• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Bokutdrag

Pårørende er en viktig ressurs ved demens og andre psykiske lidelser

Mange pårørende, særlig de som bor sammen med et familiemedlem som lider av demens, forteller at de passer på familiemedlemmet døgnet rundt, skriver Ingun Dina Ulstein i boken «Psykisk helse hos eldre».

PÅRØRENDE: Godt samarbeid innad i familien og med hjelpeapparatet har stor betydning for pasient og pårørende. Pårørende er derfor viktige samarbeidspartnere for hjelpeapparatet, skriver Ingun Dina Ulstein i dette utdraget fra boken «Psykisk helse hos eldre» (Gyldendal). Foto: Sabine van Erp, Pixabay.

Ingun Dina Ulstein

Sist oppdatert: 03.03.21  Publisert: 03.03.21

Psykisk helse hos eldre – Mestring og behandling
Johanne Tonga & Martin Bystad
Gyldendal, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Ingun Dina Ulstein

Ingun Dina Ulstein er psykiater med alders­psykiatrisk fordypning. Hun har doktorgrad med fokus på pårørende til personer med demens, og hun har vært tilknyttet Aldring og helse i flere år. Ulstein arbeider ved Hukommelses­klinikken, Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus.

Ifølge Rådet for psykisk helse har 1,6 millioner av Norges befolkning til enhver tid en rolle som pårørende. Av disse vil 900 000 personer være pårørende til personer med moderat til alvorlig psykisk sykdom, hvorav 15 000 er barn av psykisk syke foreldre under behandling. Det finnes imidlertid ingen sikre tall på hverken antall personer over 65 år med psykiske lidelser eller hvor mange pårørende som er involvert i omsorgen av disse.

Beregninger viser at det er om lag 77 000 personer med demens her til lands (Alzheimer Europe, 2013) hvorav 60 prosent er hjemmeboende. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet antas det at pårørende utgjør om lag 300 000 personer med varierende oppgaver i form av assistanse, praktisk hjelp og opp til døgnkontinuerlig tilsyn.

Fokus på pårørende

I Demensplan 2015 og 2020 er pårørende til personer med demens viet stor plass. I tillegg har Sosial- og helsedepartementet utarbeidet en mer generell tiltaksplan for pårørende til personer med andre psykiske lidelser, Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser (IS-1349), der også pårørende til alderspsykiatriske pasienter er nevnt. Målsettingen med tiltaksplanene for pårørende:

  • Støtte pårørende for å unngå unødvendig belastning og sykdom
  • Hjelpe pårørende til å opprettholde jobb og fritidsaktiviteter
  • Legge til rette for pårørendes deltakelse i behandlingen
  • Bruke pårørendes erfaring og kunnskap om sitt familiemedlem i planlegging og gjennomføring av behandling
Pårørende påtar seg ulike omsorgsoppgaver for å hjelpe den syke

Uansett hvilken sykdom den eldre lider av, er de fleste pårørende ektefeller eller samboere og/eller voksne barn og barnebarn som befinner seg i ulike faser av livet. Det pårørende bidrar med vil være forskjellig avhengig av familiemedlemmets sykdom, symptomer og grad av funksjonsnedsettelse, slektskap med pasienten, alder og bosituasjon.

Oppgavene kan være alt fra å passe på avtaler og gi medisiner til å sørge for at familiemedlemmet får nødvendig helsehjelp. Mange pårørende hjelper også til med innkjøp og økonomi. Andre oppgaver pårørende påtar seg, er å hjelpe til med personlig hygiene, påkledning, matlaging og måltider. Mange pårørende, særlig de som bor sammen med et familiemedlem som lider av demens, forteller at de passer på familiemedlemmet døgnet rundt.

Australske og amerikanske studier har vist at over 60 prosent av pårørende til personer med demens er kvinner, enten ektefeller/samboere eller døtre (Brodaty & Dunkin, 2009; Brodaty & Green, 2000). Det antas at det samme vil være tilfellet ved alderspsykiatriske lidelser selv om det per i dag ikke foreligger norske studier som har sett på dette. Siden samfunnsmessige endringer har ført til at menn også deltar mer aktivt i omsorgsrelaterte oppgaver, vil disse tallene sannsynligvis endre seg.

Barn som pårørende

De senere år er vi også blitt oppmerksomme på at det blant pårørende til personer med demens befinner seg mindreårige barn. Endret familiestruktur har ført til at særlig menn får flere barnekull, samtidig som kvinner føder barn senere i livet enn tidligere. Det samme vil sannsynligvis også gjelde pårørende til alderspsykiatriske pasienter.

