• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Mestringstro blir avgjørende i effektiviseringen av helsevesenet

«Hvordan fremmer man mestringstro? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og se på teknologiens egenskaper», skriver Joanna Baluszek og Kolbjørn Brønnick.

MESTRING: For å lykkes med digitalisering er det avgjørende at helsepersonell og pasienter mestrer teknologien. Foto: Karolina Grabowkska, Pexels.

Joanna Barbara Baluszek & Kolbjørn Kallesten Brønnick

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 22.02.23

Forfatterinfo

Joanna Barbara Baluszek

Joanna Barbara Baluszek er doktorgradsstipendiat og forsker på kvalitet og sikkerhet i helsesystemer ved Universitetet i Stavanger.

Kolbjørn Kallesten Brønnick

Kolbjørn Kallesten Brønnick er instituttleder og professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Helsetjenestene fortsetter å digitaliseres. De skal bli mer tilgjengelige, billigere og få bedre kvalitet, og videokonsultasjoner er et grep som i økende grad tas i bruk.

Disse målene kan bare nås dersom man lykkes i å implementere digitaliseringen. En forutsetning for implementering er at helsepersonell faktisk tar i bruk teknologien og utnytter mulighetene som ligger i den, men dette er en uløst utfordring.

Skepsis og manglende aksept

Når helsepersonell skal ta i bruk videokonsultasjoner med pasienter kan mestringstro være avgjørende. Helsepersonell må tro og forvente at de kan tilrettelegge og gjennomføre videokonsultasjoner, de må ha videokonsultasjonsmestringtro.

De tror på at de kan gjøre tingene som trengs, også til tross for utfordringer som kan oppstå. Hvis helsepersonell ikke tror på sine muligheter til å mestre videokonsultasjoner, kan dette ha betydning for bruk og kvalitet på helsetjenester.

LES OGSÅ: Kan teknologien som skal gjøre oss mer effektive føre til lavere produktivitet?

Lav mestringstro kan føre til skepsis og manglende aksept for videokonsultasjon som et alternativ for helsehjelp og derfor unngår man å tilby videokonsultasjoner. Dette kan ha konsekvenser for kvalifiserte pasienter som egner seg og som ønsker videokonsultasjon og ville hatt vesentlig fordeler av dette.

Det kan også skape uro i organisasjonen ved motstand mot ledelsen som vil introdusere videokonsultasjoner som en fast ordning. Det er derfor viktig at helseledere er klar over dette, fordi det kan ha betydning for kvalitet og akseptasjon av videokonsultasjoner i framtiden.

Mistrivsel og økt sykefravær

Mestringstro kan ha betydning for helsepersonell selv. Lav videokonsultasjonsmestringstro kan påvirke arbeidstakeres helse ved å skape arbeidsrelatert stress.

Helsepersonell med lav mestringstro kan føle mer stress som igjen fører til både somatiske plager og angst og depresjon. Resultatene kan være økt sykefravær, mistrivsel og lavere tjenestekvalitet.

Hvordan kan en så fremme økt mestringstro for å unngå disse problemene? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og en må se på teknologiens egenskaper. Med teknologiens egenskaper, mener vi om den er enkel i bruk, pålitelig, hensiktsmessig og innført i organisasjonen på en måte som legitimerer den.

Slik fremmer man mestringstro

Mestringstro henger selvsagt sammen med oppfatningen den enkelte bruker har av teknologiens egenskaper relativt til formål. Men hvis teknologien er bestemt, hvordan kan en fremme mestringstro? Det finnes noen tips med dokumentert effekt:

  • Direkte egenerfaring med bruk. Gjennom ren eksponering og trening økes mestringstro.
  • Å observere andre som en sammenligner seg med lykkes med å ta videokonsultasjoner i bruk. Dette kan være spesielt effektivt som virkemiddel hvis det er bestemte grupper, for eksempel eldre arbeidstakere som har lav mestringstro og stor skepsis.
  • Forståelsesfull overtalelse. Ved å gi begrunnelser for teknologien og overtale på en empatisk og tålmodig måte kan en hjelpe ansatte å komme i gang, slik at effekten av direkte erfaring, som vi er inne på i første punkt, kan slå inn.

Ulike strategier og intervensjoner kan bestå for eksempel av å nytte egne suksesser, å observere andre som klarer seg fint, roses for ting som er godt gjort, og forbedre psykisk og fysisk helse blant medarbeiderne. Dette kan lederne og helsearbeiderne selv gjøre, gjerne i samarbeid med psykologer.

Ved å fremme mestringstro vil leger, sykepleiere og psykologer øke kvaliteten og servicen på tjenestene de leverer, og dermed øke egen trivsel og velvære på jobb.

Redaksjonen anbefaler

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026