Over tre millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden Russland invaderte landet 24. februar. Minst 300 flyktninger fra Ukraina ankommer nå til Norge daglig, ifølge NRK.
Vi har ennå ikke oversikt over hvor mange ukrainske flyktninger som er i landet. Det er registrert litt over 3000, men det reelle antallet kan være nærmere det dobbelte, ifølge UDI.
– Flyktningene trenger trygghet og forutsigbarhet
Den andre bølgen med flyktninger skal være mer traumatisert enn den første som kom, sier FN.
De som kom først, hadde gjerne kontakter utenfor landet, en plan i tankene og et sted å være. De som kommer nå, er mer i villrede og vet ikke hva neste skritt blir, sier FNs høykommissær for flyktninger ifølge NRK.
De som ankommer Norge, har flyktet fra krig og traumatiske hendelser. Det er likevel ikke slik at det store flertallet vil ha behov for helsehjelp, sier president i Norsk psykologforening, Håkon Kongsrud Skard, til Dagens Medisin.
– Det er en mindre andel som utvikler plager. Det alle derimot har behov for, og som vil virke forebyggende, er å skape en normal og forutsigbar tilværelse. Det gjelder alle flyktninger, også de som kommer fra Ukraina, sier han til avisa.
Sosial støtte er avgjørende
Flyktningene vil trenge et sted å bo, arbeid og meningsfulle aktiviteter. Dette er avgjørende faktorer å få på plass for de som kommer og de som allerede er her, sier Skard. Flyktningene vil også trenge noen å snakke med.
– Ikke som behandlingskontakt, men muligheten til å ha kontakt med familie og venner i hjemlandet, og her i Norge. I tillegg til at man har mennesker rundt seg som man kan fortelle om hva man har gjennomgått og søke støtte fra, sier Skard.
For krigsflyktninger vil det være helt avgjørende å ha et sosialt støtteapparat rundt seg. Det sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk i et tidligere intervju med Psykologisk.no:
– De som har en trygg og stabil situasjon i forkant og i etterkant av den traumatiske hendelsen, klarer seg som regel best. Det vises i forskning på dem som flykter fra krig. Med gode sosiale relasjoner og støtte i etterkant, er det lettere å komme seg på beina etter et traume.
Oversatt informasjon til ukrainsk
Å formidle informasjon på tvers av språkbarrierer kan bli en utfordring, sier Skard. Han mener myndighetene må få bygd opp tolkekapasiteten.
– Det er viktig å formidle at det normalt å ha det vanskelig og slite med både fysiske psykiske plager etter en slik flukt.
Psykologforeningen har sammen med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst, fått oversatt informasjonsskriv til de ukrainske flyktningene. Her skal de kunne lese om normale reaksjoner etter en traumatisk hendelse og også om hvordan barn bør ivaretas i denne typen situasjoner.
– Dette har vi formidlet ut til våre medlemmer slik at informasjonen når ut til flyktningene som ankommer, sier Skard til Dagens Medisin.
Vil avdekke psykiske plager
– Vi er litt skeptiske til å drive for mye med skjemaer og kartlegging i startfasen, sier leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien.
Likevel er det viktig at flyktningene som ankommer Norge får en samtale slik at mulige psykiske plager kan avdekkes. De som i utgangspunktet hadde psykiske plager må også få fortsette sin behandling her i Norge, sier han.
Det er viktig å skape trygge rammer for dem som kommer, understreker Lien.
– Og at vi får til et system slik at de raskt kan komme seg i arbeid og få meningsfulle aktiviteter. De må kunne bidra og dermed må man senke terskelen for at de skal kunne få bruke utdannelsen sin.
Frivillige og skoler står nå klare til å ta imot elever. Dette er et av de viktigste helsetiltakene, sier Lien til Dagens Medisin.