• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Bokutdrag

Slik påvirker ensomhet helsen vår

Ensomhet er et massivt samfunnsproblem i det 21. århundre. Tilstanden påvirker vår mentale helse, øker faren for sykdom, og bør tas på høyeste alvor, skriver Noreena Hertz i boken «Ensomhetens århundre».

ENSOMHET: Tre av fem voksne amerikanere regner seg som ensomme, og Norge er et av landene i verden der flest bor alene, skriver Noreena Hertz i dette utdraget fra boken «Ensomhetens århundre» (Res Publica). Foto: Ismail Hamzah, Unsplash.

Noreena Hertz

Sist oppdatert: 23.11.20  Publisert: 23.11.20

Ensomhetens århundre
Noreena Hertz; oversatt av Lene Stokseth
Res Publica, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Noreena Hertz

Noreena Hertz (f. 1967) er en britisk økonom, journalist, forsker og forfatter. Hun er æresprofessor ved University College London. Hennes bøker er oversatt til 22 språk, og på norsk er det tidligere utgitt Den tause revolusjonen og Gjeldens historie.

Tenk tilbake på sist du følte deg ensom. Det er ikke sikkert at det varte så lenge. Hvordan kjentes det i kroppen? Hvor kjente du en­somheten?

Vi forestiller oss ofte et ensomt menneske som passivt, stillferdig og dempet. Når vi minnes våre mest ensomme stunder i livet, vil vi ikke umiddelbart erindre et hamrende hjerte, tanker som løper løpsk, eller andre typiske tegn på en voldsomt stressende situasjon.

Ensomhetens kjemiske tilstedeværelse i kroppen og hormonene den sender rundt i blodårene, er i all vesentlighet identisk med «kjemp eller flykt»-­responsen vi får når vi føler oss angrepet (Louise, Hawkley & Capitanio, 2015).

Det er denne stressresponsen som fyrer opp under noen av de mest lumske helseeffektene av ensomhet (Chen, 2015; Jaremka et al., 2013; Smith, Stewart, Riddel & Victor, 2018).

Disse kan være omfattende og i verste fall dødelige. Når vi snakker om ensomhet, snakker vi altså ikke bare om ensomme sinn, men også om ensomme kropper. De to henger naturligvis sammen.

Stressresponsen dempes ikke i en ensom kropp

Kroppen er selvsagt vant til stressresponsen – den opplever vi ganske ofte. En viktig presentasjon på jobben, en nestenulykke på sykkelturen og et straffespark for fotballaget vi heier på, er eksem­pler på vanlige stresstriggere. Men vanligvis vil viktige kroppsfunk­sjoner – puls, blodtrykk, pust – vende tilbake til normalen etter at «trusselen» er over. Vi er trygge. I en ensom kropp dempes deri­mot ikke stressresponsen slik den skal, og kroppsfunksjonene for­blir unormale.

Når en ensom kropp opplever stress, stiger kolesterolnivåene raskere enn i en kropp som ikke er ensom, og det gjør også blod­trykket og nivåene av kortisol, «stresshormonet» (Doane & Adam, 2010; Grant, Hamer & Steptoe, 2009; Steptoe, Owen, Knuz-Ebrecht & Brydon, 2004). Og ikke bare det: Disse momentane stigningene i blodtrykk og kolesterol bygger seg opp over tid hos dem som er kronisk ensomme.

Amygdala – samlingen av nerveceller i hjernens tinningslapp som er ansvarlig for «kjemp eller flykt»­-responsen – holder ofte «faresignalet» gående mye lenger enn vanlig (Hawkley, Thisted, Masi & Cacioppo, 2010; Ressler, 2010).

Dette fører til økt produksjon av hvite blodceller og betennelse, som i perioder med akutt stress kan være en kraftig oppkvikker, men har ødeleggende bivirkninger når det foregår over lengre tid (Cole et al., 2015; University of Chicago, 2015).

Når den ensomme kroppen er kronisk betent, og immunforsvaret er overarbeidet og fungerer for dårlig, blir kroppen ømfintlig for andre sykdommer som den vanligvis ville vært i bedre stand til å bekjempe, som vanlig forkjølelse og influ­ensa (American Psychological Association, 2006).

