Da Universitetet i Oslo lanserte det tverrfaglige Honours-programmet i 2019, hadde det høyest poenggrense av alle studieretninger i Norge – til og med høyere enn den sedvanlige toppkandidaten, medisinstudiet.
Honours-progammet er et studieløp bestående av en bachelorgrad på 180 poeng, og et Honours-tillegg på 30 poeng. Honours-tillegget består av ekstra tverrfaglige emner alle Honours-studentene tar sammen, på tvers av bachelorgradene de går på.
Da programmet først ble lansert, kunne søkere velge mellom to bachelor-fordypninger: realfag og humaniora.
Nytt for årets søkere er at de òg kan søke seg inn på samfunnsfaglige Honours-fordypninger, med bachelorgrader i enten statsvitenskap, sosialantropologi, sosiologi, eller psykologi.
Det skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding.
Studentene får egen mentor
– Det er mange som kan synes det er vanskelig å velge bare én ting å studere. Humaniora, samfunnsfag eller teknologi? På Honours-programmet jobber vi tverrfaglig, sier Lars Tjelta Westlye ifølge pressemeldingen.
Han er professor i psykologi og koordinator for de nye samfunnsfagene ved Honours-programmet.
Westlye forklarer at programmet stiller ekstra krav til studentene, blant annet med tanke på progresjon. Hver enkelt student følges tett opp.
– Alle studentene får sin egen mentor som skal veilede på faglige spørsmål, hjelpe dem med å legge opp graden sin og velge riktige emner.
De tverrfaglige Honours-programmene tar utgangspunkt i et overordnet tema. For dagens studenter er dette kunstig intelligens.
Westly mener samfunnsfagene er en perfekt match for Honours-programmet, fordi det bygger opp den tverrfaglige kompetansen som samfunnet trenger.
– Samfunnet er avhengig av teknologisk utvikling. Denne utviklingen kan ikke bare ledes av teknologer. Vi trenger noen som kan se det store bildet, som forstår teknologien, og samtidig skjønner seg på mennesker, demokrati- og samfunnsprosesser, sier han, og legger til:
– Universitetet i Oslo utdanner folk som skal jobbe bredt innenfor offentlig administrasjon, privat næringsliv og forskningen. Det er akkurat den typen arbeidsplasser og institusjoner som er avhengig av kloke hoder som kan jobbe tverrfaglig og tenke bredt.
Elitedebatt
Honours-programmet var svært omdiskutert da det først ble lansert i 2019. Flere kalte det et «eliteprogram».
Daværende leder for Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, uttalte til Khrono at de ikke ønsket studieløpet velkommen i norsk akademia.
— Vi synes ikke det skal opprettes parallelle studieprogram til allerede eksisterende programmer, som skal gis ekstra midler for å øke kvaliteten. Det blir helt feil, sa Øien til Khrono, og la til at studieprogrammet kunne skape A- og B-lag blant studentene.
Professor ved Universitetet i Bergen, Jostein Gripsrud, mente at Honours-programmet var et elitespor som brøt med en rekke idealer og prinsipper i norsk akademia.
På den andre siden av debatten uttalte prodekaner ved Universitetet i Oslo at tiden var moden for et studieprogram rettet mot motiverte studenter.
Rektor Svein Stølen kalte studiet «årets nyhet» ved Universitetet i Oslo.
Siden har også Universitetet i Bergen vurdert et tilsvarende Honours-program for sine studenter, skriver Khrono.
