• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Bokutdrag

Slik påvirker ensomhet helsen vår

Ensomhet er et massivt samfunnsproblem i det 21. århundre. Tilstanden påvirker vår mentale helse, øker faren for sykdom, og bør tas på høyeste alvor, skriver Noreena Hertz i boken «Ensomhetens århundre».

ENSOMHET: Tre av fem voksne amerikanere regner seg som ensomme, og Norge er et av landene i verden der flest bor alene, skriver Noreena Hertz i dette utdraget fra boken «Ensomhetens århundre» (Res Publica). Foto: Ismail Hamzah, Unsplash.

Noreena Hertz

Sist oppdatert: 23.11.20  Publisert: 23.11.20

Ensomhetens århundre
Noreena Hertz; oversatt av Lene Stokseth
Res Publica, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Noreena Hertz

Noreena Hertz (f. 1967) er en britisk økonom, journalist, forsker og forfatter. Hun er æresprofessor ved University College London. Hennes bøker er oversatt til 22 språk, og på norsk er det tidligere utgitt Den tause revolusjonen og Gjeldens historie.

Tenk tilbake på sist du følte deg ensom. Det er ikke sikkert at det varte så lenge. Hvordan kjentes det i kroppen? Hvor kjente du en­somheten?

Vi forestiller oss ofte et ensomt menneske som passivt, stillferdig og dempet. Når vi minnes våre mest ensomme stunder i livet, vil vi ikke umiddelbart erindre et hamrende hjerte, tanker som løper løpsk, eller andre typiske tegn på en voldsomt stressende situasjon.

Ensomhetens kjemiske tilstedeværelse i kroppen og hormonene den sender rundt i blodårene, er i all vesentlighet identisk med «kjemp eller flykt»-­responsen vi får når vi føler oss angrepet (Louise, Hawkley & Capitanio, 2015).

Det er denne stressresponsen som fyrer opp under noen av de mest lumske helseeffektene av ensomhet (Chen, 2015; Jaremka et al., 2013; Smith, Stewart, Riddel & Victor, 2018).

Disse kan være omfattende og i verste fall dødelige. Når vi snakker om ensomhet, snakker vi altså ikke bare om ensomme sinn, men også om ensomme kropper. De to henger naturligvis sammen.

Stressresponsen dempes ikke i en ensom kropp

Kroppen er selvsagt vant til stressresponsen – den opplever vi ganske ofte. En viktig presentasjon på jobben, en nestenulykke på sykkelturen og et straffespark for fotballaget vi heier på, er eksem­pler på vanlige stresstriggere. Men vanligvis vil viktige kroppsfunk­sjoner – puls, blodtrykk, pust – vende tilbake til normalen etter at «trusselen» er over. Vi er trygge. I en ensom kropp dempes deri­mot ikke stressresponsen slik den skal, og kroppsfunksjonene for­blir unormale.

Når en ensom kropp opplever stress, stiger kolesterolnivåene raskere enn i en kropp som ikke er ensom, og det gjør også blod­trykket og nivåene av kortisol, «stresshormonet» (Doane & Adam, 2010; Grant, Hamer & Steptoe, 2009; Steptoe, Owen, Knuz-Ebrecht & Brydon, 2004). Og ikke bare det: Disse momentane stigningene i blodtrykk og kolesterol bygger seg opp over tid hos dem som er kronisk ensomme.

Amygdala – samlingen av nerveceller i hjernens tinningslapp som er ansvarlig for «kjemp eller flykt»­-responsen – holder ofte «faresignalet» gående mye lenger enn vanlig (Hawkley, Thisted, Masi & Cacioppo, 2010; Ressler, 2010).

Dette fører til økt produksjon av hvite blodceller og betennelse, som i perioder med akutt stress kan være en kraftig oppkvikker, men har ødeleggende bivirkninger når det foregår over lengre tid (Cole et al., 2015; University of Chicago, 2015).

Når den ensomme kroppen er kronisk betent, og immunforsvaret er overarbeidet og fungerer for dårlig, blir kroppen ømfintlig for andre sykdommer som den vanligvis ville vært i bedre stand til å bekjempe, som vanlig forkjølelse og influ­ensa (American Psychological Association, 2006).

