Mange har fått en betydelig redusert livskvalitet under pandemien, viser rapporten til Kjøs-utvalget. Særlig unge er hardt rammet av strenge restriksjoner og en isolert hverdag.
I årets helse- og trivselsundersøkelse blant norske studenter, sier over halvparten at de føler seg ensomme. Samtidig melder 45 prosent av studentene om alvorlige psykiske plager, skriver Universitetsavisa. Andelen som sier de savner noen å være sammen med, føler seg utenfor eller isolert, er økt fra 30 prosent i 2018 til 54 prosent i 2021.
Unge mennesker i overgangsfaser er utsatt
Det hersker ingen tvil om at ensomhet over tid er helseskadelig på flere nivåer. Nå viser en ny norsk studie at unge ensomme også kan forvente negativt utslag på fremtidig lønn, skriver Universitetet i Oslo på sine nettsider.
– Det er overraskende. Vi kan ikke enkelt forklare hvorfor det er slik, men i artikkelen spekulerer vi på om det har en sammenheng med evnen til å bygge nettverk og verdifulle kontakter, sier Tilmann von Soest til uio.no.
Han er professor ved Psykologisk institutt, og en av de første i verden til å undersøke langtidsvirkningene av ensomhet i ungdomsårene. Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Developmental Psychology. Unge mennesker i overgangsfaser er spesielt utsatt for ensomhet, sier von Soest.
– Jeg tenker at den gruppen vi skal være spesielt oppmerksomme på, er unge mennesker i overgangsfaser, som for eksempel førsteårsstudenter. Deres liv er blitt betydelig innskrenket nå, og for de som i utgangspunktet er sårbare, kan denne tiden være tøff, sier han og legger til:
– Stereotypien av en ensom person har vært en gammel dame ingen besøker. Vi vet egentlig veldig lite om ensomhet blant ungdom og unge voksne.
Andre forskere fra UiO har tatt tempen på nordmenns livskvalitet og psykiske helse under pandemien. De fant at tiltakene for sosial distansering var sterkt forbundet med ensomhet, angst og depressive symptomer.
Von Soest påpeker at unge mennesker befinner seg i en fase av livet der kontaktnettet vanligvis utvides. Likevel er det normalt å oppleve at man ikke egentlig kjenner noen, for eksempel dersom man er student i en helt ny by. Da hjelper det ikke med heldigital undervisning.
Kvinner følte på mer emosjonell ensomhet
Forskerne har brukt data fra over 3000 nordmenn i alderen 13 til 31 år, for å undersøke effekten av ensomhet. De skiller mellom to typer ensomhet: den emosjonelle og den sosiale. Emosjonell ensomhet handler om selve ensomhetsfølelsen, og fanger opp graden av fortrolige vennskapsrelasjoner. Sosial ensomhet går på mengden relasjoner og nettverk.
Kvinner rapporterte om mer emosjonell ensomhet, mens menn om mer sosial ensomhet. Studien viser videre at den sosiale ensomheten gradvis avtar og nesten forsvinner i midten av tyveårene. For den emosjonelle ensomheten er det annerledes. Den øker en del og stabiliserer seg rundt samme periode, skriver uio.no.
– Ungdomsårene og ung voksen-alderen er fylt med mange overganger. Skiftet fra ungdomsskole til videregående, studier, jobb; overganger hvor vi kan være ekstra sårbare for ensomhet, sier von Soest, som har spesialisert seg i personlighetspsykologi. Han understreker at alle føler på ensomhet i ulike perioder av livet, noe som ikke er farlig i seg selv.
Det er ensomhet over lengre tid som er skadelig og et folkehelseproblem. Studien fra Universitetet i Oslo viser at de som har følt mye på ensomhet i ungdomsårene har større sannsynlighet for å bli uføretrygdet. Funnene tyder videre på at de som har følt seg mye ensomme i ungdomsårene, har større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser i 20-årene. De har også større risiko for en rekke andre sykdommer og høyere dødelighet, skriver uio.no.
– Må ikke prege resten av livet
Forskerne har hentet informasjon fra ulike registerdata og koblet dette opp mot den store Ung i Norge-undersøkelsen. Dette er en unik longitudinell studie hvor samme ungdomskohort på over 3000 informanter er fulgt langt inn i voksenlivet. Deltakerne var mellom 13 og 19 år da studien startet i 1992. I dag er alle i 40-årene.
Heldigvis ser det ut til at ensomme ungdommer gjerne får det bedre etter hvert. Å mangle én eller flere nære venner i ungdomstiden, betyr ikke at det vil fortsette slik videre i livet:
– Vi ser at ungdom uten venner er mye mer ensomme der og da enn andre ungdommer, men forskjellen i ensomhet mellom disse og andre avtar i ung voksenalder. Det er veldig oppmuntrende, og betyr at en vanskelig fase uten venner i ungdomsårene ikke må prege resten av livet, sier von Soest.
Forskeren har også avdekket beskyttende faktorer mot ensomhet. Sosiale personlighetstrekk som det å være utadvendt og medmenneskelig, ser ut til å verne mot ensomhet, men også det å ha en god foreldrelasjon, som det å bo hjemme fram til 18 års alder, i en familie hvor foreldrene lever sammen.
– Foreldre er vår viktigste kontakt i starten av livet, så blir foreldrekontakten mer og mer erstattet med jevnaldrende. Likevel, den er fortsatt veldig viktig. Har du et godt forhold til foreldre dine har det en langtidseffekt på ensomhet, avslutter von Soest til uio.no.