet på av behandlingsivrige sexologer og tilbudt hormonbehandling under helserettslig myndighetsalder, mener vi at det er nødvendig å advare mot denne praksisen.»

Påstandene til Wæhre og Tønset er respektløse og i høyeste grad kunnskapsløse når det gjelder behandlingstilbudet utenfor Rikshospitalet. Sexologene har lang klinisk erfaring innen sine respektive profesjoner, mange har videreutdanning i sexologi, som er en kompetanse Ukom har fått med seg at mange anser som ønskelig.

Ukom anbefaler at pubertetsutsettende behandling (pubertetsblokkere) og hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling for barn og unge defineres som utprøvende behandling. Dette er særlig viktig for tenåringer med kjønnsdysfori.

Den svenske Socialstyrelsen anbefalte i en utgave av rapporten fra 2021, på linje med behandlingsmiljøer i hele verden samt SOC-7 og SOC-8, å tilby pubertetsutsettende behandling og deretter hormonell behandling til klienter som har behov for det, etter en bio-psyko-sosial vurdering av egnethet.

Det foreligger ingen forskning mellom 2021 og 2022 som skulle tilsi denne kvalitative endringen i Socialstyrelsens anbefalinger. Det vi imidlertid har sett i denne perioden, er innflytelse fra radikale feminister, ultra-høyre og fundamentalistisk kristne miljøer. Vi ser med undring på at disse svært forskjellige miljøene har funnet hverandre.

Manglende behandlig fører til psykiske plager

I SOC-8 anbefales det en omfattende bio-psyko-sosial utredning og henvisning til psykoterapeutisk behandling for dem som trenger det. SOC-8 sier uttrykkelig at de ikke anbefaler obligatorisk psykiatrisk utredning av alle som opplever kjønnsinkongruens.

Men Wæhre og Tønseth mener tydeligvis at alvorlig psykopatologi er typisk for denne gruppen:

«Vi snakker om tenåringsjenter som flere år etter pubertetens start, plutselig opplever å være gutt. To av tre er i tillegg plaget med alvorlig depresjon, angst, selvskading, traumer, autismespekterlidelser, hallusinasjoner eller tanker om å ta sitt eget liv.»

Disse påstandene står i motsetning til mesteparten av den forskning som er gjort på denne gruppen.

Bekreftelse og blomstring

Mens fagfolkene på Rikshospitalet ser disse ungdommene når de kommer til utredning og er vettskremte for å ikke få den behandlingen de ønsker seg, og ungdommene deretter kommer til samtale omtrent hver femte til sjette måned og ellers blir fulgt opp av ulike terapeuter rundt omkring i landet (mange har ingen oppfølging), så følger vi opp disse klientene jevnlig, og ser hvordan de blomstrer opp etter hvert som de blir bekreftet i sin egen selvopplevelse.

Det typiske er at mange unge som opplever kjønnsinkongruens opplever angst, spesielt sosial angst fordi de ikke blir sett og møtt som den personen de opplever seg selv som; depresjon som ofte er forbundet med en følelse av håpløshet og redsel for å ikke kunne leve et liv som det kjønn de opplever seg som; personlighetsforstyrrelser, som kan utvikles gjennom et liv som oppleves som ikke-autentisk.

Vi ser svært ofte at symptomer på disse diagnosene blir borte når disse ungdommene får positiv kjønnsbekreftende behandling og begynner å øyne håp om et liv i tråd med sin egen selvoppfatning.

Håper de blir bedre opplyst

Når det gjelder den offentlige debatten for øvrig, vil jeg avstå fra å kommentere den. Den er i stor grad basert på forståelige men misforståtte forestillinger om at «kjønnsideologi» vil oppløse tradisjonelle kjønnskategorier, transkvinner vil voldta cis-kvinner i damegarderober, menn får ikke lenger lov til å være menn, kvinner får ikke være kvinner, Gud har skapt menneskene som to kjønn og alt annet er imot naturens orden.

Jeg vil bare håpe at de som tror på dette blir bedre opplyst etter hvert.

Les de øvrige to bidragene i artikkelserien her:

  • Rapport om kjønnsinkongruens: Ukom utelater viktig kunnskap
  • Måten vi er menn eller kvinner på har endret seg radikalt
Kilder

Christiansen, C. A. (2023). A retrospective cohort study: The effects of gender-affirming hormone treatment in transgender men on bone mineral density and body fat percentage (Publication Number 01542538). Medizinischen Universität Wien. Wien.

Cohen-Kettenis, P. & Klink, D. (2015). Adolescents with gender dysphoria. Best Practice & Research Clinical Endocrinology & Metabolism, 29, 485–495. doi:10.1016/j.beem.2015.01.004

Cohen-Kettenis, P. T., Schagen, S. E., Steensma, T. D., de Vries, A. L. & Delemarre-van de Waal, H. A. (2011). Puberty suppression in a gender-dysphoric adolescent: a 22- year follow-up. Archives of Sexual Behavior, 40(4), 843–847. doi:10.1007/s10508-011-9758-9

Coleman, E., Radix, A. E., Bouman, W. P., Brown, G. R., de Vries, A. L. C., Deutsch, M. B., Ettner, R., … Arcelus, J. (2022). Standards of care for the health of transgender and gender diverse people, Version 8. International Journal of Transgender Health, 23(S1), S1–S260. doi:10.1080/26895269.2022.2100644

Giordano, S. & Holm, S. (2020). Is puberty delaying treatment ‘experimental treatment’? International Journal of Transgender Health, 21(2), 113–121. doi:10.1080/26895269.2020.1747768

Hembree, W. C., Cohen-Kettenis, P. T., Gooren, L., Hannema, S. E., Meyer, W. J., Murad, M. H., Rosenthal, S. M., Safer, J. D., Tangpricha, V. & T ́Sjoen, G. G. (2017). Endocrine treatment of gender-dysphoric/gender incongruent persons: An endocrine society clinical practice guideline. Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism, 102(11), 3869–3903. doi:10.1210/jc.2017-01658

Playdon, Z. (2021). The Hidden Case of Ewan Forbes. London: Bloomsbury Publishing.

SBU (2019). Könsdysfori hos barn och unga: En kunskapskartläggning. Stockholm: Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU).

Socialstyrelsen (2022). Vård av barn och ungdomar med könsdysfori. Nationellt kunskapsstöd med rekommendationer till profession och beslutsfattare. Stockholm: Socialstyrelsen.

Steensma, T. D., Kreukels, B. P., de Vries, A. L. & Cohen-Kettenis, P. T. (2013). Gender identity development in adolescence. Hormones and Behavior, 64(2), 288–297. doi:10.1016/j.yhbeh.2013.02.020

Redaksjonen anbefaler

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Siste saker

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025