• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Tre ting du kan gjøre for å våkne uthvilt

Er du en slumrer som ikke får deg opp av sengen om morgenen? Da kan ny søvnforskning kanskje hjelpe deg.

UTHVILT: – Hvordan du velger å våkne opp til en ny dag, er noe du selv kan kontrollere – basert på hvordan du strukturerer livet ditt og søvnen din, sier søvnforsker ved University of California, Raphael Vallat. Foto: Pexels, Cottonbro Studio.

Synnøve Fonneland

Sist oppdatert: 03.01.23  |  Publisert: 03.01.23

Etter en ukes juleferie står plutselig hverdagen på døra. Vi skal tidlig opp og ut, og kanskje er ikke alle like uthvilt når alarmen ringer klokken syv.

Vi skulle vel ønske at vi alle våknet uthvilt hver morgen, og ofte skylder vi på genene våre om vi ikke gjør det. Noen av oss er jo tross alt B-mennesker.

Men nå antyder ny forskning ved University of California at vi selv kan legge til rette for at vi våkner uthvilt og klare for å gripe dagen.

Studien er også omtalt av NRK.

– Trøtthet koster liv

En trøtt morgen, der du sliter med å komme deg opp av sengen, kan få deg i et irritabelt humør. Men trøtthet har større konsekvenser enn det, det påvirker samfunnet som helhet.

Mange bilulykker skjer i morgenrushet, og det er lettere for at ulykker skjer på arbeidsplassen når vi ikke er årvåkne.

– Det koster nasjoner billioner dollar hvert år på grunn av produktivitet, økt trykk på helsevesenet og sykefravær. Og enda verre, det koster liv, sier medforfatter av studien, Matthew Walker i en pressemelding fra universitetet.

Han er professor i nevrovitenskap og psykologi ved University of California – Berkeley (UC Berkeley).

Det var 833 personer som deltok i studien gjennomført av søvnforsker Raphael Vallat ved UC  Berkeley, i samarbeid med forskere fra både England og Sverige. Noen deltagere var tvillinger for at forskerne kunne luke ut genetiske variasjoner.

Han ønsket å undersøke hvorfor det er slik at vi en morgen våkner uthvilt, men sliter med å komme oss opp av sengen morgenen etter.

Tre nøkkelfaktorer for en uthvilt morgen

I en periode på to uker gikk deltagerne med en klokke på armen som målte fysisk aktivitet, søvnmengde, søvnkvalitet og glukosenivåer. De fikk også servert ulike typer frokost.

Alle deltagerne rapporterte matinntaket i en dagbok, samt hvor opplagte de følte seg på morgenen og gjennom dagen.

Forskerne fant tre faktorer som kan gi oss en best mulig start på dagen, helt uavhengig av genene våre, nemlig søvn, fysisk aktivitet dagen i forveien og en god frokost.

– Alle disse har en unik og uavhengig effekt, sier førsteforfatter Raphael Vallat pressemeldingen.

– Hvis du sover lenger enn du pleier, vil du se en økning i våkenhet. Hvis du er mer fysisk aktiv dagen i forveien, vil du få samme effekt.

Disse tre faktorene er altså noe vi selv kan ta kontroll over.

En frokost med komplekse karbohydrater

Når det kommer til søvn fant forskerne at syv til ni timer er ideelt for å våkne uthvilt. Det er fordi vi gjennom dagen bygger opp et stoff kaldt adenosin. Jo lenger vi er våken, jo mer får vi av dette stoffet.

Adenosin gjør oss trøtte når dagen går mot slutten, og for å fjerne mengden adenosin til neste morgen, trenger vi en god natts søvn.

– Med tanke på at de fleste ikke får nok søvn i løpet av uken, kan det å sove lenger på en gitt dag hjelpe oss med å bli kvitt mengden adenosin vi bærer på, spekulerer Walker.

Studien viste også at folk som spiste frokost med høyt innhold av sukker ofte endte opp med å føle seg veldig trøtte.

Vi har lenge visst at sukker er dårlig for søvnen, og dårlige for celler i kropp og hjerne, poengterer Walker.

– Det vi har oppdaget her er at inntak av store mengder sukker i frokosten, og økt nivå av blodsukker som følger alle typer frokost, sløver hjernens evne til å gå tilbake til våken tilstand etter en natts søvn, sier han.

I en god frokost skal det være komplekse karbohydrater og moderate mengder protein, ifølge studien.

– En frokost som er rik på karbohydrater kan øke våkenhet, så lenge kroppen din er sunn og i stand til å effektivt bryte ned glukosen fra måltidet, og forhindre vedvarende økt blodsukker, sier Vallat.

Genetikk spiller kun en liten rolle

Det var vanskeligere å si hvilken effekt fysisk aktivitet har får å våkne opplagt. Men Vallat understreker at det likevel er viktig.

– Det er godt kjent at fysisk aktivitet generelt fører til at vi føler oss mer opplagte og i bedre humør. Og vi fant en høy korrelasjon i denne studien mellom deltakernes humør og deres følelse av våkenhet. Deltakere som i gjennomsnitt var gladere, følte seg også mer våkne, sier Vallat.

Han tror også at fysisk aktivitet kan bedre søvnen og på denne måten føre til at vi våkner uthvilt.

Analysene der de sammenlignet tvillinger viste at genetikk kun spilte en liten rolle i våkenhet. Selv om noen spretter lettere opp om morgenen enn andre, er det også preget av faktorer vi faktisk kan gjøre noe med.

– Hvordan du velger å våkne opp til en ny dag, er noe du selv kan kontrollere – basert på hvordan du strukturerer livet ditt og søvnen din. Du trenger ikke kaste hendene i være og si at det handler om genene dine, og at du ikke kan forandre dem.

– Det er noen veldig grunnleggende og oppnåelige ting du kan starte med allerede i dag, for å forandre hvordan du våkner opp hver morgen, avslutter Vallat i pressemeldingen.

Så kanskje kan det være smart å sove mange nok timer, sørge for fysisk aktivitet og en god frokost for å bli et bedre morgenmenneske i 2023.

Studien er publisert i Nature Communications.

Redaksjonen anbefaler

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026