Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vil i dag (mandag 20. april) ha nettundervisning for helsevirksomheter med én-til-én pasientkontakt, inkludert psykologer, om hvordan man driver forsvarlig virksomhet, og reduserer smittefaren på arbeidsplassen.

Undervisningen er gratis, og begynner kl. 14:00. Kurset vil også bli lagt ut i etterkant.

Tirsdag 7. april uttalte helseminister Bent Høie (H) at alle én-til-én-virksomheter kan gjenåpne normal drift fra 20. april, dersom de oppfyller krav om smittevernstiltak.

Søndag lanserte Folkehelseinstituttet (FHI) en veileder for helsevirksomheter med én-til-én-kontakt, som inneholder retningslinjer for hvordan slike virksomheter kan opptre.

På lista over aktuelle helsetjenester, står psykologer, i tillegg til blant annet fysioterapeuter, kiropraktorer og optikere.

«Det er den enkelte virksomhet som er ansvarlig for å vurdere om behandlingen tilfredsstiller grunnleggende krav til smittevern, og dermed kan tilbys. Den enkelte virksomhet må selv vurdere hvordan tiltakene skal tilpasses deres virksomhet og lokale forhold», opplyser veilederen.

– Vi ønsker at psykologtilbudene så godt som mulig kan åpne for publikum, men vi har full forståelse for begrensningene som er nødvendig ut fra hensyn til smittevern, sier visepresident med ansvar for lønns- og arbeidsmarkedspolitikk ved Norsk Psykologforening, Rune Frøyland, til Psykologisk.no.

– En gjenåpning av psykologpraksiser med en-til-en kontakt må gjøres på en måte som er trygg både for pasienter og for behandlerne, legger han til.

Her er rådene til psykologer

Veilederen inneholder både generelle råd om avstand, personlig hygiene og fysisk kontakt, samt råd om venterom, rengjøring og beskyttelsesutstyr.

Noen av de generelle rådene som legges frem, er følgende:

• Alle ansatte må vurdere egen helsetilstand, spesielt med hensyn til symptomer på akutte luftveisinfeksjoner, og man må forlate arbeidsplassen umiddelbart om man utvikler slike symptomer.
• All konsultasjon med pasienter som har symptomer på luftveisinfeksjoner, eller som har fått påvist dette, skal skje via telefon eller video. Dette gjelder også om pasienten er i karantene eller hjemmeisolasjon.
• Virksomheten bør informere pasienten om å begrense antall nødvendige ledsagere til et minimum, helst bare én. Råd til avstand mellom pasient og ledsager gjelder ikke.
• Det bør tilrettelegges for anbefalt avstand, og ommøblering eller å sette opp fysiske barrierer bør vurderes.
• Unngå håndhilsning og annen unødvendig, fysisk kontakt.
• Det må tilrettelegges for god håndhygiene, enten ved håndvask eller desinfeksjon, både for ansatte, pasient, og eventuelle ledsagere.
• Behandlere må unngå å bruke ringer, klokker eller lignende, som kan medføre dårlig håndhygiene.
• Man bør forsøke å redusere kontaktoverflater som berøres av mange, for eksempel ved å sette inn automatiske døråpnere, trådløs betalingsløsninger, etc.
• Om pasienten utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandling, skal vedkommende ta på seg munnbind umiddelbart, og behandlingen avsluttes.

I veilederen legges det også frem spesielle retningslinjer for ledere av helsevirksomheter, samt råd om venterom, rengjøring og bruk av beskyttelsesutstyr.

For en utfyllende liste over rådene til psykologvirksomhet, følg denne lenken.

– Vi merker oss at veilederen beskriver mulighet for ansvarlige bransjer til å kunne utvikle mer detaljerte råd for å ivareta smittevern, tilpasset psykologers arbeidsform. Norsk psykologforening vil vurdere behovet for slike, mer detaljerte råd, sier Frøyland.

Når behandleren er i risikogruppe

Behandlere som selv er i risikogruppe, bør ikke jobbe nært pasienter eller pårørende, opplyser veilederen videre.

Det anbefales at de enten har hjemmekontor, eller blir satt til andre arbeidsoppgaver.

Dette gjelder person over 65 år, spesielt hvis de også har underliggende, kroniske sykdommer. I tillegg har andre voksne personer med underliggende sykdommer – som hjerte- og karsykdom, diabetes eller høyt blodtrykt – økt risiko for alvorlige sykdom.

Det samme gjelder om man tar medisin som svekker immunforsvaret.

– Vi ser at myndighetene særskilt ønsker å beskytte behandlere over 65 år, og at disse ikke bør jobbe nært brukere. Innenfor de offentlige tjenester er det mange oppgaver disse allikevel kan settes til, sier Frøyland.

– I privat behandlingspraksis bør psykologer over 65 år utvise særlige hensyn til seg selv, og sannsynligvis i større grad jobbe via telefon eller videosamtaler. Dette er også mye opp til hvordan de enkelte kontorene ser ut, blant annet med tanke på kontorstørrelse og venterom.

Tilbyr nettundervisning til psykologer

Bransjestandardene har blitt utviklet av FHI, i samråd med Arbeidstilsynet og Helsedirektoratet, slik at psykologer på ny kan åpne for vanlig drift med fysiske møter med klientene.

Norsk psykologforening har gitt innspill i prosessen. På deres hjemmesider opplyser de blant annet:

Vi har innhentet kommentarer fra sentrale tillitsvalgte i organisasjonen til utkastet, og gitt våre innspill til de generelle retningslinjene til FHI i dag. Vi arbeider også med å gi mer spesifikke innspill knyttet til psykologers særegne problemstillinger […].

– Vi er opptatt av at det i bransjestandarden skal finnes en variasjon av muligheter, slik at den enkelte kan tilpasse smittevernhensyn på en god måte til sin praksis, sier Frøyland.

Han legger til at de tidlig i koronatiltakene samarbeidet med Helsedepartementet, og fikk gjort takstsystemet for privatpraktiserende avtalespesialister tilgjengelig for bruk ved videokonsultasjon.

– Vi hadde et godt samarbeid med departementet om dette, understreker han.

– Vi får varierte tilbakemeldinger fra psykologer, fra de som ønsker å kunne møte pasienter på sitt kontor, til de som vil møte pasienter til en gå-samtale ute i natur, og de som kjenner seg mest komfortable med telefon- eller videokonsultasjoner, sier Frøyland.

Videre understreker han at psykologtilbud skal gis, men at også psykologer må kjenne seg trygge.

– Vi ser at veilederen trenger konkretiseringer, og at det er mangler når det gjelder retningslinjer for psykologer som driver nevropsykologiske praksiser, eller arbeider med barn, gruppeterapi eller sakkyndighet. Dette må Psykologforeningen forholde seg til fremover, og vi vil komme med egen utfyllende veileder.

– Dette er en situasjon vi må planlegge for over tid, og da må vi unngå vedvarende usikre og stressende arbeidssituasjoner, sier Frøyland, og avslutter:

– Hvis korona-situasjonen skal fremstå lenge, så må vi jobbe fremover med å lage ulike alternativer for å gi behandlingsaktivitet. Det vil være brukere av psykologtjenester som vil ønske ulike typer tjenester, og ulike behandlere vil ha ulik organisering av sine tjenester ut fra hva de er trygge på.