I fjor sommer reiste sønnen min Henrik og jeg på en tur fra Pisa i Italia til Pisak i Kroatia. Vi reiste mer eller mindre langs 43. breddegrad, og på veien østover stoppet vi et par netter i San Severino, en liten by i Marche-regionen i Italia.

På hotellet fant vi en stor bildebok fra byen og området omkring, og vi bestemte oss for å ta en formiddagsutflukt. Stedet vi valgte å besøke, Elcito, var en liten landsby på toppen av et fjell, 864 meter over havet. På avstand så den nesten ut som et tibetansk ødemarkkloster, der den vokste opp og ut av den golde fjellklippen hvor den solte seg i formiddagslyset.

Ifølge internett bor det i dag bare syv mennesker der. Den eneste vi så, foruten en gruppe med unge speidere på orientering, var en mann som jobbet på en jordlapp bak et lite utsalgssted som var åpent, men ubemannet. Ellers var det tomt, stille og vakkert. Vi ruslet gjennom landsbyens ene, trange gate til steinhuset ytterst på klippen, høyt over den snirklete veien som ledet opp til Elcito.

Det du fokuserer på har en effekt på humøret ditt

Min begeistring var stor og stigende, gleden boblende. Stedet og utsikten, roen det vekket, var fullkommen! Henriks begeistring, derimot, var moderat og raskt synkende. En tom og fraflyttet klippelandsby var slett ingen lykkepille for en tolvåring, i alle fall ikke for akkurat den tolvåringen, akkurat da.

Han satte seg oppgitt ned på trammen utenfor steinhuset, fisket opp iPaden fra sekken og begynte å spille. Og med ett var stemningen trykkende. Min egen glede var i ferd med å byttes ut med irritasjon eller resignasjon.

Jeg satte meg ned på bakken, lukket øynene og la meg oppgitt ned i gresset like bortenfor tolvåringen med iPaden. Idet jeg åpnet øynene igjen og kikket opp mot himmelen, ble jeg imidlertid grepet av den nesten umiddelbare, humørskiftende effekten av det å endre perspektiv, av å flytte oppmerksomheten. Jeg kjente det ujevne, gresskledte underlaget mot ryggen og bakhodet, så fuglene bevege seg lekende over horisonten og følte meg med ett som i en slags parallell, alternativ virkelighet. God. Harmonisk.

Ubehag og misnøye stjeler glede

Opplevelsen fra den lille landsbyen illustrerer flere funn fra lykkeforskningen. Den understreker at lykke og glede er noe annet, noe kvalitativt forskjellig fra fravær av ubehag. Og at det har en forandrende kraft. Det kan være flyktig, men returnerer. Og både lykken og misnøyen smitter, særlig misnøyen: Vi har en tendens til å orientere oss nesten refleksmessig etter hverandre og opplever fysisk ubehag og stress når andre er i nød, frustrerte eller mistrives.

Ubehag og misnøye stjeler glede; det er klassiske lykketyver. Men gleden kommer ofte tilbake så snart vi vender en lyskaster mot det positive. Da jeg vendte oppmerksomheten bort fra Henrik, iPaden og den begynnende irritasjonen, mot gresstuene, den blåblå himmelen og duften av kløver, kunne jeg kjenne gleden igjen.

Denne historien viser også at gleden ofte kommer når vi er til stede, oppmerksomt nærværende i livet og øyeblikket, at den kan vekkes av det sanselige og det vakre, særlig naturen – og ikke minst at lykkekildene varierer mellom oss, avhengig av vår personlighet og alder, våre preferanser og verdier, vår kultur og vår personlige historie.

Lykken er nær

Jeg kommer fra et fjelland hvor nærhet til naturen dyrkes, naturromantikken har stått sterkt og fritid og ferier ble lagt til fjellet helt fra jeg var barn. Da er det kanskje ikke så overraskende at jeg høster glede i fjell og vakker natur.

Nye opplevelser forsterkes gjerne av forbindelsen til tidligere, tilsvarende gode opplevelser. Slik bidrar de til at vi opplever sammenheng, at vi er del av en større helhet, noe som også vekker glede.

Mest av alt viser denne historien meg at verden omkring oss er som et forråd av gledeskilder, et lykkens fruktfat. Og ikke minst at lykken er nær. Dette er vi ikke alltid like bevisste på. Så la oss begynne å legge merke til det, rette en lyskaster mot det positive som skjer oss.

En enkel øvelse for å vekke glede

En øvelse som trener oss i å gjøre nettopp det – og som har god effekt – er den følgende: Skriv ned tre gode ting som skjedde i dag, hvorfor de gikk bra, og hvilke følelser de vekket i deg. Gjør det til en vane på linje med tannpuss, hårvask eller morgenkaffe.

«Lyskasterøvelsen», som jeg kaller den, bidrar til litt daglig emosjonelt vedlikehold. Den hjelper deg til å legge merke til det positive og til å holde fast ved solskinnsøyeblikkene som lett kan forsvinne i mylderet av dagligdagse aktiviteter, hverdagsmismot og -irritasjoner.

Den gjør deg også mer bevisst på hva som gir glede i hverdagen. Det er så lett å glemme alle de små og store hverdagsgledene – en hyggelig prat på trikken, noe nytt du lærte, eller noe annet som løftet deg.

Det beste er om du har en notatbok som du kan bruke gjennom hele kuren. Skriver du ned tingene underveis, kan du bla tilbake og glede deg over øyeblikkene igjen og igjen.

Selve skrivingen har vanligvis også god effekt i seg selv. En lang rekke studier viser nemlig at det å skrive om følelsesmessige opplevelser kan bedre helsen og fremme glede og livskvalitet.