I Norge var det 282 narkotikautløste dødsfall i 2016 (Folkhelseinstituttet, 2018d). Samme år var det 336 alkoholutløste dødsfall (Folkehelseinstituttet, 2018b).
Tobakksrøyking er imidlertid verstingen. Med anslagsvis 6000 årlige dødsfall grunnet røyking, er det den ledende årsaken til tapte leveår i Norge (Folkehelseinstituttet, 2018f).
Samtidig vet vi at majoriteten av mennesker som nyter rusmidler ikke tar nevneverdig skade av det. For dem er rusmidler overveiende til nytelse, glede og sosialisering. Du er kanskje en av dem.
I 2017 oppga åtte av ti nordmenn at de hadde drukket alkohol de siste 12 månedene, hvorav flesteparten gjorde dette månedlig eller ukentlig (Folkehelseinstituttet, 2018a).
«Høyrisiko-brukere» av rusmidler
Blant alle som drikker alkohol med jevne mellomrom, er det i hovedsak en mindre andel storforbrukere som pådrar seg alvorlige alkoholrelaterte helseskader.
Storforbrukerne utgjør omkring en tiendedel av alle som drikker alkohol jevnlig, og de står for halvparten av den totale alkoholomsetningen i Norge. Den årlige alkoholomsetningen i Norge er beregnet til å være omkring seks–syv liter ren alkohol per innbygger over 15 år, hvilket er like under 30 millioner liter ren alkohol hvert år (Folkehelseinstituttet, 2018c).
Cannabis har en tilsvarende skjevfordeling. Cannabisbruken har vært relativt stabil siden 2012, og litt over en femtedel av alle mellom 16 og 64 år har prøvd cannabis (Folkehelseinstituttet, 2020). Majoriteten har brukt cannabis én til fem ganger, mens «bare» 20 prosent har brukt cannabis mer enn 50 ganger.
Det er de som har brukt cannabis mer enn 20 dager den siste måneden som Folkehelseinstituttet definerer som «høyrisiko-brukere» – de som bruker mye og «på en måte som forårsaker faktisk skade eller øker risikoen for problemer» (Folkehelseinstituttet, 2018e).
I absolutte tall dreier det seg om 12 300 personer, men i relative tall er det omtrent en tiendedel av alle som har brukt cannabis det siste året og under to prosent av dem som noen gang har prøvd cannabis.
Det er mange bakenforliggende årsaker til at noen får rusproblemer
Siden det er storforbrukerne av alkohol og cannabis som står for mesteparten av de rusrelaterte helseskadene, er det naturlig å konkludere med at jo mer man bruker et rusmiddel, desto mer helseskadelig er det. Det er sant nok, men man overser noe som er vel så viktig å vite: Hvorfor bruker noen rusmidler på en mer skadelig måte enn andre?
Flere studier har oppdaget at sammenhengen mellom forbruk og helseskade ikke er så enkel som beskrevet ovenfor. For eksempel fant en norsk studie at det er flere alkoholproblemer blant ungdommer på Oslos østkant, selv om det inntas betydelig mer alkohol på vestkanten (Pedersen, Bakken & Soest, 2015). Dette gir ingen mening dersom alkoholmengden er det eneste som er avgjørende for skadeomfanget.
Forklaringen finnes i de mange bakenforliggende årsakene til at noen får rusproblemer og andre ikke.
Én faktor er genetikk. En rekke tvillingstudier tyder på at genetiske faktorer står for 40–70 prosent av variasjonen i hvem som utvikler rusavhengighet og ikke (Mørland & Waal, 2016, s. 57).
En annen faktor er oppdragelse. Studier finner konsekvent en sterk overrepresentasjon av tidlige relasjonsbrudd, barndomstraumer og enslige oppdragere med psykiske problemer blant mennesker med alvorlige rusproblemer.
En medvirkende årsak til problematisk rusbruk er psykiske lidelser. Dette gjelder særlig visse typer personlighetsforstyrrelser, men også andre psykiske lidelser stikker seg ut. Det er videre dokumentert at nokså alminnelige personlighetstrekk, for eksempel spenningssøking og impulsivitet, har signifikant innvirkning på «rusadferd» og – i forlengelse av det – skadelig rusmiddelbruk.
Det er altså en lang rekke biologiske, sosiale og psykologiske faktorer som påvirker en persons sårbarhet for rusproblemer. Det er en grunn til at noen utvikler alkoholproblemer og andre ikke. På samme vis er det en grunn til at noen mennesker injiserer heroin for første gang, og andre ikke. Det kan ha veldig lite med alkohol og heroin å gjøre, og veldig mye med personen å gjøre.
Vi må være varsomme med hvordan vi bruker avhengighetsskapende stoffer
I vår kultur er dette nærmest allmennkunnskap om alkohol. Vi forstår det nærmest intuitivt. Det er derfor vi anser det som hyggelig å gi alkoholholdige drikkevarer som gave til venner, kolleger og bekjente, men ikke til noen som strever med alkoholavhengighet. Det er ikke like lett å tenke likedan om andre rusmidler, men det er i utgangspunktet ingen prinsipiell forskjell. I flere hundre år var spising og senere røyking av opium, som inneholder morfin og andre opiater, en etablert del av kulturen i Kina. Opium ble ofte servert med te på utesteder eller i hjemmene til folk som en høflighet til gjester.
I likhet med alkohol er opium avhengighetsskapende. Det var imidlertid ikke før slutten av 1700-tallet, etter at britiske handelsmakter aggressivt markedsførte opium på det kinesiske markedet, at avhengighet ble et epidemisk problem (United Nations Office on Drugs and Crime, 2008).
