Muskel- og skjelettplager er den største årsaken til sykemeldinger her til lands, med psykiske plager hakk i hel.

Tall basert på undersøkelser fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at syv av ti sysselsatte har hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden.

De mest vanlige plagene er smerter i nakke, skuldre og korsrygg. Halvparten av de som opplever plager, svarer også at plagene helt eller delvis skyldes jobben, skriver STAMI.

Men hva er det med jobben vår som gir oss disse plagene?

Deler årsaker inn i to grupper

Det er mange ulike yrkesgrupper som opplever muskel- og skjelettplager, fra renholdere, kontormedarbeidere, sjåfører, helse- og omsorgsarbeidere til frisører og bygg- og anleggsarbeidere. Plagene omfatter både sykdommer, skader og subjektive helseplager som smerter.

Fagfolk deler gjerne årsaker til muskel- og skjelettlidelser forbundet med arbeid i to grupper.

Den ene handler om mekaniske påkjenninger som uheldige arbeidsstillinger eller lange perioder med repeterte bevegelser. Det kan også handle om tungt fysisk arbeid som ved håndtering av gjenstander og personer, innen bygg og anlegg eller helse og omsorg.

Den andre gruppen består av psykologiske eller sosiale påkjenninger som tidspress, lite innflytelse i egen arbeidshverdag, konflikter eller mobbing.

– Så er det selvsagt en rekke kombinasjoner av disse, understreker Stein Knardahl til STAMI.

Han er spesialrådgiver i STAMI og har arbeidet med muskel- og skjelettlidelser i tretti år.

Mest plager i bygg- og anlegg og pleie- og omsorgssektorene

Det meste av tidligere forskning omkring tungt fysisk arbeid og smerter har blitt undersøkt ved bruk av selvrapportering og spørreskjemaer. Men dette kan være utfordrende rent metodisk, mener forskere.

– Vi vet nå at spørreskjema om fysisk aktivitet eller løfting og håndtering av tunge gjenstander ikke er pålitelige. Folk husker rett og slett ikke hvor mye de går eller løfter, sier Knardahl til STAMI og fortsetter:

– Vi har derfor gjennomført et større prosjekt om ansatte i bygg- og anlegg og pleie- og omsorgssektorene med objektive målinger av bevegelser med bevegelsessensorer.

I noen av laboratorieforsøkene utfører forsøkspersonene kontorarbeid mens forskerne overvåker hva som skjer i musklene når de jobber under tidspress.

– Vi ser at muskelskjelettplager er utbredt i yrkesbefolkningen og har stor betydning for sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier Therese Hanvold til STAMI.

Hun er forsker ved Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI, og har en doktorgrad på muskelskjelettplager blant unge arbeidstakere.

Ifølge STAMI er det mest av muskel- og skjelettrelatert sykefravær blant sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomheter, hjemmetjenesten, sykehjem og blant ansatte innenfor passasjertransport.

– Dette er også næringer som har høy forekomst av flere mekaniske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, noe som kan indikere at det finnes forebyggingspotensial, sier Hanvold.

– Det handler om å konkretisere stress

Vi vet at de psykososiale omgivelsene i arbeidslivet kan skape kroppslige plager. Jan Olav Christensen forsker på hvordan dette bildet henger sammen.

– Vi vet at stress henger sammen med kroppslige smerter. Men ofte reduseres uttrykket stress til å handle om at man jobber mye og mistrives på jobb. Så enkelt er det imidlertid ikke, sier han til STAMI.

Christensen er seniorforsker ved STAMIs gruppe for arbeidspsykologi. Han forteller at det også er andre mer spesifikke kjennetegn ved et arbeidsmiljø.

Det handler om å konkretisere ordet stress, som ofte brukes om både årsak, mestring og negative konsekvenser.

– Et eksempel er rollekonflikt, altså det at forventninger og krav fra ulike hold er i strid med hverandre, sier han og kommer med et eksempel:

– Hvis du for eksempel jobber i hjemmesykepleien og oppdager at en pasient har tomt kjøleskap, må du velge mellom å handle eller rekke frem til neste pasient i tide.

Dette blir et dilemma der forventninger du har til deg selv som med menneskene står i strid med stillingsinstruksen.

– Dersom du velger å gi ekstra omsorg til en pasient vil det både gå utover jobbutførelsen og de andre pasientene på vaktlisten. Dette kan bli en betydelig belastning over tid. Denne type motstridende krav kan føre til smerter, eller forverring av plager man allerede har, sier Christensen.

Mangel på kontroll

– Vi må huske at det å ha mye å gjøre på jobben viser seg å være skuffende uviktig når det gjelder muskelskjelettplager, sier Knardahl.

– Så sant det ikke går over svært lang tid med mye jobb, og spesielt hvis det er kombinert med lite kontroll over egen arbeidshverdag, legger Christensen til.

Mangel på kontroll er noe som går igjen i forståelsen av muskel- og skjelettplager.

– Kontroll spiller inn både i stillesittende og mer fysiske jobber. Høy kontroll og stor valgfrihet kan gi en opplevelse av mestring, forutsigbarhet og trygghet, samtidig som det gir arbeidstakeren mulighet til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte, sier Christensen og legger til:

– Det er ikke alltid så enkelt som at det er det fysiske løftet alene som skaper eller forverrer smerter.

Lite forskning på hvordan årsakene henger sammen

– Det er forbausende lite forskning på hvordan forskjellige sosiale, psykologiske og fysiske betingelser virker sammen. Skal de plusses sammen eller multipliseres med hverandre når vi skal vurdere effekten? sier Christensen.

– For eksempel vet vi ikke nok om sammenhengen mellom tungt arbeid og opplevelsen av manglende kontroll. Når vi opplever belastninger i arbeidet er det tross alt sjelden bare snakk om én ting om gangen.

Knardahl forteller at forskningen så langt har dreid seg om enten mekaniske eller psykososiale faktorer.

– En utfordring fremover ligger i å se disse utfordringen og plagene i sammenheng for å kunne forklare årsaker som virker sammen.

Det er derfor viktig at STAMI jobber sammen for å identifisere risikofaktorer på ulike arbeidsplasser.

– På den måten kan virksomhetene bygge sin forebyggende innsats på god kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer, sier Hanvold.

Selv om det fortsatt er kunnskapshull når det gjelder forståelsen av muskelskjelettplager vet STAMI allerede mye om viktige forhold på jobb som har betydning.

– Denne kunnskapen ønsker vi å formidle til virksomheter slik at de velger kunnskapsbaserte tiltak rettet mot hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres, sier hun.

Opplevelsen av kontroll er viktig

Muskel- og skjelettplager kan bli alvorlig. I verste fall ender man opp som ufør, understreker forskerne.

Plagene kan komme i samspill med psykisk uhelse, særlig hvis disse smertene kommer i ung alder.

– Generelt ser vi at sysselsatte med lavere utdanning rapporterer gjennomgående om høyere forekomst av ryggsmerter, armsmerter og smerter i beina enn sysselsatte som har lang universitets- eller høyskoleutdanning. For nakke- og skuldersmerter er forskjellen noe mindre, sier Hanvold.

Men Knardahl poengterer at også en som i teorien har hundre prosent kontroll over arbeidshverdagen sin kan oppleve tap av kontroll.

– En sykehusdirektør kan oppleve å styres av ting som ikke er planlagt. Det er nok opplevelsen av kontroll som er viktig. Også ledere kan få muskelskjelettplager på linje med sine underordnede.