• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Mestringstro blir avgjørende i effektiviseringen av helsevesenet

«Hvordan fremmer man mestringstro? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og se på teknologiens egenskaper», skriver Joanna Baluszek og Kolbjørn Brønnick.

MESTRING: For å lykkes med digitalisering er det avgjørende at helsepersonell og pasienter mestrer teknologien. Foto: Karolina Grabowkska, Pexels.

Joanna Barbara Baluszek & Kolbjørn Kallesten Brønnick

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 22.02.23

Forfatterinfo

Joanna Barbara Baluszek

Joanna Barbara Baluszek er doktorgradsstipendiat og forsker på kvalitet og sikkerhet i helsesystemer ved Universitetet i Stavanger.

Kolbjørn Kallesten Brønnick

Kolbjørn Kallesten Brønnick er instituttleder og professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Helsetjenestene fortsetter å digitaliseres. De skal bli mer tilgjengelige, billigere og få bedre kvalitet, og videokonsultasjoner er et grep som i økende grad tas i bruk.

Disse målene kan bare nås dersom man lykkes i å implementere digitaliseringen. En forutsetning for implementering er at helsepersonell faktisk tar i bruk teknologien og utnytter mulighetene som ligger i den, men dette er en uløst utfordring.

Skepsis og manglende aksept

Når helsepersonell skal ta i bruk videokonsultasjoner med pasienter kan mestringstro være avgjørende. Helsepersonell må tro og forvente at de kan tilrettelegge og gjennomføre videokonsultasjoner, de må ha videokonsultasjonsmestringtro.

De tror på at de kan gjøre tingene som trengs, også til tross for utfordringer som kan oppstå. Hvis helsepersonell ikke tror på sine muligheter til å mestre videokonsultasjoner, kan dette ha betydning for bruk og kvalitet på helsetjenester.

LES OGSÅ: Kan teknologien som skal gjøre oss mer effektive føre til lavere produktivitet?

Lav mestringstro kan føre til skepsis og manglende aksept for videokonsultasjon som et alternativ for helsehjelp og derfor unngår man å tilby videokonsultasjoner. Dette kan ha konsekvenser for kvalifiserte pasienter som egner seg og som ønsker videokonsultasjon og ville hatt vesentlig fordeler av dette.

Det kan også skape uro i organisasjonen ved motstand mot ledelsen som vil introdusere videokonsultasjoner som en fast ordning. Det er derfor viktig at helseledere er klar over dette, fordi det kan ha betydning for kvalitet og akseptasjon av videokonsultasjoner i framtiden.

Mistrivsel og økt sykefravær

Mestringstro kan ha betydning for helsepersonell selv. Lav videokonsultasjonsmestringstro kan påvirke arbeidstakeres helse ved å skape arbeidsrelatert stress.

Helsepersonell med lav mestringstro kan føle mer stress som igjen fører til både somatiske plager og angst og depresjon. Resultatene kan være økt sykefravær, mistrivsel og lavere tjenestekvalitet.

Hvordan kan en så fremme økt mestringstro for å unngå disse problemene? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og en må se på teknologiens egenskaper. Med teknologiens egenskaper, mener vi om den er enkel i bruk, pålitelig, hensiktsmessig og innført i organisasjonen på en måte som legitimerer den.

Slik fremmer man mestringstro

Mestringstro henger selvsagt sammen med oppfatningen den enkelte bruker har av teknologiens egenskaper relativt til formål. Men hvis teknologien er bestemt, hvordan kan en fremme mestringstro? Det finnes noen tips med dokumentert effekt:

  • Direkte egenerfaring med bruk. Gjennom ren eksponering og trening økes mestringstro.
  • Å observere andre som en sammenligner seg med lykkes med å ta videokonsultasjoner i bruk. Dette kan være spesielt effektivt som virkemiddel hvis det er bestemte grupper, for eksempel eldre arbeidstakere som har lav mestringstro og stor skepsis.
  • Forståelsesfull overtalelse. Ved å gi begrunnelser for teknologien og overtale på en empatisk og tålmodig måte kan en hjelpe ansatte å komme i gang, slik at effekten av direkte erfaring, som vi er inne på i første punkt, kan slå inn.

Ulike strategier og intervensjoner kan bestå for eksempel av å nytte egne suksesser, å observere andre som klarer seg fint, roses for ting som er godt gjort, og forbedre psykisk og fysisk helse blant medarbeiderne. Dette kan lederne og helsearbeiderne selv gjøre, gjerne i samarbeid med psykologer.

Ved å fremme mestringstro vil leger, sykepleiere og psykologer øke kvaliteten og servicen på tjenestene de leverer, og dermed øke egen trivsel og velvære på jobb.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Seks tegn på unnvikende personlighetsforstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Psykologisk.no lanserer ny nettside

  • Nyheter

Han mener lederutdanning mangler det aller viktigste. Nå gjør OsloMet noe med saken

  • Nyheter, Pluss

Egg kan beskytte deg mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Fem tegn på at du ikke får nok hvile

  • Nyheter, Pluss

Når traumer og sorg blandes

  • Nyheter, Pluss

Dyp søvn lindrer angst. Forskere har sett i dypet av hjernen for å forstå hvorfor

  • Nyheter, Pluss

Veien ut av traumer går gjennom kroppen

  • Nyheter, Pluss

Vi må anerkjenne omsorgsarbeid som reelt arbeid, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen vil fjerne krav om psykologer i kommunene. River ned 30 års hardt arbeid, mener Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026