• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Arbeidsliv

Muskel- og skjelettplager: – Det er nok opplevelsen av kontroll som er viktig

Ifølge undersøkelser fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er muskel- og skjelettplager den største årsaken til sykemeldinger. Men hvilke arbeidsmiljøfaktorer fører til slike plager?

MUSKELSKJELETTPLAGER: – Det er forbausende lite forskning på hvordan forskjellige sosiale, psykologiske og fysiske betingelser virker sammen. For eksempel vet vi ikke nok om sammenhengen mellom tungt arbeid og opplevelsen av manglende kontroll, sier seniorforsker, Jan Olav Christensen, til STAMI. Foto: Pexels, Cedric Fauntleroy.

Synnøve Fonneland

Sist oppdatert: 22.11.22  |  Publisert: 22.11.22

Muskel- og skjelettplager er den største årsaken til sykemeldinger her til lands, med psykiske plager hakk i hel.

Tall basert på undersøkelser fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at syv av ti sysselsatte har hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden.

De mest vanlige plagene er smerter i nakke, skuldre og korsrygg. Halvparten av de som opplever plager, svarer også at plagene helt eller delvis skyldes jobben, skriver STAMI.

Men hva er det med jobben vår som gir oss disse plagene?

Deler årsaker inn i to grupper

Det er mange ulike yrkesgrupper som opplever muskel- og skjelettplager, fra renholdere, kontormedarbeidere, sjåfører, helse- og omsorgsarbeidere til frisører og bygg- og anleggsarbeidere. Plagene omfatter både sykdommer, skader og subjektive helseplager som smerter.

Fagfolk deler gjerne årsaker til muskel- og skjelettlidelser forbundet med arbeid i to grupper.

Den ene handler om mekaniske påkjenninger som uheldige arbeidsstillinger eller lange perioder med repeterte bevegelser. Det kan også handle om tungt fysisk arbeid som ved håndtering av gjenstander og personer, innen bygg og anlegg eller helse og omsorg.

Den andre gruppen består av psykologiske eller sosiale påkjenninger som tidspress, lite innflytelse i egen arbeidshverdag, konflikter eller mobbing.

– Så er det selvsagt en rekke kombinasjoner av disse, understreker Stein Knardahl til STAMI.

Han er spesialrådgiver i STAMI og har arbeidet med muskel- og skjelettlidelser i tretti år.

Mest plager i bygg- og anlegg og pleie- og omsorgssektorene

Det meste av tidligere forskning omkring tungt fysisk arbeid og smerter har blitt undersøkt ved bruk av selvrapportering og spørreskjemaer. Men dette kan være utfordrende rent metodisk, mener forskere.

– Vi vet nå at spørreskjema om fysisk aktivitet eller løfting og håndtering av tunge gjenstander ikke er pålitelige. Folk husker rett og slett ikke hvor mye de går eller løfter, sier Knardahl til STAMI og fortsetter:

– Vi har derfor gjennomført et større prosjekt om ansatte i bygg- og anlegg og pleie- og omsorgssektorene med objektive målinger av bevegelser med bevegelsessensorer.

I noen av laboratorieforsøkene utfører forsøkspersonene kontorarbeid mens forskerne overvåker hva som skjer i musklene når de jobber under tidspress.

– Vi ser at muskelskjelettplager er utbredt i yrkesbefolkningen og har stor betydning for sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier Therese Hanvold til STAMI.

Hun er forsker ved Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI, og har en doktorgrad på muskelskjelettplager blant unge arbeidstakere.

Ifølge STAMI er det mest av muskel- og skjelettrelatert sykefravær blant sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomheter, hjemmetjenesten, sykehjem og blant ansatte innenfor passasjertransport.

– Dette er også næringer som har høy forekomst av flere mekaniske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, noe som kan indikere at det finnes forebyggingspotensial, sier Hanvold.

– Det handler om å konkretisere stress

Vi vet at de psykososiale omgivelsene i arbeidslivet kan skape kroppslige plager. Jan Olav Christensen forsker på hvordan dette bildet henger sammen.

– Vi vet at stress henger sammen med kroppslige smerter. Men ofte reduseres uttrykket stress til å handle om at man jobber mye og mistrives på jobb. Så enkelt er det imidlertid ikke, sier han til STAMI.

Christensen er seniorforsker ved STAMIs gruppe for arbeidspsykologi. Han forteller at det også er andre mer spesifikke kjennetegn ved et arbeidsmiljø.