Lege og avhengighetsforsker Gabor Maté påpeker i boken In the Realm of Hungry Ghosts at majoriteten av dem som prøver selv de mest vanedannende stoffene vi kjenner til, ikke blir avhengige (Maté, 2010).
Opptil 30 prosent av de som på ulovlig vis har prøvd morfin, heroin eller andre opioider, utvikler en avhengighet (Christie, 2008; Stafford et al., 2005). 30 prosent er naturligvis en høy andel, men det betyr også at 70 prosent ikke gjør det.
Ser vi nærmere på alle pasienter som har fått opioider i medisinsk hensikt, er avhengighetsrisikoen svært lav. Dette kan på overflaten synes underlig, særlig om vi forestiller oss at årsaken til avhengigheten ligger i selve stoffet. Psykiateren Lance Dode har spissformulert forklaringen slik: «Avhengighet er et problem som finnes i mennesker, ikke i stoffet» (Maté, 2016, s. 134).
Det er selvfølgelig nødvendig å innta avhengighetsskapende stoffer for å bli avhengig av dem. Men det er ikke tilstrekkelig simpelthen å innta stoffet for å bli avhengig, du må også på et eller annet vis være sårbar for det. Med andre ord, ikke alle kan bli avhengig av heroin, men man trenger heroin for å bli heroinavhengig.
Ikke alle kan bli avhengig av heroin, men man trenger heroin for å bli heroinavhengig.
Betydningen av samfunnets regulering av rusmiddel bruk
Den pågående opioidepidemien i USA er et eksempel som bekrefter dette. Epidemien er ikke forårsaket av nyoppdagede stoffer, men snarere av en uforsiktig forskrivningspraksis i helsevesenet som begynte på slutten av 1990-tallet – mye takket være misvisende markedsføringskampanjer av legemiddelselskaper som Purdue Pharma (British Broadcasting Corporation, 2019).
Den løsslupne og liberale bruken av sterke stoffer ledet til en epidemi av avhengighet og overdoser. Når myndighetene strammet inn forskrivningen, hadde skaden allerede skjedd. Hundretusenvis av amerikanere var blitt avhengige, og en betydelig andel av disse gikk over til ulovlig anskaffet heroin for å pleie sin avhengighet når de ikke lenger fikk det fra legen sin (Kolodny et al., 2015, s. 559–574 ).
Hvordan samfunnet regulerer bruken av rusgivende stoffer har altså en avgjørende betydning for omfanget og typen helseskader vi ser.
Kilder
British Broadcasting Corporation (2019, 21. desember). Purdue Pharma files for bankruptcy in the US. Hentet fra https://www.bbc.com/news/business-49711618
Christie, M. J. (2008). Cellular neuroadaptations to chronic opioids: tolerance, withdrawal and addiction. British Journal of Pharmacology, 154(2), s. 384–96. doi:10.1038/bjp.2008.100
Folkehelseinstituttet (2018a, 9. oktober). Alkoholbruk i den voksne befolkningen. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/ alkoholbruk-i-den-voksne-befolkningen/
Folkehelseinstituttet (2018b, 18. januar). Alkoholutløste dødsfall i Norge i 2016 Hentet fra https://www.fhi.no/ml/alkohol/alkoholutloste-dodsfall-i-norge-i-2016/
Folkehelseinstituttet (2018c, 9. oktober). Alkoholomsetningen i Norge. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/alkoholom-setningen-i-norge/
Folkehelseinstituttet (2018d, 12. desember). Narkotikautløste dødsfall 2017. Hentet fra https://www.fhi.no/nyheter/2018/nakotikautloste-dodsfall-2017/
Folkehelseinstituttet (2018e, 18. september). Problem med narkotika. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge/bruk-av-narkotika/problem-bruk-av-narkotika/
Folkehelseinstituttet (2018f, 14. mai). Røyking og snusbruk i Noreg. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/royking-og-snusbruk-i-noreg/#- helserisiko-og-sjukdom-som-foelgje-av-tobakksbruk
Folkehelseinstituttet (2020, 18. september). Narkotikabruk i Norge. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge/bruk-av-narkotika/narkotika-bruk-i-norge/
Kolodny, A., Courtwright, D. T., Hwang, C. S., Kreiner, P., Eadie, J. L., Clark, T. W. & Alexander G. C (2015). The prescription opioid and heroin crisis: A public health approach to an epidemic of addiction. Annual Review of Public Health, 36, 559–574.
Maté, G. (2010). In the realm of Hungry Ghosts. Berkeley, CA: North Atlantic Books.
Mørland, J. & Waal, H. (2016) Rus og avhengighet. Oslo: Universitetsforlaget.
Pedersen, W., Bakken, A. & Soest, T. V. (2015). Adolescents from affluent city districts drink more alcohol than others. Addiction 110(10), 1595–64. doi:10.1111/add.13005
Stafford J, Degenhardt L., Black, E., Bruno R., Buckingham, K., Fetherston, J. Jenkinson, R., Kinner, S., Moon, C. & Weekley, J. (2005). Australian Drug trends 2004: Findings from the Illicit Drug Reporting System (NDARC Monograph No. 55). Sydney: National Drugs and Alcohol Research Center, University og New South Wales National Drug and Alcohol Research Centre. Hentet fra https://ndarc.med.unsw.edu.au/
United Nations Office on Drugs and Crime (2008). World Drug Report (208). Slovakia: United Nations Office on Drugs and Crime. Hentet fra https://www.unodc.org/
