Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter Norge tvang langt oftere enn andre land. Tallene er fra 2011, og det understrekes at statistikken fra andre land ikke er tilstrekkelig for å slå fast at det faktisk er sånn.
I 2018 var 5057 personer tvangsinnlagt totalt 8076 ganger, ifølge tall fra Nasjonalt nettverk for forskning og kunnskapsutvikling på bruk av tvang i psykisk helsevern, TvangsForsk.no. I 2020 var antall tvangsinnleggelser på 8682, men det er ikke sikkert hvor mange av disse er personer som er innlagt flere ganger.
I 2020 var det på nasjonalt nivå 12,7 prosent flere tvangsinnleggelser enn i 2017.
Tidligere helseminister Bent Høie (H) ønsker å samle tvangslovgivningen i helsevesenet under én lov. Tvangsbegrensningsloven hadde sin andre høringsrunde i 2021, og høringsfristen gikk ut 8. november. Lovforslaget, som nå er under behandling på Stortinget, innebærer blant annet at «diagnosenære vilkår i tvangshjemlene» fjernes og erstattes med krav om fravær av beslutningskompetanse.
Også tvangsbegrepet skal snevres inn. Det skal bli lettere å få hjelp for den som ikke viser motstand, men mangler beslutningskompetanse. Hensikten er å forbedre og begrense behovet og bruken av tvang.
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har ikke tatt stilling til om hun ønsker mer eller mindre tvangsbruk. Under Debatten på NRK 21. oktober sa hun at hun ønsker riktig bruk av tvang. Hun ønsker som Høie å samle lovverket.
«Bør handle om kompetanse, ikke tvang»
I et innlegg i Vårt Land skriver landsleder i Mental Helse Norge, Jill Arild, at debatten ikke burde dreie seg om mer eller mindre tvangsbruk i psykiatrien. Hun mener det burde være en debatt som skal handle om kompetanse, ressurser, samhandling og informasjonsdeling mellom de offentlige etatene.
«Vi må stille spørsmål ved hvor gode helsetjenestene er på å forebygge hendelser der pasienter med voldspotensial og alvorlige psykiske lidelser er involvert. Hvordan samarbeider politiet, spesialisthelsetjenesten og kommunene? Det vet vi for lite om», skriver Arild.
Videre skriver hun at det er viktig å se på systemet som helhet, og hvilke tiltak som finnes for å fange opp mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Hun peker på at behandlingstilbudet ikke er rigget for å gi disse pasientene riktig behandling og nok tid, og mener dette kan føre til færre alvorlige hendelser der mennesker med alvorlige psykiske diagnoser er involvert.
«Det er et skrikende behov for en opptrappingsplan og kvalitetsreform som styrker psykisk helsevern. Alt fra lavterskeltilbud til spesialisthelsetjenesten må gjennomgås», skriver hun.
Også president i Psykologforeningen, Håkon Skard, mener debatten bør dreie seg om riktig tvangsbruk, men mener det er det er feil å fokusere på mer tvang.
I et innlegg i Aftenposten skriver han «krav om mer tvang er å begynne i feil ende. Evaluer heller praksis, alternativer til tvang og riktig tvangsbruk. … Psykologisk tilfriskning bygger på relasjoner og dialog, og selvmotsigelsen i å tvinges til tillit er åpenbar».
Ni dagers innleggelse
Helsedirektoratets rapport om psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling viser at halvparten av innleggelsene avsluttes før det har gått ni dager. Det tar ofte lenger tid enn ni dager å diagnostisere alvorlige psykiske lidelser og psykoselidelser. Ifølge rettspsykiater Randi Rosenqvist tar det for eksempel mellom 25 og 30 dager å diagnostisere schizofreni. Rosenqvist er en av de som mener det er nødvendig med mer tvang i psykiatrien.
– Jeg mener vi er helt nødt til å yte omsorg og behandle folk som ikke er i stand til å ta ansvar for seg selv. Når folk ikke samtykker blir det definert som tvang i norsk lov, hvilket jeg synes er dumt. Det gir helt andre assosiasjoner enn «innleggelse uten samtykke» som det tidligere het, har hun tidligere sagt til Juristen.
Hun mener det er omsorg i å tvangsinnlegge alvorlig psykisk syke.
– Det er ikke politisk populært, og de siste 30 årene har det vært fokus på mindre tvang og mer frivillighet. Autonomi har blitt en stor verdi i dette samfunnet, mye viktigere enn å motta nødvendig omsorg. Det er jeg uenig i.
I dag kan man ikke bruke tvang med mindre personen er til fare for noen andre eller seg selv. Rettspsykiater Synne Sørheim sier til VG at det ikke er lett å forutsi når noen vil utøve vold, og stiller spørsmål om det etiske er å vente til personen har gjort noe farlig.
– Den beste måten å predikere om noen vil utøve vold er å se om personen allerede har gjort noe voldelig. Etisk sett kan man absolutt lure på om det er riktig å vente til noen har gjort noe farlig før man gir dem behandling, sier Sørheim.
Halvparten kan få varige skader
Også Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse mener det er viktig å redusere bruken av tvang. I en kronikk på Erfaringskompetanse.no skriver daglig leder Hilde Hem, sammen med psykologene Anders Skuterud og Arnhild Lauveng, at flere pasienter melder om alvorlige skader på grunn av tvang. Dette har de funnet ut i en uformell undersøkelse blant pasienter og pårørende som ble gjennomført i 2021.
«Våre informanter beskriver alvorlige skader av alle typer tvang, men særlig knyttet til medisinering, skjerming og mekaniske tvangsmidler. En av 10 pasienter og pårørende sier at de har opplevd at de selv eller deres nære har fått varige og/eller alvorlige/livstruende skader av tvang. Også helsepersonell sier de «ofte» eller «av og til» ser denne type skader», skriver de i kronikken.
Halvparten av informantene, både pasienter og pårørende, har meldt at de har opplevd symptomer som kan tilsvare posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter tvangsbehandling.
De mener det er viktig at pasienter, også de med langvarige og alvorlige lidelser, får tilgang til frivillig behandling hos kompetente fagpersoner over tid for å forebygge bruken av tvang. De understreker at hvordan tvangen gjennomføres er avgjørende, og at det er nødvendig at pasientene har en god relasjon til de ansatte for å begrense bruken av tvang og gjennomføre eventuelle tvangstiltak på en god måte.