Boblen er mildt sagt altoppslukende, og krever harde prioriteringer for å holde den svevende. Hva skjer når boblen sprekker? Når adrenalinet, endorfinene, mestringsfølelsen og prestasjonsjaget uteblir?
Overgangen til hverdagen etter toppidretten er mye forsket på på 2000-tallet, men allikevel erfarer jeg, som nylig har lagt min egen idrettskarriere på hylla, at dette er et tema det snakkes for lite om.
1. kjensgjerning: Manglende oppfølging og manglende kunnskap
Olympiatoppen har lenge høstet anerkjennelse for å se hele mennesket og for å jobbe prosessorientert med utøveren i både med og motgang (Olympiatoppen Norge, u.å). Men samtidig viste en norsk undersøkelse av 142 tidligere landslagsutøvere i 1994 fra 21 idretter at flere utøvere etterlyser mer helsemessig oppfølging etter idrettservervede skader også etter endt karriere (Rognerud & Ekeland, 2019).
Selv om slik oppfølging må oppsøkes hos fastlege eller fysioterapeut, setter undersøkelsen søkelys på en gjenkjennelig følelse av å bli overlatt til seg selv – etter årevis med tett oppfølging. Det er liten grunn til å tro at dette ikke også er tilfelle når det gjelder psykisk helse.
En meta-analyse og systematisk forskningsgjennomgang fra 2019 fant at både nåværende og tidligere idrettsutøvere rapporterer noe høyere forekomst (16–34 %) av psykiske vansker enn den generelle populasjonen (Gouttebarge mfl., 2019). Hvor mye en eliteutøver i 20-årene identifiserer seg selv med idretten var en signifikant sårbarhetsfaktor for utviklingen av angst, men ikke depresjonssymptomer, etter toppidrettskarrieren, ifølge en kanadisk undersøkelse (Giannonne mfl., 2017).
TAEKWONDO: Artikkelforfatter Hege Kristine N. Dahlen under deltagelse i British Open 2018. Foto: George Barrett.
Olympiatoppens toppidrettssjef Tore Øvrebø har selv gitt uttrykk for at han og Idrettsforbundet mangler kunnskap om hva som skjer etter endt karriere hos de fleste norske idrettsutøvere: de som deltar i idretter med liten økonomisk gevinst hvor «bare» VM, EM eller deltagelse i store internasjonale konkurranser er så langt man kommer (Øvrebø, 2020).
2. kjensgjerning: Idrettsidentiteten utfordres
Overgangen fra toppidrettsboblen til hverdagen er krevende, og skiller seg fra andre karrierebytter på flere vis. Det ene er idrettsidentiteten (eng. athletic identity): i hvilken grad vedkommende identifiserer seg med rollen som idrettsutøver (Webb mfl., 1998). Identiteten sammenfaller med tidlig introduksjon til idrett, og gradvis økt identitetsutvikling i ungdomsårene.
Å komme opp på og videreutvikle et toppnivå i en idrett krever harde prioriteringer og dedikasjon over tid. Dette forhindrer utøvere i å engasjere seg tilstrekkelig i utforskning av ulike roller og atferd assosiert med identitetsutvikling (Warriner & Lavellee, 2008).
Å avslutte idrettskarrieren frarøver dermed utøveren muligheten til å opprettholde og videreutvikle sin hittil sentrale identitet, og skaper et behov for å redefinere selvet (Webb mfl., 1998). Når menneskets grunnleggende behov for tilhørighet og forutsigbarhet forvitrer, er veien kort til følelsen av å stå alene i verden.
Til forskjell fra mange andre karrierer er idretten ekstra tidsbegrenset, og er for meg som for de aller fleste drevet av lidenskap fremfor stor økonomisk gevinst.
De britiske forskerne Katie Warriner og David Lavallee (2008) fant at tapet av identitet i tillegg til kroppslige endringer etter toppidretten var hovedkildene til psykisk stress hos tidligere topputøvere i turn. Dette kan henge sammen med at idretten gir livet en klar og tydelig mening gjennom for eksempel korttidsmål og langtidsmål i løpet av en og flere sesonger, noe som medfører en vedvarende følelse av at alt man gjør har et formål (Warriner & Lavellee, 2008, s. 309). Når idretten forsvinner, kan derfor ens handlinger oppleves som meningsløse.
3. kjensgjerning: En opplevelse av å miste kontrollen
Som idrettsutøver er en vant til å utøve en stor grad av kontroll over egen livssituasjon. Valget om å avslutte idrettskarrieren er sammensatt, og hvordan det valget tas, er av særskilt betydning for utøverens livskvalitet i den nye hverdagen.
