Psykolog Ingrid Sønstebø saksøkte en forelder i en barnevernssak for ærekrenkelse, melder Norsk psykologforening.
Sønstebø skrev en sakkyndigrapport på oppdrag fra fylkesnemnda for fire år siden, og fremdeles mottar hun hets i sosiale medier og på e-post fra flere avsendere, opplyser foreningen videre. Blant annet har psykologen blitt kalt leiemorder og kvakksalver.
Dommen falt forrige uke, og tingretten ga Sønstebø fullt medhold i at beskyldningene hun mottok var ærekrenkende. Den dømte må betale henne 100 000 kroner i oppreisning, samt 80 000 kroner i saksomkostninger.
Spekulasjoner om nær familie
Den dømte skal blant annet ha spredt falske rykter om at Sønstebø har blitt felt i fagetisk råd hos Norsk psykologforening, at hun bruker medisiner, og at hun har feilinformert retten og forfalsket dokumenter.
I kommentarfelt har andre kastet seg på, og blant annet sagt at Sønstebø «fortjener et skudd i pannen».
Sønstebø forklarer at noe av det mest belastende, har vært at personer i kommentarfeltene har spekulert i om hun har barn, hva de heter og hvor de bor.
Det har òg blitt spekulert i om ungdom med samme etternavn er i slekt med henne, og det har skapt redsel hos flere enn henne selv, påpeker hun videre.
– Jeg opplever det som ubehagelig. Og jeg kan ikke forsvare meg, fordi jeg er bundet av taushetsplikten, uttaler Sønstebø til Norsk Psykologforening.
I dommen står blant annet: «Det er her snakk om klare ærekrenkende beskyldinger, bevisst fremsatt i sjikanehensikt. Saken har verken vært tvilsom eller bevismessig først blitt avklart etter saksanlegget. Krenkelsene har pågått over lang tid, og saksøkers advokat ba gjentatte ganger saksøkte om å fjerne ytringene før det ble tatt ut stevning i saken.»
Håper dommen sender et tydelig signal
Etter to år med hets, kontaktet Sønstebø Norsk psykologforening for å få hjelp. Det var de som valgte å ta ut søksmål, og jurist i Norsk psykologforening, Heidi Roald, representerte Sønstebø i tingretten.
– Det er viktig for foreningen å støtte et medlem som møter så omfattende ærekrenkelser gjennom flere år, sier hun til Norsk psykologforening.
– Å være sakkyndig i barnevernssaker er dessuten et samfunnsmessig viktig oppdrag på vegne av barn som trenger beskyttelse. For å sikre god rekruttering og et høyt faglig nivå må vi sørge for at psykologene har akseptable rammer for disse oppdragene.
Roald har inntrykk av at mengden ærekrenkelser på nett øker.
– Sakkyndige som tar oppdrag etter barnevernloven og barneloven er særlig utsatt. Psykologforeningen er bekymret for den faglige kvaliteten i barnevernssaker om det blir så belastende for psykologer å ta på seg oppdrag som sakkyndige at de vegrer seg for det, sier hun.
Hun håper at dommen sender et tydelig signal, og at den kan bidra til å trekke tydeligere grenser mellom hva som er kritikk av sakkyndige, og grov sjikane og ærekrenkelse.
– Vi håper at erstatningskrav og oppreisning kan ha en preventiv effekt i disse sakene, avslutter Roald overfor Norsk psykologforening.