• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Mestringstro blir avgjørende i effektiviseringen av helsevesenet

«Hvordan fremmer man mestringstro? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og se på teknologiens egenskaper», skriver Joanna Baluszek og Kolbjørn Brønnick.

MESTRING: For å lykkes med digitalisering er det avgjørende at helsepersonell og pasienter mestrer teknologien. Foto: Karolina Grabowkska, Pexels.

Joanna Barbara Baluszek & Kolbjørn Kallesten Brønnick

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 22.02.23

Forfatterinfo

Joanna Barbara Baluszek

Joanna Barbara Baluszek er doktorgradsstipendiat og forsker på kvalitet og sikkerhet i helsesystemer ved Universitetet i Stavanger.

Kolbjørn Kallesten Brønnick

Kolbjørn Kallesten Brønnick er instituttleder og professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Helsetjenestene fortsetter å digitaliseres. De skal bli mer tilgjengelige, billigere og få bedre kvalitet, og videokonsultasjoner er et grep som i økende grad tas i bruk.

Disse målene kan bare nås dersom man lykkes i å implementere digitaliseringen. En forutsetning for implementering er at helsepersonell faktisk tar i bruk teknologien og utnytter mulighetene som ligger i den, men dette er en uløst utfordring.

Skepsis og manglende aksept

Når helsepersonell skal ta i bruk videokonsultasjoner med pasienter kan mestringstro være avgjørende. Helsepersonell må tro og forvente at de kan tilrettelegge og gjennomføre videokonsultasjoner, de må ha videokonsultasjonsmestringtro.

De tror på at de kan gjøre tingene som trengs, også til tross for utfordringer som kan oppstå. Hvis helsepersonell ikke tror på sine muligheter til å mestre videokonsultasjoner, kan dette ha betydning for bruk og kvalitet på helsetjenester.

LES OGSÅ: Kan teknologien som skal gjøre oss mer effektive føre til lavere produktivitet?

Lav mestringstro kan føre til skepsis og manglende aksept for videokonsultasjon som et alternativ for helsehjelp og derfor unngår man å tilby videokonsultasjoner. Dette kan ha konsekvenser for kvalifiserte pasienter som egner seg og som ønsker videokonsultasjon og ville hatt vesentlig fordeler av dette.

Det kan også skape uro i organisasjonen ved motstand mot ledelsen som vil introdusere videokonsultasjoner som en fast ordning. Det er derfor viktig at helseledere er klar over dette, fordi det kan ha betydning for kvalitet og akseptasjon av videokonsultasjoner i framtiden.

Mistrivsel og økt sykefravær

Mestringstro kan ha betydning for helsepersonell selv. Lav videokonsultasjonsmestringstro kan påvirke arbeidstakeres helse ved å skape arbeidsrelatert stress.

Helsepersonell med lav mestringstro kan føle mer stress som igjen fører til både somatiske plager og angst og depresjon. Resultatene kan være økt sykefravær, mistrivsel og lavere tjenestekvalitet.

Hvordan kan en så fremme økt mestringstro for å unngå disse problemene? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og en må se på teknologiens egenskaper. Med teknologiens egenskaper, mener vi om den er enkel i bruk, pålitelig, hensiktsmessig og innført i organisasjonen på en måte som legitimerer den.

Slik fremmer man mestringstro

Mestringstro henger selvsagt sammen med oppfatningen den enkelte bruker har av teknologiens egenskaper relativt til formål. Men hvis teknologien er bestemt, hvordan kan en fremme mestringstro? Det finnes noen tips med dokumentert effekt:

  • Direkte egenerfaring med bruk. Gjennom ren eksponering og trening økes mestringstro.
  • Å observere andre som en sammenligner seg med lykkes med å ta videokonsultasjoner i bruk. Dette kan være spesielt effektivt som virkemiddel hvis det er bestemte grupper, for eksempel eldre arbeidstakere som har lav mestringstro og stor skepsis.
  • Forståelsesfull overtalelse. Ved å gi begrunnelser for teknologien og overtale på en empatisk og tålmodig måte kan en hjelpe ansatte å komme i gang, slik at effekten av direkte erfaring, som vi er inne på i første punkt, kan slå inn.

Ulike strategier og intervensjoner kan bestå for eksempel av å nytte egne suksesser, å observere andre som klarer seg fint, roses for ting som er godt gjort, og forbedre psykisk og fysisk helse blant medarbeiderne. Dette kan lederne og helsearbeiderne selv gjøre, gjerne i samarbeid med psykologer.

Ved å fremme mestringstro vil leger, sykepleiere og psykologer øke kvaliteten og servicen på tjenestene de leverer, og dermed øke egen trivsel og velvære på jobb.

Redaksjonen anbefaler

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Den posttraumatiske veksten kommer i hovedsak når du ikke leter etter den, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å starte på noe som kjennes ubehagelig

  • Nyheter, Pluss

Dårlig ledelse kan koste deg helsa – nå blir ansvaret tydeligere

  • Nyheter, Pluss

Trening funker like bra mot depresjon som samtaleterapi, ifølge metaanalyse

  • Nyheter, Pluss

Bekymret for fremtiden eller en usikker verden? Disse grepene hjelper, ifølge militærpsykolog

  • Nyheter, Pluss

Helsetalen: Flere døgnplasser og mer tilgjengelig psykisk helsehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hundre prosent stilling og barn i barnehage kan for enkelte være uforenlig

  • Nyheter, Pluss

Å ha ADHD kan ha sine styrker

  • Nyheter, Pluss

Kjerringa mot strømmen: Hvordan Antoinette Brown Blackwell målbandt Darwin

  • Ytringer

Noen av de mest alvorlige truslene i et barns liv, er usynlige

  • Nyheter, Pluss

Ventilering kan være bra for stressnivået

  • Nyheter, Pluss

Kan musikk hindre frafall i skolen?

  • Nyheter, Pluss

Foreldrerollen er blitt et individualprosjekt

  • Nyheter, Pluss

Verden blir stadig mer urolig. Men er det grunn til å frykte en krig?

  • Nyheter, Pluss

Ny studie avdekker tidlig tegn på demens

  • Nyheter, Pluss

Rigiditet som evolusjonær ressurs: Vi er handlekraftige og handlings­lammede samtidig

  • Ytringer

De fleste dødelige overdoser skjer innenfor husets fire vegger

  • Nyheter, Pluss

Tarmbakterier kan være årsaken til depresjon hos folk med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

Traumer i barndommen: Hvem går det bra med, og hvem trenger hjelp?

  • Nyheter, Pluss

Derfor hoper psykiske lidelser seg ofte opp

  • Nyheter, Pluss

Arbeidsplassen skal være helsefremmende – også for gravide

  • Nyheter, Pluss

Slanking midt i livet er ikke bare bra for hjernen, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Seks tegn på uløste traumer

  • Nyheter, Pluss

Ett skritt nærmere å forstå hvordan ADHD-medisiner fungerer, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026