Generelt er det to grunner til å legge opp: 1) Man tar et frivillig valg som følge av tilfredshet med egne prestasjoner, og/eller manglende motivasjon til videre satsing; 2) Man legger opp på grunn av ytre faktorer slik som manglende laguttak, akutt eller langtidsskade(r) (Webb mfl., 1998).
Det er kanskje ikke så rart at høy grad av individuell kontroll ved valget om å avslutte idrettskarrieren henger sammen med flere positive utfall. At troen på mestring av en ny og hittil ukjent situasjon er større, gjør at den oppleves mer overkommelig: «Jeg kan gjøre noe med situasjonen.»
TRENEREN: Hege Kristine N. Dahlen (t. h.) med sin landslagtrener Nina Bansal. Foto: Privat.
I tråd med forskningsfunn fra 1968 til 2010 fant Park og kolleger (2013) støtte for viktigheten av individuell utvikling; identitet; sosial støtte og hvorvidt valget om å legge idrettssatsingen på hylla var ens eget, for kvaliteten på overgangen fra toppidretten. Utøvere som måtte gi seg grunnet en eller flere skader, slet betraktelig mer på disse punktene. De erfarte, generelt, flere tilpasningsvansker enn de som foretok et mer frivillig valg (Gouttebarge mfl., 2019; Webb mfl., 1998). En medvirkende årsak er at en idrettsskade ikke bare er en fysisk belastning, men også skaper et håp om et «comeback» og en usikkerhet om en virkelig har prøvd alt før en «gir opp».
4. kjensgjerning: Fysiske endringer har betydning for selvbildet
Som idrettsutøver skal selv ernæring og væskeinntak optimaliseres. Dette medfører et til dels urealistisk kroppslig selvbilde, spesielt i tøffe konkurranseperioder.
Tapet av en topputøvers fysikk og idrettslige evner blir et synlig bevis på tapet av idrettsidentiteten (Warriner & Lavellee, 2008). Kroppslige endringer kan øke redselen for å miste mer av det som er kjent. I et forsøk på å redusere omfanget av fysiske endringer og på å opprettholde egenverdien som idretten har gitt, risikerer den tidligere utøveren få et anstrengt forhold til mat og kropp.
Det er dermed ikke så rart at Stephan og kolleger (2003) fant at idrettsutøvere som nylig hadde avsluttet sin karriere, meldte om dårligere selvtillit, egenverdi, fysisk helse og attraktivitet, og idrettskompetanse sammenlignet med aktive idrettsutøvere.
Hvordan kan vi hjelpe idrettsutøvere med å takle overgangen?
Å gi slipp på lidenskapen sin, og den berusende følelsen av å prestere til det ytterste av hva en er i stand til, kan beskrives som å tape en viktig relasjon – det oppstår et tomrom. Å tillate seg tid og ro til å reflektere over ens idrettskarriere var derfor noe tidligere topputøvere i turn mente var vesentlig i deres forsøk på å bygge et liv utenfor turnhallen (Warriner & Lavellee, 2008).
Å se seg selv utenfra i en emosjonelt krevende omstillingsprosess er vanskelig på egen hånd. Derfor vil det være positivt å motta hjelp fra de som kjenner deg best: de som har fulgt deg både da du sto på toppen av pallen og i timene med frustrasjon på trening.
Det er derfor viktig at trenere og formelt (f.eks. Olympiatoppen) og uformelt (familie og venner) støtteapparat har et våkent blikk for at utøverne skal leve et liv også etter karrieren (Gouttebarge mfl., 2019; Mannes mfl., 2019). Det kan hjelpe utøveren å bli bevisst de personlige ressursene man har opparbeidet gjennom idretten og de mulighetene man har til å ta disse i bruk i en ny hverdag (Stambulova mfl., 2020). Sammen kan man finne frem til de mestringsstrategiene, f.eks. alternative former for fysisk aktivitet og evt. psykoterapeutisk tilnærming, som er mest hensiktsmessig for vedkommende. Dette reduserer opplevd stress og gjør de emosjonelle reaksjonene omstillingen medfører, mer overkommelig. Dette kan også senke terskelen for å oppsøke mer hjelp ved behov.
STØTTEAPPARAT: Hege Kristine N. Dahlen (t. h.) med sitt viktigste støtteapparat og coach – moren Wenche. Foto: Privat.
Valget om å legge lidenskapen på hylla er kompleks og foregår som oftest over tid. For å bistå idrettsutøvere best mulig i denne prosessen bør trenere og øvrig støtteapparat tilby både reaktiv støtte (dvs. å bistå med å prosessere emosjonelle reaksjoner ved avgjørelsen) og proaktiv støtte (dvs. å bistå med planlegging av overgangen og fasilitere bruk av kunnskap og erfaringer fra idrettskarrieren i den nye hverdagen; Park mfl., 2013, s. 44).
