• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Pårørende er en viktig ressurs ved demens og andre psykiske lidelser

Mange pårørende, særlig de som bor sammen med et familiemedlem som lider av demens, forteller at de passer på familiemedlemmet døgnet rundt, skriver Ingun Dina Ulstein i boken «Psykisk helse hos eldre».

PÅRØRENDE: Godt samarbeid innad i familien og med hjelpeapparatet har stor betydning for pasient og pårørende. Pårørende er derfor viktige samarbeidspartnere for hjelpeapparatet, skriver Ingun Dina Ulstein i dette utdraget fra boken «Psykisk helse hos eldre» (Gyldendal). Foto: Sabine van Erp, Pixabay.

Ingun Dina Ulstein

Sist oppdatert: 03.03.21  |  Publisert: 03.03.21

Psykisk helse hos eldre – Mestring og behandling
Johanne Tonga & Martin Bystad
Gyldendal, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Ingun Dina Ulstein

Ingun Dina Ulstein er psykiater med alders­psykiatrisk fordypning. Hun har doktorgrad med fokus på pårørende til personer med demens, og hun har vært tilknyttet Aldring og helse i flere år. Ulstein arbeider ved Hukommelses­klinikken, Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus.

Ifølge Rådet for psykisk helse har 1,6 millioner av Norges befolkning til enhver tid en rolle som pårørende. Av disse vil 900 000 personer være pårørende til personer med moderat til alvorlig psykisk sykdom, hvorav 15 000 er barn av psykisk syke foreldre under behandling. Det finnes imidlertid ingen sikre tall på hverken antall personer over 65 år med psykiske lidelser eller hvor mange pårørende som er involvert i omsorgen av disse.

Beregninger viser at det er om lag 77 000 personer med demens her til lands (Alzheimer Europe, 2013) hvorav 60 prosent er hjemmeboende. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet antas det at pårørende utgjør om lag 300 000 personer med varierende oppgaver i form av assistanse, praktisk hjelp og opp til døgnkontinuerlig tilsyn.

Fokus på pårørende

I Demensplan 2015 og 2020 er pårørende til personer med demens viet stor plass. I tillegg har Sosial- og helsedepartementet utarbeidet en mer generell tiltaksplan for pårørende til personer med andre psykiske lidelser, Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser (IS-1349), der også pårørende til alderspsykiatriske pasienter er nevnt. Målsettingen med tiltaksplanene for pårørende:

  • Støtte pårørende for å unngå unødvendig belastning og sykdom
  • Hjelpe pårørende til å opprettholde jobb og fritidsaktiviteter
  • Legge til rette for pårørendes deltakelse i behandlingen
  • Bruke pårørendes erfaring og kunnskap om sitt familiemedlem i planlegging og gjennomføring av behandling
Pårørende påtar seg ulike omsorgsoppgaver for å hjelpe den syke

Uansett hvilken sykdom den eldre lider av, er de fleste pårørende ektefeller eller samboere og/eller voksne barn og barnebarn som befinner seg i ulike faser av livet. Det pårørende bidrar med vil være forskjellig avhengig av familiemedlemmets sykdom, symptomer og grad av funksjonsnedsettelse, slektskap med pasienten, alder og bosituasjon.

Oppgavene kan være alt fra å passe på avtaler og gi medisiner til å sørge for at familiemedlemmet får nødvendig helsehjelp. Mange pårørende hjelper også til med innkjøp og økonomi. Andre oppgaver pårørende påtar seg, er å hjelpe til med personlig hygiene, påkledning, matlaging og måltider. Mange pårørende, særlig de som bor sammen med et familiemedlem som lider av demens, forteller at de passer på familiemedlemmet døgnet rundt.

Australske og amerikanske studier har vist at over 60 prosent av pårørende til personer med demens er kvinner, enten ektefeller/samboere eller døtre (Brodaty & Dunkin, 2009; Brodaty & Green, 2000). Det antas at det samme vil være tilfellet ved alderspsykiatriske lidelser selv om det per i dag ikke foreligger norske studier som har sett på dette. Siden samfunnsmessige endringer har ført til at menn også deltar mer aktivt i omsorgsrelaterte oppgaver, vil disse tallene sannsynligvis endre seg.

Barn som pårørende

De senere år er vi også blitt oppmerksomme på at det blant pårørende til personer med demens befinner seg mindreårige barn. Endret familiestruktur har ført til at særlig menn får flere barnekull, samtidig som kvinner føder barn senere i livet enn tidligere. Det samme vil sannsynligvis også gjelde pårørende til alderspsykiatriske pasienter.

Barn må forholde seg til og kanskje påta seg omsorgsoppgaver overfor et eldre familiemedlem som har endret atferd enten på grunn av kognitiv svikt/demensutvikling, alvorlig depresjon, angst eller psykose. Dette kan gå utover barnets livsutfoldelse. Noen må kanskje passe yngre søsken og gi avkall på deltakelse i fritidsaktiviteter, mens andre ikke vil ta med venner hjem på grunn av familiemedlemmets avvikende atferd, som var tilfellet i familien til en kvinne med tidlige debuterende pannelappdemens som tilbrakte dagene med å sortere kaffebønner. Hun gjorde ikke en katt fortred, men hennes tenåringsbarn var flaue over morens atferd og ville ikke at venner kom på besøk.

Ved innleggelse i psykiatrisk sykehus, er avdelingen pålagt å varsle om mindreårige barn i pasientens nære familie, mens det er uvisst hvorvidt man i alderspsykiatriske poliklinikker og sengeavdelinger har rutiner for å undersøke eventuelle mindreårige barns situasjon.

Pårørende er viktige ressurspersoner

Pårørende er en verdifull ressurs ikke bare innenfor demensfeltet, men også ved andre psykiske lidelser. Ved demens er pårørende viktige informanter om sykdomsdebut, sykdomsutvikling og vurdering av både medikamentelle og psykososiale behandlingstiltak.

Ved andre psykiske lidelser er pårørende også viktige informanter – særlig ved psykoselidelser når personen ikke har sykdomsinnsikt. Nære pårørende påtar seg også ved disse lidelsene et viktig oppfølgings- og omsorgsansvar. Samtidig er det avgjørende at de får informasjon om forebyggende tiltak for å unngå samhandling som kan øke risikoen for tilbakefall. Vanligvis er det ikke behov for et langvarig avansert og ressurskrevende samtaletilbud. Ofte trenger pårørende kun noen få støttesamtaler med psykolog, lege eller psykiatrisk sykepleier.

Kilder

Alzheimer Europe (2013). The prevalence of dementia in Europe. Fra www.alzheimer-europe.org.

Brodaty, H. & Donkin, M. (2009). Family caregivers of people with dementia. Dialogues in Clinical Neuroscience, 11(2), 217–228. doi:10.31887/DCNS.2009.11.2/hbrodaty

Brodaty, H. & Green, A. (2000). Family carers for people with dementia. I J. O’Brien, D. Ames & A. Burns (red.), Dementia (2. utg.) London: Arnold.

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025