• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

– Behandlere må forstå hva som ligger bak unge menneskers selvskading

Barn og unge som skader seg, blir ofte møtt av voksne som er mest opptatt av symptomer og diagnoser. De bør heller få hjelp til årsakene bak selvskadingen, tyder en ny undersøkelse på.

PROFFER: Andrine, Nora og Lisa sier det er viktig at barn som skader seg blir møtt med forståelse og varme av behandlere i psykisk helsevern. Foto:  Jenny Marie Baksaas.

Jenny Marie Baksaas

Sist oppdatert: 05.03.21  |  Publisert: 28.01.21

– Norge mangler kunnskap om hva selvskading egentlig handler om og hvordan man skal møte barn og unge som skader seg, sier Nora. Hun er frivillig i Forandringsfabrikken, et kunnskapssenter og en ideell stiftelse som jobber med å fremme barns rettigheter.

Nylig lanserte de rapporten «Vi vil dere skal forstå», som handler om selvskading blant barn og unge. Målet er gi fagfolk innsikt i hvordan barn opplever systemene som er laget for å hjelpe dem, slik at de kan gi barn og unge nyttig hjelp. Til sammen har 146 ungdommer som har erfaring med selvskading blitt intervjuet i en undersøkelse.

– Et behov for kontroll

Nora, Andrine og Lisa er «proffer» i Forandringsfabrikken. Det vil si at de har erfaring fra barnevern, psykisk helsevern eller andre hjelpesystemer. Nå sprer de lærdommen fra innsiden til politikere, fagfolk og studenter som utdanner seg til å jobbe med barn.

Hovedbudskapet i rapporten er at det alltid finnes en grunn til at noen skader seg.

– Ingen ønsker egentlig å skade seg selv. Det ligger alltid noe bak. Det kan være vanskelige opplevelser eller følelser, noe vondt som barnet ikke får snakket om. Da kommer det ut som selvskading, sier Nora.

Uro, utrygghet, ensomhet, strev eller sorg er årsaker som nevnes i rapporten. Selvskading kan også skyldes negative opplevelser på skolen eller hjemme.

– Det er så mye mer enn en måte å si ifra på. Mange holder selvskadingen skjult i måneder og år før de tørr å åpne seg om det, sier Lisa og fortsetter:

– Selvskading kan handle om et kontrollbehov. Noen trenger å kjenne noe fysisk på kroppen i stedet for den psykiske smerten.

Det er viktig å være klar over at det finnes mange ulike former som selvskading, sier Andrine.

– Folk tror det kun handler om å kutte seg, men svarene i undersøkelsen viser at det finnes mange andre, mindre synlige metoder også.

Det kan for eksempel være å dusje i glovarmt vann, svelge ting eller utsette seg selv for farlige situasjoner, fremkommer det i rapporten. Men jentene ønsker mindre fokus på symptomer og handlinger.

– Behandlere forsøker ofte å bli kvitt symptomene først. De er mest opptatt av å stoppe selvskadingen, i stedet for å jobbe med årsaken til at disse utrykkene kommer, sier Nora.

Det blir feil rekkefølge, mener jentene.

– Er fokuset på å fjerne selvskadingen, vil den bare komme tilbake i en annen form, eventuelt i den samme formen. Behandlere må tydelig vise at de vil ta tak i roten til problemet, sier Andrine.

Jakten på symptomer

Psykisk helsevern i Norge er bygget rundt diagnostisering og symptombehandling. Slik kjennes det i hvert fall for mange barn og unge, sier Nora.

– Barn som skader seg blir ofte møtt av standardiserte spørsmål og skjemaer som skal kartlegge en diagnose. Svarene fra barn er at dette kan kjennes vondt og ikke ekte. Da får ikke barn til å svare ærlig, og da får heller ikke behandlere til å gi nyttig og god hjelp, sier hun.

– Det føles nesten som om disse spørsmålene er for å hjelpe behandleren og ikke en selv. Bare så de får sortert meg inn i riktig boks, legger Andrine til.

Undersøkelsen tyder på at barn og unge merker stor forskjell på en behandler som stiller forhåndsbestemte spørsmål, og på en som virkelig lytter og spør for å forstå. For de fleste har dette vært avgjørende for å få nyttig hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien.

– I stedet for å sitte med ti tusen spørreskjemaer, er det bedre at spørsmålene kommer naturlig, sier Lisa.

Hjelpen barn får er i dag basert på hvilket pakkeforløp de blir plassert inn i. Men dette bestemmes av hvilke symptomer de viser på utsiden. Dette fungerer ikke i praksis, sier «proffene».

– Når hjelpen er å behandle de uttrykkene og måtene barn viser at de har det vondt på, får de ikke mulighet til å jobbe med grunnen til at de har det vondt eller vanskelig, sier Nora.

Barn og unge som skader seg blir ofte møtt av voksne som fokuserer for mye på selvskadingen, ifølge rapporten:

«Når fokus blir på at barn og ungdommer har skadet seg, og ikke hvorfor de har skadet seg, så oppleves som at voksne ikke forstår at selvskadingen handler om noe vondt eller strevsomt. Når barn og ungdom føler at de blir møtt med lite forståelse blir det vanskelig å skulle fortelle hva det vonde handler om», heter det i rapporten.

– Behandleren bør vise følelser

Jentene understreker viktigheten av å bli møtt med varme og godhet av voksne. Det kan være varme ord, snill stemme eller tilbud om en klem.

– Du skal kunne bygge en relasjon med behandleren, for å kunne fortelle hva som er galt. Å bli møtt med varme er avgjørende for om man har lyst til å komme tilbake og fortelle neste gang, sier Lisa.

Mange som svarte på undersøkelsen sier de ikke har møtt varme behandlere.

– Jeg tror det handler om hva psykologer lærer på studiet. De lærer at det er viktigst å være profesjonell, framfor å vise følelser. De lærer spesielle teknikker for å snakke med barn, som gjør at de lett oppleves som kalde. Da blir det vanskelig for barn å åpne seg, sier Nora.

Ifølge undersøkelsen er det bedre at voksne viser naturlige reaksjoner når de ser at et barn som skadet seg, samtidig som de forholder seg rolige.

– Det er lettere å åpne seg til voksne som viser at de bryr seg på ordentlig, sier Lisa.

Mange barn i undersøkelsen hadde fått beskjed om at det er dumt og farlig å skade seg selv. Det nytter ikke å fortelle barn dette, sier Lisa.

– De vet jo at det ikke er bra. Men de bryr seg ikke om det, for det er så viktig å få ut den smerten de bærer på. Selvskading kan etter hvert bli en overlevelsesteknikk for mange, fordi det er det eneste som hjelper, sier Lisa.

Rapporten «Vi vil dere skal forstå» inneholder konkrete råd til blant annet skole, helsesykepleiere, legevakt og psykiatri. Det foreslåes også et felles mål for psykiske helsetjenester for barn og unge, som skal være basert på kunnskapen fra barna selv. Målet bør handle om å komme inn til det som er vondt eller strevsomt og gi verktøy til livet.

Forandringsfabrikken jobber for nasjonale, politiske endringer. De mener det er på tide at barns grunnleggende rettigheter i FNs barnekonvensjon sikres i lovverk og retningslinjer.

– For eksempel er det altfor mye bruk av tvang på barn i psykisk helsevern. Det kom tydelig fram i en rapport fra Forandringsfabrikken i 2019. Her må barns grunnleggende rettigheter sikres, sier Nora.

Redaksjonen anbefaler

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025