Ensomhet har negativ virkning på helsen

Den ensomme kroppen er også mer utsatt for alvorlige sykdom­mer. Hvis du er ensom, har du 29 prosent høyere risiko for hjerte­infarkt, 32 prosent høyere risiko for slag og 64 prosent høyere risiko for å utvikle klinisk demens (Holwerda, 2012; Valtorta, Kanaan, Gilbody, Ronzi & Hanratty, 2016). Hvis du føler deg ensom eller er sosialt isolert, er risikoen for at du skal dø en for tidlig død, nesten 30 prosent høyere enn ellers (Holt-Lunstad, Smith, Baker, Harris & Stephenson, 2015).

Selv om følgene for helsen er mer skadelige jo lenger vi er ensomme, kan også selv relativt korte perioder med ensomhet ha negativ virkning på helsen (Banschick, 2020; Gabbatt, 2020; Hawryluck et al., 2004; Shiovitz-­Ezra & Ayalon, 2010; Williams et al., 2019).

Da en gruppe forskere ved Johns Hopkins University i Baltimore fulgte opp medisinstudenter over 16 år på 1960­- og 1970­-tallet, viste forsøkspersonene et avslørende mønster: Det var mer sannsynlig at studenter som hadde vært ensomme i barndommen og hatt kjølige, fjerne foreldre, utviklet ulike former for kreft senere i livet (Lynch, 2000, s. 91).

Følgene for helsen er mer skadelige jo lenger vi er ensomme.

En senere studie fra 2010 av folk som hadde opplevd å være ensomme i en periode, i dette tilfellet på grunn av en spesifikk hendelse som dødsfallet til en partner eller flytting til en ny by, viste på sin side at den forven­tede levetiden ble redusert selv om ensomheten var tidsbegrenset, i dette tilfellet med en varighet på under to år (Shiovitz-Ezra & Ayalon, 2010).

Med tanke på den påtvungne isolasjon de fleste av oss opplevde i 2020, får dette varselklokkene til å ringe.

Kilder

American Psychological Association (2006, 23. februar). Stress weakens the immune system. Apa.org. Hentet fra https://www.apa.org/research/action/immune

Banschick, G. (2020, 20. mars). How to Manage the Psychological Effects of Quarantine. Psychology Today. Hentet fra https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-intelligent-divorce/202003/how-manage-the-psychological-effects-quarantine

Chen, A (2015, 29. november).: Loneliness May warp our genes, and our immune systems. National Public Radio. Hentet fra https://www.npr.org/sections/health­shots/2015/11/29 /457255876/loneliness­may­warp­our­genes­and­our­immune­systems

Cole, S. W., Capitanio, J. P., Chun, K., Arevalo, J. M. G., Ma, J. & Cacioppo J. T. (2015). Myeloid differentiation architecture of leukocyte transcriptome dynamics in perceived social isolation. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 112(49), 15142–15147. doi:10.1073/pnas.1514249112

Doane, L. D. & Adam, E. K (2010). Loneliness and cortisol: Momentary, day-­to-­day, and trait associations. Psychoneuroendocrinology, 35, 430–441. doi:10.1016/j.psyneuen.2009.08.005

Gabbatt, A. (2020, 18. mars). ‘Social recession’: how isolation can affect physical and mental health, The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/world/2020/mar/18/coronavirus-isolation-social-recession-physical-mental-health

Grant, N., Hamer, M. & Steptoe, A. (2009). Social Isolation and stress­related Cardiovascular, Lipid, and Cortisol Responses. Annals of Behavioral Medicine, 37, 29–37. doi:10.1007/s12160-009-9081-z

Hawkley, L. C., Thisted, R. A., Masi, C. M. & Cacioppo J. T. (2010). Loneliness predicts increased blood pressure: 5 ­year cross-­lagged analyses in middle-­aged and older adults. Psychology and Aging, 25(1), 132–141. doi:10.1037/a0017805

Hawryluck, L., Gold, W. L, Robinson, S., Pogorski, S., Galea, S. & Styra, R. (2004). SARS control and psychological effects of quarantine, Toronto, Canada. Emerging Infectious Diseases, 10(7). doi:10.3201/eid1007.030703

