Musikkterapi har som mål å skape utvikling og endring gjennom et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid mellom terapeut og klient.
Et vesentlig mål for terapien er å utvikle ferdigheter innenfor kommunikasjon og sosialt samspill – ved bruk av instrumenter, stemmen og egen tilstedeværelse.
Musikkterapi har et sterkt fagmiljø på Norges musikkhøgskole, som omfatter Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH). I samarbeid med Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, lanserer de nå en ny etableringshånd for musikkterapi til bruk i rus- og psykisk helsetjeneste.
Krever ingen forkunnskaper
Formålet med etableringshåndboken er å gi en praktisk innføring i hvordan man kan forankre og innføre musikkterapi i helsetjenesten på enklest mulig måte.
– Målgruppa for etableringshåndboken er først og fremst ledere og fagansvarlige i rus- og psykisk helsetjenester, som ønsker å etablere et tilbud om musikkterapi – eller er nysgjerrige på hva musikkterapi er, sier Torhild Kielland, rådgiver for Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, til Psykologisk.no
Kielland er av forfatterne bak håndboken, og det var hun som hadde ideen om å skrive den.
Redaksjonen har foruten Kielland, bestått av professor og forsker Gro Trondalen og førsteamanuensis og postdoktor i musikkterapi Hans Petter Solli.
Håndboken er skrevet med tanke på leseren har lite eller ingen forkunnskaper om musikkterapi, og de første tre kapitlene er relevante for alle, uavhengig av hvor man er tilknyttet.
Kun kapittel fire tar hensyn til tjenestested, opplyser Kielland.
– Målet med etableringshåndboken er å gi konkret og praktisk informasjon slik at prosessen med å forankre og implementere musikkterapi i helsetjenestene blir enklest mulig, sier hun.
Har vist positiv, klinisk effekt
Siden 2010 har det eksistert et kompetansenettverk for musikkterapi på rusfeltet i Norge. Nettverket ble etablert for å følge erfaringene med musikkterapi tett, med brukerundersøkelser, rapporter og forskning.
I startet arbeidet nettverket med et fåtalls kommuner, men siden har interessen økt.
– Spørsmålene ble mange til de få som var først ute, og det meldte seg et klart behov for å ha noe de kunne henvise til. Ut fra dette behovet kom ideen om en praktisk håndbok der folk kunne finne svar både på praktiske og faglige spørsmål, sier Kielland.
Håndboken gir både informasjon om hvordan man kan sikre seg nødvendig kompetanse til å utøve musikkterapi, hvordan etablere og organisere et musikkterapitilbud, og erfaringer med musikkterapi fra ulike enheter i kommuner og spesialhelsetjenesten.
Flere studier støtter oppunder at musikkterapi som en praksis hjelper folk å bedres, både personlig, sosialt, og klinisk.
På et symptom- og funksjonsnivå viser studier at musikkterapi – gitt som et ekstratilbud til standardbehandling – reduserer depressive symptomer, angst, og negative symptomer. Det forbedrer også generell psykisk helsetilstand og sosialt funksjonsnivå.
Effekten avhenger imidlertid av to faktorer: Varigheten av behandlingen, og kvalifikasjonene til musikkterapeuten.
Musikkterapi har vist å gi mestringsfølelse, som har en positiv smitteeffekt på andre områder av behandlingen, samt styrker opplevelsen av identitet og bidrar til innhold og mening i hverdagen.