Det handler om å konkretisere ordet stress, som ofte brukes om både årsak, mestring og negative konsekvenser.

– Et eksempel er rollekonflikt, altså det at forventninger og krav fra ulike hold er i strid med hverandre, sier han og kommer med et eksempel:

– Hvis du for eksempel jobber i hjemmesykepleien og oppdager at en pasient har tomt kjøleskap, må du velge mellom å handle eller rekke frem til neste pasient i tide.

Dette blir et dilemma der forventninger du har til deg selv som med menneskene står i strid med stillingsinstruksen.

– Dersom du velger å gi ekstra omsorg til en pasient vil det både gå utover jobbutførelsen og de andre pasientene på vaktlisten. Dette kan bli en betydelig belastning over tid. Denne type motstridende krav kan føre til smerter, eller forverring av plager man allerede har, sier Christensen.

Mangel på kontroll

– Vi må huske at det å ha mye å gjøre på jobben viser seg å være skuffende uviktig når det gjelder muskelskjelettplager, sier Knardahl.

– Så sant det ikke går over svært lang tid med mye jobb, og spesielt hvis det er kombinert med lite kontroll over egen arbeidshverdag, legger Christensen til.

Mangel på kontroll er noe som går igjen i forståelsen av muskel- og skjelettplager.

– Kontroll spiller inn både i stillesittende og mer fysiske jobber. Høy kontroll og stor valgfrihet kan gi en opplevelse av mestring, forutsigbarhet og trygghet, samtidig som det gir arbeidstakeren mulighet til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte, sier Christensen og legger til:

– Det er ikke alltid så enkelt som at det er det fysiske løftet alene som skaper eller forverrer smerter.

Lite forskning på hvordan årsakene henger sammen

– Det er forbausende lite forskning på hvordan forskjellige sosiale, psykologiske og fysiske betingelser virker sammen. Skal de plusses sammen eller multipliseres med hverandre når vi skal vurdere effekten? sier Christensen.

– For eksempel vet vi ikke nok om sammenhengen mellom tungt arbeid og opplevelsen av manglende kontroll. Når vi opplever belastninger i arbeidet er det tross alt sjelden bare snakk om én ting om gangen.

Knardahl forteller at forskningen så langt har dreid seg om enten mekaniske eller psykososiale faktorer.

– En utfordring fremover ligger i å se disse utfordringen og plagene i sammenheng for å kunne forklare årsaker som virker sammen.

Det er derfor viktig at STAMI jobber sammen for å identifisere risikofaktorer på ulike arbeidsplasser.

– På den måten kan virksomhetene bygge sin forebyggende innsats på god kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer, sier Hanvold.

Selv om det fortsatt er kunnskapshull når det gjelder forståelsen av muskelskjelettplager vet STAMI allerede mye om viktige forhold på jobb som har betydning.

– Denne kunnskapen ønsker vi å formidle til virksomheter slik at de velger kunnskapsbaserte tiltak rettet mot hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres, sier hun.

Opplevelsen av kontroll er viktig

Muskel- og skjelettplager kan bli alvorlig. I verste fall ender man opp som ufør, understreker forskerne.

Plagene kan komme i samspill med psykisk uhelse, særlig hvis disse smertene kommer i ung alder.

– Generelt ser vi at sysselsatte med lavere utdanning rapporterer gjennomgående om høyere forekomst av ryggsmerter, armsmerter og smerter i beina enn sysselsatte som har lang universitets- eller høyskoleutdanning. For nakke- og skuldersmerter er forskjellen noe mindre, sier Hanvold.

Men Knardahl poengterer at også en som i teorien har hundre prosent kontroll over arbeidshverdagen sin kan oppleve tap av kontroll.

– En sykehusdirektør kan oppleve å styres av ting som ikke er planlagt. Det er nok opplevelsen av kontroll som er viktig. Også ledere kan få muskelskjelettplager på linje med sine underordnede.

Redaksjonen anbefaler

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Det er ikke grunnlag for å hevde at uforpliktende sex fører til narsissisme

  • Ytringer

Å få innsikt i livshistorier bidrar til økt forståelse i Eidskog kommune

  • Nyheter, Pluss

– Du vil jo få det bedre, men du vil også være syk nok til å få hjelp

  • Nyheter, Pluss

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025