Holt-Lunstad, J., Smith, T. B., Baker, M., Harris, T. & Stephenson, D. (2015). Loneliness and social isolation as risk factors for mortality: a meta­-analytic review. Perspectives on Psychological Science, 10(2). doi: 10.1177/1745691614568352

Holwerda, T. J., Deeg, D. J. H., Beekman, A. T. F, Tilburg, T. G., Stek, M. L., Jonker, C. & Scoevers, R. A. (2012). Feelings of loneliness, but not social isolation, predict dementia onset: results from the Amsterdam Study of the Elderly (AMSTEL). Journal of Neurology Nurosurgery and Psychiatry. doi:10.1136/jnnp­2012­302755

Jaremka, L. M., Fagundes, C. P., Peng, J., Bennett, J. M., Glaser, R., Malarkey, W. B & Kiecolt-Glaser, J. K. (2013). Loneliness promotes inflammation during acute stress. Psychological Science, 24(7), 1089–1097. doi:10.1177/0956797612464059

Louise, C., Hawkley, L. C. & Capitanio, J. P. (2015). Perceived social isolation, evolutionary fitness and health outcomes: a lifespan approach. Philosophical Transactions of the Royal Society. doi:10.1098/rstb.2014.0114

Lynch, J. (2000). A Cry Unheard: New Insights into the Medical Consequences of Loneliness. Baltimore: Bancroft Press.

Ressler, K. J. (2010). Amygdala activity, fear, and anxiety: modulation by stress. Biological Psychiatry, 67(12), 1117–1119. doi:10.1016/j.biopsych.2010.04.027

Shiovitz-­Ezra, S. & Ayalon, L. (2010). Situational versus chronic loneliness as risk factors for all-­cause mortality. International Psychogeriatrics, 22(3), 455–462. doi:10.1017/S1041610209991426

Smith, K., Stewart, S., Riddell, N. & Victor, C. (2018). Investigating the relationship between loneliness and social isolation with inflammation: A systematic review. Innovation in Aging, 2(2), 839–840. doi: 10.1093/geroni/igy023.3129

Steptoe, A., Owen, N., Kunz-Ebrecht, S. R. & Brydon, L. (2004). Loneliness and neuroendocrine, cardiovascular, and inflammatory stress responses in middle-­aged men and women. Psychoneuroendocrinology, 29(5), 593–611. doi:10.1016/S0306-4530(03)00086-6

University of Chicago (2015, 23. november). Loneliness triggers cellular changes that can cause illness, study shows. ScienceDaily. Hentet fra https://www.sciencedaily.com/releases/2015/11/151123201925.htm

Valtorta, N. K., Kanaan, M., Gilbody, S., Ronzi, S. & Hanratty, B. (2016). Loneliness and social isolation as risk factors for coronary heart disease and stroke: systematic review and meta­analysis of longitudinal observational studies. BMJ Journals: Heart. 102(13), 1009­–1016. doi:10.1136/heartjnl-2015-308790

Williams, B. A., Li, A., Ahalt, C., Coxson, P., Kahn, J. G. & Bibbins-Domingo, K. (2019). The cardiovas­cular health burdens of solitary confinement. Journal of General Internal Medicine, 34, 1977–1980. Doi: 10.1007/s11606-019-05103-6

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Fingeravtrykk er ingen eksakt vitenskap

                                      • Månedens klassiker

                                      En ny type nyttårsforsett

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Superbrillene som redder nattesøvnen

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Kunstens helse­bringende effekt

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Erting – det sjette kjærleiksspråket?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kunsten å ta del i andres glede

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Ikke alt må være så forbannet komplekst. Her er tre enkle setninger om vanskelige følelser

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Mas, mas, mas!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Noreena Hertz

                                      Noreena Hertz (f. 1967) er en britisk økonom, journalist, forsker og forfatter. Hun er æresprofessor ved University College London. Hennes bøker er oversatt til 22 språk, og på norsk er det tidligere utgitt Den tause revolusjonen og Gjeldens historie.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022