Skolen er ikke en psykiatrisk institusjon. Hvis et barn kan få psykose av å ha fri mens vi setter «the record straight» og kjemper for en bedre skole for dem, er det ikke på skolen behandlingen finnes.
Og det sier også seg selv at det ikke er skolen som er problemet i dette tilfellet, men at skolen er blitt et plaster på såret. Vi er lærere, ikke utdannet helsepersonell.
Det er nettopp den misoppfatningen, at lærere skal løse all verdens problemer, som har forårsaket streiken.
Vi skal være mye mer enn lærere
Det forventes av oss mye mer enn den allerede lange utdanningen vi egentlig besitter.
Det forventes at vi skal fungere som mor, far, psykolog, psykiater, venn, helsesykepleier, tante, natteravn, politi, støttekontakt, brukerstyrt assistent, spesialister på dysleksi, ADHD, autisme, atferdsutfordringer, IT, angst, depresjon, skolevegring, rus, og så videre.
Alt på toppen av å være lærer. Samtidig har både lærerlønnen og rekrutteringen sunket over tid. De fleste av oss føler seg utilstrekkelige mange ganger i løpet av en uke. Vi er ikke tryllekunstnere.
Politikerne støtter ikke oss, og heller ikke barnet ditt
Hvis du opplever det å ha barnet ditt hjemme som vanskelig, rett din frustrasjon i riktig retning: mot politikerne. Det er de som beordrer KS. KS ønsket ikke å løse konflikten mens dere koste dere i Spania.
Politikere liker å dukke opp på photoshoots der de viser støtte til streiken, uten å ta ansvar for at det er de som kan avslutte det hele ved å avsette KS, og ta styringen tilbake.
Politikere støtter ikke lærere, og dermed ikke barnet ditt. De vil ha stemmen din. De vil beholde pengene i kassa.
Vi er «bare» lærere
Når et barn som kan få psykose av å være hjemme, blir sendt til skolen, sparer politikerne penger på helse. Samtidig får ikke barnet hjelpen det trenger. Vi er lærere. Kun lærere.
Foreldrene slipper unna utfordringene noen timer om dagen, dermed klager de ikke.
Hver gang jeg hører at vi må fylle ut et nytt skjema om elevens utfordringer, spør jeg meg selv om skolen ikke burde få en egen psykolog snart. For vi kjemper hardt for å beholde fokuset på læring hver dag, men opplever at flere og flere oppgaver stjeler mye av tida.
Blir ikke behovet anerkjent før skolen er tom for lærere?
Kanskje det er det som er planen, kanskje planen er å avskaffe hele lærerstillinger. Skal alle skoler bli til «barneinstitusjoner» fylt med sosial-, miljø- og helsearbeidere?
Jeg vet ikke selv, jeg. Men det føles som en hån mot oss lærere å lese eller høre slike unnskyldninger. For det er nettopp det som er problemet: vi er kun lærere.
De anerkjenner ikke skolenes behov
Vi kan ikke helbrede de fysiske og psykiske sykdommer hos barna på et blunk. Vi er spesialister på å lære og å lære bort de fagene vi valgte. Slik ruster vi elevene til framtiden ved å hjelpe dem å bli seg selv.
Vi går «above and beyond» for elevene våre hver eneste dag. Men selv det vi er utdannet til, blir ikke anerkjent i kroner og ører eller bedre arbeidsvilkår.
Alt det ekstra fortsetter å vokse – uten at penger og kvalifiserte medarbeidere følger med. «Økonomiske innstramminger» er alt vi hører.
Men hva er verdien av å være et av «verdens rikeste land» hvis penger er blitt en en gjenstand som hoper seg opp, og hvis pengene ikke kommer barna til gode, så hvem?
Det handler ikke bare om penger
Vi kan jo ikke forutse framtidens utfordringer, men vi opplever utfordringer i mange sektorer i dag forårsaket av mangel på finansiering. Samtidig brenner KS masse penger på reklame og kampanjer som svartmaler lærere og sprer feilinformasjon.
Tømmes skolen for utdannede lærere, kommer vi til å brenne penger på å følge og støtte eleven langt lenger enn nødvendig inn i voksenlivet. Kan ikke politikerne se lengre enn nesetippene sine, eller er KS og politikerne simpelthen kyniske?
Streiken handler nemlig ikke «bare» om lønn. Den handler først og fremst om bedre læringskår for ditt og mitt barn.
Vi kjemper for deg og barnet ditt i og utenfor klasserommet. Med og uten streikeskjorte.
Innlegget ble først postet på da Silva-Tønnesens Facebook-side.