Spesielt unge utøvere som legger opp, er sårbare for å kjenne på nederlag ved å ikke ha oppnådd sitt fulle potensial. Her har støtteapparatet en særskilt viktig rolle i å hjelpe unge utøvere å innse at idretten ikke er deres eneste kilde til definisjon av selvet (Warriner & Lavellee, 2008). Til denne gruppen er positiv forsterkning av selvbildet minst like viktig som både reaktiv og proaktiv støtte.
Å ha en viss idé av hvordan man avslutter idrettskarrieren bidrar til å gi utøveren forutsigbarhet. Park og kollegaer (2013) fant at idrettsutøvere som planlegger avslutningen på karrieren sin, hadde nedtonet idrettsidentiteten sin lenge før overgangen faktisk skjedde. Olympiatoppen erfarer at de som oppsøker andre former for utvikling underveis i idrettskarrieren (f.eks. deltidsstudier) planlegger denne overgangen bedre enn de som kun utvikler seg gjennom idretten (Øvrebø, 2020). Dette gjør trolig utøverne bedre rustet til å se mulighetene for en ny tid.
Når boblen sprekker
Å legge opp som toppidrettsutøver kan beskrives som en form for kjærlighetssorg. Selv valgte jeg å legge opp grunnet skade og vedvarende smerter. Det er fremdeles en prosess jeg tillater meg å bruke mye tid på.
Jeg har heldigvis funnet nye måter å kanalisere min lidenskap for idrett på gjennom å utøve andre treningsformer, som trener for yngre utøvere, og som student.
Valget om å legge idrettskarrieren på hylla er kompleks og foregår som oftest over tid.
Kilder
Giannone, Z.A., Haney, J.C., Kealy, D. & Orgondniczuk, J.S. (2017). Athletic identity and psychiatric symptoms following retirement from varsity sports. International Journal of Social Psychiatry, 63(7). 598–601. doi:10.1177/0020764017724184
Gouttebarge, V., Castaldelli-Maia, J.M., Gorczynski, P., Hainline, B., Hitchock, M., … & Reardon, C. L. (2019). Occurrence of mental health symptoms and disorders in current and former elite athletes: A systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 53(11), 700–707. doi:/10.1136/bjsports-2019-100671
Mannes, Z. L., Waxenberg, L. B., Cotler, L. B., Perlstein, W. M., Burrell II, L. E., … & Ennis, N. (2019). Prevalence and correlates of psychological distress among elite retired athletes: a systematic review. International Review of Sport and Exercise Psychology, 12(1), 265–294. doi:10.1080/1750984X.2018.1469162
Olympiatoppen Norge (u.å). Filosofi/arbeidsmåte. Hentet 23. juni 2021 fra https://www.olympiatoppen.no/avdelinger/prestasjon/idrettspsykologi/filosofi_arbeidsmaate/page8475.html
Park, S., Lavallee, D. & Tod, D. (2013). Athletes’ career transition out of sport: a systematic review. International Review of Sport and Exercise Psychology, 6(1), 22–53. doi:10.1080/1750984X.2012.687053
Rognerud, A. & Ekeland, H. (2019, 14. mai). Kritisk til oppfølging etter toppidrettskarrieren: – Jeg synes det er for dårlig. nrk.no.
Stambulova, N. B., Ryba, T. V. & Henriksen, K. (2020). Career development and transitions of athletes: the International Society of Sport Psychology Position Stand Revisited. International Journal of Sport and Exercise Psychology, 19(3), 1–28. doi:10.1080/1612197X.2020.1737836
Stephan, Y., Bilard, J., Ninot, G. & Delignières, D. (2003). Bodily transition out of elite sports: a one-year study of physical self and global self-esteem among transitional athletes. International Journal of Sports Psychology and Exercise, 1(2), 192–207. doi:10.1080/1612197X.2003.9671712
Warriner, K. & Lavallee, D. (2008) The retirement experiences of elite female gymnasts: Self identity and the physical self. Journal of Applied Sport Psychology, 20 (3). 301–317. doi:10.1080/10413200801998564
Webb, W. M., Nasco, S. A., Riley, S. & Headrick, B. (1998). Athletic identity and reactions to retirement from sports. Journal of Sports Behavior, 21(3), 338–362.
Øvrebø, T. (2020, 25. august). På den andre siden av målstreken. Oslo: Olympiatoppen Norge. https://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/aktuelt/page10125.html