• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Opplev mer hverdagsglede med denne enkle øvelsen

Positive opplevelser gir oss bedre helse, sterkere vennskap og lengre liv. De visker ut uro og bekymring og virker nærmest som en motgift mot stress. En enkel øvelse kan være en kilde til flere positive opplevelser og mer lykke i livet vårt, skriver Ragnhild Bang Nes i boken «Lykkekuren».

LYKKE: Hvor kommer lykken fra, og hva er det som gjør at den vekkes til live? Det varierer – for deg og meg, over tid og gjennom livsløpet, skriver Ragnhild Bang Nes i dette utdraget fra boken «Lykkekuren» (Kagge forlag). Foto: Pixabay.

Ragnhild Bang Nes

Sist oppdatert: 15.02.21  |  Publisert: 15.02.21

Lykkekuren – Bli lykkeligere på 31 dager
Ragnhild Bang Nes
Kagge forlag, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Ragnhild Bang Nes

Ragnhild Bang Nes er psykolog, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. I 2017 ble hun tildelt Psykologiforbundets pris «Årets nyvinning» for sin innovative forskning på glede, trivsel og livskvalitet.

I fjor sommer reiste sønnen min Henrik og jeg på en tur fra Pisa i Italia til Pisak i Kroatia. Vi reiste mer eller mindre langs 43. breddegrad, og på veien østover stoppet vi et par netter i San Severino, en liten by i Marche-regionen i Italia.

På hotellet fant vi en stor bildebok fra byen og området omkring, og vi bestemte oss for å ta en formiddagsutflukt. Stedet vi valgte å besøke, Elcito, var en liten landsby på toppen av et fjell, 864 meter over havet. På avstand så den nesten ut som et tibetansk ødemarkkloster, der den vokste opp og ut av den golde fjellklippen hvor den solte seg i formiddagslyset.

Ifølge internett bor det i dag bare syv mennesker der. Den eneste vi så, foruten en gruppe med unge speidere på orientering, var en mann som jobbet på en jordlapp bak et lite utsalgssted som var åpent, men ubemannet. Ellers var det tomt, stille og vakkert. Vi ruslet gjennom landsbyens ene, trange gate til steinhuset ytterst på klippen, høyt over den snirklete veien som ledet opp til Elcito.

Det du fokuserer på har en effekt på humøret ditt

Min begeistring var stor og stigende, gleden boblende. Stedet og utsikten, roen det vekket, var fullkommen! Henriks begeistring, derimot, var moderat og raskt synkende. En tom og fraflyttet klippelandsby var slett ingen lykkepille for en tolvåring, i alle fall ikke for akkurat den tolvåringen, akkurat da.

Han satte seg oppgitt ned på trammen utenfor steinhuset, fisket opp iPaden fra sekken og begynte å spille. Og med ett var stemningen trykkende. Min egen glede var i ferd med å byttes ut med irritasjon eller resignasjon.

Jeg satte meg ned på bakken, lukket øynene og la meg oppgitt ned i gresset like bortenfor tolvåringen med iPaden. Idet jeg åpnet øynene igjen og kikket opp mot himmelen, ble jeg imidlertid grepet av den nesten umiddelbare, humørskiftende effekten av det å endre perspektiv, av å flytte oppmerksomheten. Jeg kjente det ujevne, gresskledte underlaget mot ryggen og bakhodet, så fuglene bevege seg lekende over horisonten og følte meg med ett som i en slags parallell, alternativ virkelighet. God. Harmonisk.

Ubehag og misnøye stjeler glede

Opplevelsen fra den lille landsbyen illustrerer flere funn fra lykkeforskningen. Den understreker at lykke og glede er noe annet, noe kvalitativt forskjellig fra fravær av ubehag. Og at det har en forandrende kraft. Det kan være flyktig, men returnerer. Og både lykken og misnøyen smitter, særlig misnøyen: Vi har en tendens til å orientere oss nesten refleksmessig etter hverandre og opplever fysisk ubehag og stress når andre er i nød, frustrerte eller mistrives.

Ubehag og misnøye stjeler glede; det er klassiske lykketyver. Men gleden kommer ofte tilbake så snart vi vender en lyskaster mot det positive. Da jeg vendte oppmerksomheten bort fra Henrik, iPaden og den begynnende irritasjonen, mot gresstuene, den blåblå himmelen og duften av kløver, kunne jeg kjenne gleden igjen.

Denne historien viser også at gleden ofte kommer når vi er til stede, oppmerksomt nærværende i livet og øyeblikket, at den kan vekkes av det sanselige og det vakre, særlig naturen – og ikke minst at lykkekildene varierer mellom oss, avhengig av vår personlighet og alder, våre preferanser og verdier, vår kultur og vår personlige historie.

Lykken er nær

Jeg kommer fra et fjelland hvor nærhet til naturen dyrkes, naturromantikken har stått sterkt og fritid og ferier ble lagt til fjellet helt fra jeg var barn. Da er det kanskje ikke så overraskende at jeg høster glede i fjell og vakker natur.

Nye opplevelser forsterkes gjerne av forbindelsen til tidligere, tilsvarende gode opplevelser. Slik bidrar de til at vi opplever sammenheng, at vi er del av en større helhet, noe som også vekker glede.

Mest av alt viser denne historien meg at verden omkring oss er som et forråd av gledeskilder, et lykkens fruktfat. Og ikke minst at lykken er nær. Dette er vi ikke alltid like bevisste på. Så la oss begynne å legge merke til det, rette en lyskaster mot det positive som skjer oss.

En enkel øvelse for å vekke glede

En øvelse som trener oss i å gjøre nettopp det – og som har god effekt – er den følgende: Skriv ned tre gode ting som skjedde i dag, hvorfor de gikk bra, og hvilke følelser de vekket i deg. Gjør det til en vane på linje med tannpuss, hårvask eller morgenkaffe.

«Lyskasterøvelsen», som jeg kaller den, bidrar til litt daglig emosjonelt vedlikehold. Den hjelper deg til å legge merke til det positive og til å holde fast ved solskinnsøyeblikkene som lett kan forsvinne i mylderet av dagligdagse aktiviteter, hverdagsmismot og -irritasjoner.

Å skrive om følelsesmessige opplevelser kan bedre helsen og fremme glede og livskvalitet.

Den gjør deg også mer bevisst på hva som gir glede i hverdagen. Det er så lett å glemme alle de små og store hverdagsgledene – en hyggelig prat på trikken, noe nytt du lærte, eller noe annet som løftet deg.

Det beste er om du har en notatbok som du kan bruke gjennom hele kuren. Skriver du ned tingene underveis, kan du bla tilbake og glede deg over øyeblikkene igjen og igjen.

Selve skrivingen har vanligvis også god effekt i seg selv. En lang rekke studier viser nemlig at det å skrive om følelsesmessige opplevelser kan bedre helsen og fremme glede og livskvalitet.

Redaksjonen anbefaler

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026