Ensomhet har negativ virkning på helsen

Den ensomme kroppen er også mer utsatt for alvorlige sykdom­mer. Hvis du er ensom, har du 29 prosent høyere risiko for hjerte­infarkt, 32 prosent høyere risiko for slag og 64 prosent høyere risiko for å utvikle klinisk demens (Holwerda, 2012; Valtorta, Kanaan, Gilbody, Ronzi & Hanratty, 2016). Hvis du føler deg ensom eller er sosialt isolert, er risikoen for at du skal dø en for tidlig død, nesten 30 prosent høyere enn ellers (Holt-Lunstad, Smith, Baker, Harris & Stephenson, 2015).

Selv om følgene for helsen er mer skadelige jo lenger vi er ensomme, kan også selv relativt korte perioder med ensomhet ha negativ virkning på helsen (Banschick, 2020; Gabbatt, 2020; Hawryluck et al., 2004; Shiovitz-­Ezra & Ayalon, 2010; Williams et al., 2019).

Da en gruppe forskere ved Johns Hopkins University i Baltimore fulgte opp medisinstudenter over 16 år på 1960­- og 1970­-tallet, viste forsøkspersonene et avslørende mønster: Det var mer sannsynlig at studenter som hadde vært ensomme i barndommen og hatt kjølige, fjerne foreldre, utviklet ulike former for kreft senere i livet (Lynch, 2000, s. 91).

Følgene for helsen er mer skadelige jo lenger vi er ensomme.

En senere studie fra 2010 av folk som hadde opplevd å være ensomme i en periode, i dette tilfellet på grunn av en spesifikk hendelse som dødsfallet til en partner eller flytting til en ny by, viste på sin side at den forven­tede levetiden ble redusert selv om ensomheten var tidsbegrenset, i dette tilfellet med en varighet på under to år (Shiovitz-Ezra & Ayalon, 2010).

Med tanke på den påtvungne isolasjon de fleste av oss opplevde i 2020, får dette varselklokkene til å ringe.

Kilder

American Psychological Association (2006, 23. februar). Stress weakens the immune system. Apa.org. Hentet fra https://www.apa.org/research/action/immune

Banschick, G. (2020, 20. mars). How to Manage the Psychological Effects of Quarantine. Psychology Today. Hentet fra https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-intelligent-divorce/202003/how-manage-the-psychological-effects-quarantine

Chen, A (2015, 29. november).: Loneliness May warp our genes, and our immune systems. National Public Radio. Hentet fra https://www.npr.org/sections/health­shots/2015/11/29 /457255876/loneliness­may­warp­our­genes­and­our­immune­systems

Cole, S. W., Capitanio, J. P., Chun, K., Arevalo, J. M. G., Ma, J. & Cacioppo J. T. (2015). Myeloid differentiation architecture of leukocyte transcriptome dynamics in perceived social isolation. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 112(49), 15142–15147. doi:10.1073/pnas.1514249112

Doane, L. D. & Adam, E. K (2010). Loneliness and cortisol: Momentary, day-­to-­day, and trait associations. Psychoneuroendocrinology, 35, 430–441. doi:10.1016/j.psyneuen.2009.08.005

Gabbatt, A. (2020, 18. mars). ‘Social recession’: how isolation can affect physical and mental health, The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/world/2020/mar/18/coronavirus-isolation-social-recession-physical-mental-health

Grant, N., Hamer, M. & Steptoe, A. (2009). Social Isolation and stress­related Cardiovascular, Lipid, and Cortisol Responses. Annals of Behavioral Medicine, 37, 29–37. doi:10.1007/s12160-009-9081-z

Hawkley, L. C., Thisted, R. A., Masi, C. M. & Cacioppo J. T. (2010). Loneliness predicts increased blood pressure: 5 ­year cross-­lagged analyses in middle-­aged and older adults. Psychology and Aging, 25(1), 132–141. doi:10.1037/a0017805

Hawryluck, L., Gold, W. L, Robinson, S., Pogorski, S., Galea, S. & Styra, R. (2004). SARS control and psychological effects of quarantine, Toronto, Canada. Emerging Infectious Diseases, 10(7). doi:10.3201/eid1007.030703

