– Norge mangler kunnskap om hva selvskading egentlig handler om og hvordan man skal møte barn og unge som skader seg, sier Nora. Hun er frivillig i Forandringsfabrikken, et kunnskapssenter og en ideell stiftelse som jobber med å fremme barns rettigheter.

Nylig lanserte de rapporten «Vi vil dere skal forstå», som handler om selvskading blant barn og unge. Målet er gi fagfolk innsikt i hvordan barn opplever systemene som er laget for å hjelpe dem, slik at de kan gi barn og unge nyttig hjelp. Til sammen har 146 ungdommer som har erfaring med selvskading blitt intervjuet i en undersøkelse.

– Et behov for kontroll

Nora, Andrine og Lisa er «proffer» i Forandringsfabrikken. Det vil si at de har erfaring fra barnevern, psykisk helsevern eller andre hjelpesystemer. Nå sprer de lærdommen fra innsiden til politikere, fagfolk og studenter som utdanner seg til å jobbe med barn.

Hovedbudskapet i rapporten er at det alltid finnes en grunn til at noen skader seg.

– Ingen ønsker egentlig å skade seg selv. Det ligger alltid noe bak. Det kan være vanskelige opplevelser eller følelser, noe vondt som barnet ikke får snakket om. Da kommer det ut som selvskading, sier Nora.

Uro, utrygghet, ensomhet, strev eller sorg er årsaker som nevnes i rapporten. Selvskading kan også skyldes negative opplevelser på skolen eller hjemme.

– Det er så mye mer enn en måte å si ifra på. Mange holder selvskadingen skjult i måneder og år før de tørr å åpne seg om det, sier Lisa og fortsetter:

– Selvskading kan handle om et kontrollbehov. Noen trenger å kjenne noe fysisk på kroppen i stedet for den psykiske smerten.

Det er viktig å være klar over at det finnes mange ulike former som selvskading, sier Andrine.

– Folk tror det kun handler om å kutte seg, men svarene i undersøkelsen viser at det finnes mange andre, mindre synlige metoder også.

Det kan for eksempel være å dusje i glovarmt vann, svelge ting eller utsette seg selv for farlige situasjoner, fremkommer det i rapporten. Men jentene ønsker mindre fokus på symptomer og handlinger.

– Behandlere forsøker ofte å bli kvitt symptomene først. De er mest opptatt av å stoppe selvskadingen, i stedet for å jobbe med årsaken til at disse utrykkene kommer, sier Nora.

Det blir feil rekkefølge, mener jentene.

– Er fokuset på å fjerne selvskadingen, vil den bare komme tilbake i en annen form, eventuelt i den samme formen. Behandlere må tydelig vise at de vil ta tak i roten til problemet, sier Andrine.

Jakten på symptomer

Psykisk helsevern i Norge er bygget rundt diagnostisering og symptombehandling. Slik kjennes det i hvert fall for mange barn og unge, sier Nora.

– Barn som skader seg blir ofte møtt av standardiserte spørsmål og skjemaer som skal kartlegge en diagnose. Svarene fra barn er at dette kan kjennes vondt og ikke ekte. Da får ikke barn til å svare ærlig, og da får heller ikke behandlere til å gi nyttig og god hjelp, sier hun.

– Det føles nesten som om disse spørsmålene er for å hjelpe behandleren og ikke en selv. Bare så de får sortert meg inn i riktig boks, legger Andrine til.

Undersøkelsen tyder på at barn og unge merker stor forskjell på en behandler som stiller forhåndsbestemte spørsmål, og på en som virkelig lytter og spør for å forstå. For de fleste har dette vært avgjørende for å få nyttig hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien.

– I stedet for å sitte med ti tusen spørreskjemaer, er det bedre at spørsmålene kommer naturlig, sier Lisa.

Hjelpen barn får er i dag basert på hvilket pakkeforløp de blir plassert inn i. Men dette bestemmes av hvilke symptomer de viser på utsiden. Dette fungerer ikke i praksis, sier «proffene».

– Når hjelpen er å behandle de uttrykkene og måtene barn viser at de har det vondt på, får de ikke mulighet til å jobbe med grunnen til at de har det vondt eller vanskelig, sier Nora.

Barn og unge som skader seg blir ofte møtt av voksne som fokuserer for mye på selvskadingen, ifølge rapporten:

«Når fokus blir på at barn og ungdommer har skadet seg, og ikke hvorfor de har skadet seg, så oppleves som at voksne ikke forstår at selvskadingen handler om noe vondt eller strevsomt. Når barn og ungdom føler at de blir møtt med lite forståelse blir det vanskelig å skulle fortelle hva det vonde handler om», heter det i rapporten.

– Behandleren bør vise følelser

Jentene understreker viktigheten av å bli møtt med varme og godhet av voksne. Det kan være varme ord, snill stemme eller tilbud om en klem.

– Du skal kunne bygge en relasjon med behandleren, for å kunne fortelle hva som er galt. Å bli møtt med varme er avgjørende for om man har lyst til å komme tilbake og fortelle neste gang, sier Lisa.

Mange som svarte på undersøkelsen sier de ikke har møtt varme behandlere.

– Jeg tror det handler om hva psykologer lærer på studiet. De lærer at det er viktigst å være profesjonell, framfor å vise følelser. De lærer spesielle teknikker for å snakke med barn, som gjør at de lett oppleves som kalde. Da blir det vanskelig for barn å åpne seg, sier Nora.

Ifølge undersøkelsen er det bedre at voksne viser naturlige reaksjoner når de ser at et barn som skadet seg, samtidig som de forholder seg rolige.

– Det er lettere å åpne seg til voksne som viser at de bryr seg på ordentlig, sier Lisa.

Mange barn i undersøkelsen hadde fått beskjed om at det er dumt og farlig å skade seg selv. Det nytter ikke å fortelle barn dette, sier Lisa.

– De vet jo at det ikke er bra. Men de bryr seg ikke om det, for det er så viktig å få ut den smerten de bærer på. Selvskading kan etter hvert bli en overlevelsesteknikk for mange, fordi det er det eneste som hjelper, sier Lisa.

Rapporten «Vi vil dere skal forstå» inneholder konkrete råd til blant annet skole, helsesykepleiere, legevakt og psykiatri. Det foreslåes også et felles mål for psykiske helsetjenester for barn og unge, som skal være basert på kunnskapen fra barna selv. Målet bør handle om å komme inn til det som er vondt eller strevsomt og gi verktøy til livet.

Forandringsfabrikken jobber for nasjonale, politiske endringer. De mener det er på tide at barns grunnleggende rettigheter i FNs barnekonvensjon sikres i lovverk og retningslinjer.

– For eksempel er det altfor mye bruk av tvang på barn i psykisk helsevern. Det kom tydelig fram i en rapport fra Forandringsfabrikken i 2019. Her må barns grunnleggende rettigheter sikres, sier Nora.