• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Tre ting du kan gjøre for å våkne uthvilt

Er du en slumrer som ikke får deg opp av sengen om morgenen? Da kan ny søvnforskning kanskje hjelpe deg.

UTHVILT: – Hvordan du velger å våkne opp til en ny dag, er noe du selv kan kontrollere – basert på hvordan du strukturerer livet ditt og søvnen din, sier søvnforsker ved University of California, Raphael Vallat. Foto: Pexels, Cottonbro Studio.

Synnøve Fonneland

Sist oppdatert: 03.01.23  |  Publisert: 03.01.23

Etter en ukes juleferie står plutselig hverdagen på døra. Vi skal tidlig opp og ut, og kanskje er ikke alle like uthvilt når alarmen ringer klokken syv.

Vi skulle vel ønske at vi alle våknet uthvilt hver morgen, og ofte skylder vi på genene våre om vi ikke gjør det. Noen av oss er jo tross alt B-mennesker.

Men nå antyder ny forskning ved University of California at vi selv kan legge til rette for at vi våkner uthvilt og klare for å gripe dagen.

Studien er også omtalt av NRK.

– Trøtthet koster liv

En trøtt morgen, der du sliter med å komme deg opp av sengen, kan få deg i et irritabelt humør. Men trøtthet har større konsekvenser enn det, det påvirker samfunnet som helhet.

Mange bilulykker skjer i morgenrushet, og det er lettere for at ulykker skjer på arbeidsplassen når vi ikke er årvåkne.

– Det koster nasjoner billioner dollar hvert år på grunn av produktivitet, økt trykk på helsevesenet og sykefravær. Og enda verre, det koster liv, sier medforfatter av studien, Matthew Walker i en pressemelding fra universitetet.

Han er professor i nevrovitenskap og psykologi ved University of California – Berkeley (UC Berkeley).

Det var 833 personer som deltok i studien gjennomført av søvnforsker Raphael Vallat ved UC  Berkeley, i samarbeid med forskere fra både England og Sverige. Noen deltagere var tvillinger for at forskerne kunne luke ut genetiske variasjoner.

Han ønsket å undersøke hvorfor det er slik at vi en morgen våkner uthvilt, men sliter med å komme oss opp av sengen morgenen etter.

Tre nøkkelfaktorer for en uthvilt morgen

I en periode på to uker gikk deltagerne med en klokke på armen som målte fysisk aktivitet, søvnmengde, søvnkvalitet og glukosenivåer. De fikk også servert ulike typer frokost.

Alle deltagerne rapporterte matinntaket i en dagbok, samt hvor opplagte de følte seg på morgenen og gjennom dagen.

Forskerne fant tre faktorer som kan gi oss en best mulig start på dagen, helt uavhengig av genene våre, nemlig søvn, fysisk aktivitet dagen i forveien og en god frokost.

– Alle disse har en unik og uavhengig effekt, sier førsteforfatter Raphael Vallat pressemeldingen.

– Hvis du sover lenger enn du pleier, vil du se en økning i våkenhet. Hvis du er mer fysisk aktiv dagen i forveien, vil du få samme effekt.

Disse tre faktorene er altså noe vi selv kan ta kontroll over.

En frokost med komplekse karbohydrater

Når det kommer til søvn fant forskerne at syv til ni timer er ideelt for å våkne uthvilt. Det er fordi vi gjennom dagen bygger opp et stoff kaldt adenosin. Jo lenger vi er våken, jo mer får vi av dette stoffet.

Adenosin gjør oss trøtte når dagen går mot slutten, og for å fjerne mengden adenosin til neste morgen, trenger vi en god natts søvn.

– Med tanke på at de fleste ikke får nok søvn i løpet av uken, kan det å sove lenger på en gitt dag hjelpe oss med å bli kvitt mengden adenosin vi bærer på, spekulerer Walker.

Studien viste også at folk som spiste frokost med høyt innhold av sukker ofte endte opp med å føle seg veldig trøtte.

Vi har lenge visst at sukker er dårlig for søvnen, og dårlige for celler i kropp og hjerne, poengterer Walker.

– Det vi har oppdaget her er at inntak av store mengder sukker i frokosten, og økt nivå av blodsukker som følger alle typer frokost, sløver hjernens evne til å gå tilbake til våken tilstand etter en natts søvn, sier han.

I en god frokost skal det være komplekse karbohydrater og moderate mengder protein, ifølge studien.

– En frokost som er rik på karbohydrater kan øke våkenhet, så lenge kroppen din er sunn og i stand til å effektivt bryte ned glukosen fra måltidet, og forhindre vedvarende økt blodsukker, sier Vallat.

Genetikk spiller kun en liten rolle

Det var vanskeligere å si hvilken effekt fysisk aktivitet har får å våkne opplagt. Men Vallat understreker at det likevel er viktig.

– Det er godt kjent at fysisk aktivitet generelt fører til at vi føler oss mer opplagte og i bedre humør. Og vi fant en høy korrelasjon i denne studien mellom deltakernes humør og deres følelse av våkenhet. Deltakere som i gjennomsnitt var gladere, følte seg også mer våkne, sier Vallat.

Han tror også at fysisk aktivitet kan bedre søvnen og på denne måten føre til at vi våkner uthvilt.

Analysene der de sammenlignet tvillinger viste at genetikk kun spilte en liten rolle i våkenhet. Selv om noen spretter lettere opp om morgenen enn andre, er det også preget av faktorer vi faktisk kan gjøre noe med.

– Hvordan du velger å våkne opp til en ny dag, er noe du selv kan kontrollere – basert på hvordan du strukturerer livet ditt og søvnen din. Du trenger ikke kaste hendene i være og si at det handler om genene dine, og at du ikke kan forandre dem.

– Det er noen veldig grunnleggende og oppnåelige ting du kan starte med allerede i dag, for å forandre hvordan du våkner opp hver morgen, avslutter Vallat i pressemeldingen.

Så kanskje kan det være smart å sove mange nok timer, sørge for fysisk aktivitet og en god frokost for å bli et bedre morgenmenneske i 2023.

Studien er publisert i Nature Communications.

Redaksjonen anbefaler

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Vi må anerkjenne omsorgsarbeid som reelt arbeid, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen vil fjerne krav om psykologer i kommunene. River ned 30 års hardt arbeid, mener Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026