Holt-Lunstad, J., Smith, T. B., Baker, M., Harris, T. & Stephenson, D. (2015). Loneliness and social isolation as risk factors for mortality: a meta­-analytic review. Perspectives on Psychological Science, 10(2). doi: 10.1177/1745691614568352

Holwerda, T. J., Deeg, D. J. H., Beekman, A. T. F, Tilburg, T. G., Stek, M. L., Jonker, C. & Scoevers, R. A. (2012). Feelings of loneliness, but not social isolation, predict dementia onset: results from the Amsterdam Study of the Elderly (AMSTEL). Journal of Neurology Nurosurgery and Psychiatry. doi:10.1136/jnnp­2012­302755

Jaremka, L. M., Fagundes, C. P., Peng, J., Bennett, J. M., Glaser, R., Malarkey, W. B & Kiecolt-Glaser, J. K. (2013). Loneliness promotes inflammation during acute stress. Psychological Science, 24(7), 1089–1097. doi:10.1177/0956797612464059

Louise, C., Hawkley, L. C. & Capitanio, J. P. (2015). Perceived social isolation, evolutionary fitness and health outcomes: a lifespan approach. Philosophical Transactions of the Royal Society. doi:10.1098/rstb.2014.0114

Lynch, J. (2000). A Cry Unheard: New Insights into the Medical Consequences of Loneliness. Baltimore: Bancroft Press.

Ressler, K. J. (2010). Amygdala activity, fear, and anxiety: modulation by stress. Biological Psychiatry, 67(12), 1117–1119. doi:10.1016/j.biopsych.2010.04.027

Shiovitz-­Ezra, S. & Ayalon, L. (2010). Situational versus chronic loneliness as risk factors for all-­cause mortality. International Psychogeriatrics, 22(3), 455–462. doi:10.1017/S1041610209991426

Smith, K., Stewart, S., Riddell, N. & Victor, C. (2018). Investigating the relationship between loneliness and social isolation with inflammation: A systematic review. Innovation in Aging, 2(2), 839–840. doi: 10.1093/geroni/igy023.3129

Steptoe, A., Owen, N., Kunz-Ebrecht, S. R. & Brydon, L. (2004). Loneliness and neuroendocrine, cardiovascular, and inflammatory stress responses in middle-­aged men and women. Psychoneuroendocrinology, 29(5), 593–611. doi:10.1016/S0306-4530(03)00086-6

University of Chicago (2015, 23. november). Loneliness triggers cellular changes that can cause illness, study shows. ScienceDaily. Hentet fra https://www.sciencedaily.com/releases/2015/11/151123201925.htm

Valtorta, N. K., Kanaan, M., Gilbody, S., Ronzi, S. & Hanratty, B. (2016). Loneliness and social isolation as risk factors for coronary heart disease and stroke: systematic review and meta­analysis of longitudinal observational studies. BMJ Journals: Heart. 102(13), 1009­–1016. doi:10.1136/heartjnl-2015-308790

Williams, B. A., Li, A., Ahalt, C., Coxson, P., Kahn, J. G. & Bibbins-Domingo, K. (2019). The cardiovas­cular health burdens of solitary confinement. Journal of General Internal Medicine, 34, 1977–1980. Doi: 10.1007/s11606-019-05103-6

Siste saker

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Tør du å hverdags­våge? Nasse Nøff og motet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av tilknytning

                          • Månedens klassiker

                          Dødens psykologi

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Mirakla si tid er ikkje over

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Hva om pasienten ikke snakker sant?

                          • Psykobabbel

                          Berre ein bagatell?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tenkje det, ynskje det, ville det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tre råd fra Romerrikes klokeste hykler

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Organisasjonspsykologi

                          Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Født sånn, eller smittet sånn?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Noreena Hertz

                          Noreena Hertz (f. 1967) er en britisk økonom, journalist, forsker og forfatter. Hun er æresprofessor ved University College London. Hennes bøker er oversatt til 22 språk, og på norsk er det tidligere utgitt Den tause revolusjonen og Gjeldens historie.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021