Barn må forholde seg til og kanskje påta seg omsorgsoppgaver overfor et eldre familiemedlem som har endret atferd enten på grunn av kognitiv svikt/demensutvikling, alvorlig depresjon, angst eller psykose. Dette kan gå utover barnets livsutfoldelse. Noen må kanskje passe yngre søsken og gi avkall på deltakelse i fritidsaktiviteter, mens andre ikke vil ta med venner hjem på grunn av familiemedlemmets avvikende atferd, som var tilfellet i familien til en kvinne med tidlige debuterende pannelappdemens som tilbrakte dagene med å sortere kaffebønner. Hun gjorde ikke en katt fortred, men hennes tenåringsbarn var flaue over morens atferd og ville ikke at venner kom på besøk.

Ved innleggelse i psykiatrisk sykehus, er avdelingen pålagt å varsle om mindreårige barn i pasientens nære familie, mens det er uvisst hvorvidt man i alderspsykiatriske poliklinikker og sengeavdelinger har rutiner for å undersøke eventuelle mindreårige barns situasjon.

Pårørende er viktige ressurspersoner

Pårørende er en verdifull ressurs ikke bare innenfor demensfeltet, men også ved andre psykiske lidelser. Ved demens er pårørende viktige informanter om sykdomsdebut, sykdomsutvikling og vurdering av både medikamentelle og psykososiale behandlingstiltak.

Ved andre psykiske lidelser er pårørende også viktige informanter – særlig ved psykoselidelser når personen ikke har sykdomsinnsikt. Nære pårørende påtar seg også ved disse lidelsene et viktig oppfølgings- og omsorgsansvar. Samtidig er det avgjørende at de får informasjon om forebyggende tiltak for å unngå samhandling som kan øke risikoen for tilbakefall. Vanligvis er det ikke behov for et langvarig avansert og ressurskrevende samtaletilbud. Ofte trenger pårørende kun noen få støttesamtaler med psykolog, lege eller psykiatrisk sykepleier.

Kilder

Alzheimer Europe (2013). The prevalence of dementia in Europe. Fra www.alzheimer-europe.org.

Brodaty, H. & Donkin, M. (2009). Family caregivers of people with dementia. Dialogues in Clinical Neuroscience, 11(2), 217–228. doi:10.31887/DCNS.2009.11.2/hbrodaty

Brodaty, H. & Green, A. (2000). Family carers for people with dementia. I J. O’Brien, D. Ames & A. Burns (red.), Dementia (2. utg.) London: Arnold.

Siste saker

Disse formene for kunnskap er viktig i møter med personer som erfarer psykisk helse- og rusvansker

  • Bokutdrag

Nabolaget ditt kan påvirke hjernen din

  • Pluss, Ukas forskning

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Holdninger basert på følelser er overraskende stabile

  • Nyheter, Pluss

Likes på sosiale medier preger folks forhold til egne minner

  • Nyheter, Pluss

Skuffet over vraket rusreform

  • Nyheter, Pluss

Hva snakker vi egentlig om, når vi snakker om kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori?

  • Nyheter

Suksesslivets skyggeside

  • Pia og psyken, Podkaster

Unge voksne opplever mest psykiske plager under pandemien

  • Sakset

Utøya ti år etter terroren: – Hvordan skaper vi noe meningsfylt ut av det meningsløse?

  • Nye bøker, Pluss

Husarbeid kan styrke hjernens helse

  • Nyheter, Pluss

Psykologforeningen med bønn til Arbeiderpartiet: – Avslutt 50 år med ineffektiv og belastende ruspolitikk

  • Sakset

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

            De første tegnene på at du er utbrent

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Hvordan lever vi et godt liv selv med stadige drypp av livssorg?


                          Redaksjonen anbefaler

                          Kast månedskortet til bekymringsbussen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Zimbardos fengselsstudie

                          • Månedens klassiker

                          Kunsten å gå

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Samlivsmot

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Gjeldsrådgivning for psykiske helse­problemer kan være ekstremt lønnsomt – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Mestringstro i arbeidslivet

                          • Leserne spør, Organisasjonspsykologi

                          Fire lytteteknikker som alle gode lyttere burde kjenne til

                          • HR, Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Ikke glem å sjekke hva du husker

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hvorfor liker ikke mamma kjæresten din?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Ingun Dina Ulstein

                          Ingun Dina Ulstein er psykiater med alders­psykiatrisk fordypning. Hun har doktorgrad med fokus på pårørende til personer med demens, og hun har vært tilknyttet Aldring og helse i flere år. Ulstein arbeider ved Hukommelses­klinikken, Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021