• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hva skjedde med Ellinor – Knut Hamsuns datter?

Hun ble lobotomert to ganger, og levde over tretti år på et pleiehjem i Danmark. Livet til Ellinor Hamsun er en illustrasjon på lobotomiens historie i Skandinavia, mener nevropsykolog Mia Tuft.

ELLINOR: Hun slet med bulimi og depresjonsymptomer. Etter to lobotomeringer skulle Ellinor Hamsun leve resten av livet sitt på et pleiehjem i Danmark. Foto: Nasjonalbiblioteket, fotograf ukjent.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 22.09.21  |  Publisert: 08.03.20

Et stikkeredskap gjennom øyehulen like inntil øyeeplet, et lite snitt i frontallappen helt fremst hjernen, og så er du lobotomert.

Inngrepet ble på midten av 1900-tallet ansett som en mirakelkur innenfor psykiatrien, og særlig i behandlingen av schizofreni. Pasientene ble angivelig medgjørlige og rolige etter operasjonen.

Og Skandinavia var i verdenstoppen. Danmark døpt operasjonen «det hvite snittet». Minst 11 500 mennesker ble lobotomert i Norge, Sverige og Danmark i perioden 1939 til 1983.

Hvordan det gikk med flesteparten av dem, er uklart. Noen ble sendt hjem, og forsvant for historien. Andre fikk epilepsi, ble aggressive, apatiske eller sengeliggende. Flere døde.

Men én norsk skjebne har blitt gjenoppdaget de senere årene, nemlig Ellinor Hamsun, datter av den verdensberømte forfatteren Knut Hamsun.

Fant gamle journalnotater

– Vi var egentlig opptatt av epilepsiens historie, og så kom vi over noen artikler som forklarte at epilepsi var en bivirkning av lobotomi, sier Mia Tuft til Psykologisk.no.

Hun er nevropsykolog, og jobber til daglig med sjeldne, epilepsirelaterte diagnoser på Oslo universitetssykehus.

Nylig ga hun ut boken Epilepsi. Et vindu inn i hjernen, sammen med nevrolog og tidligere medisinsk ansvarlig ved Spesialsykehuset for epilepsi i Sandvika, Karl Otto Nakken.

– Etter å ha gravd en del, kom jeg over forskningen til Jesper Vaczy Kragh, som har skrevet mye om psykiatrihistorien i Danmark. Og der er Ellinor Hamsun nevnt. Vi fant flere journalnotater på henne.

I 2017 publiserte Tuft og Nakken en artikkel om Ellinor i det vitenskapelige tidsskriftet Epilepsy & Behavior Case Reports.

– Hun er absolutt en illustrasjon på Skandinavias lobotomihistorie, på flere måter, understreker Tuft.

Tatt ut av grunnskolen

Ellinor Hamsun ble født i 1916, og var det tredje barnet til Knut Hamsun med hans andre kone, forfatter og tidligere skuespiller Marie Hamsun.

Ellinor vokste opp på Nørholm, en herregård på Grimstad som fremdeles tilhører Hamsun-familien.

– Det er ikke så mye som kommer fram om Ellinor som barn, men hun blir beskrevet som en livlig og glad jente, sier Tuft.

Ellinor skal ha hatt mange venner, vært godt sosialisert, og trivdes i skolen.

Men som 13-åring valgte Knut å ta henne ut av den norske grunnskolen, like før hun tok sine endelige eksamener.

Kvinner skulle være som blomster, mente faren. De skulle bli kultivert og beundret, og ikke brys med å måtte ta eksamener.

I stedet ble Ellinor sendt på kostskoler i Tyskland, Frankrike og Belgia, hvor hun lærte språk. Senere aspirerte hun til å bli skuespiller – en drøm hun muligens fikk fra moren, som selv ga opp skuespillerlivet da hun fikk barn.

Alkoholen og spiseforstyrrelsene

Ellinor skulle senere leve et turbulent voksenliv.

På et tidspunkt skal moren, Marie, ha sagt at om Ellinor ønsket å bli skuespiller, kunne hun ikke spise for mye. Denne kommentaren er en mulig forklaring på hvorfor Ellinor senere utviklet bulimi.

Til en venn skal Ellinor ha fortalt at når hun spiser, blir «alt bare for mye», og hun måtte stikke fingeren ned i halsen for å kaste opp igjen.

– Det kommer heller ikke så tydelig fram, men leser man historien gjennom brevene mellom Ellinor, Marie og andre familiemedlemmer, er det mye som tyder på at hun også hadde et alkoholproblem, sier Tuft.

Fra 1936 til 1940 jobbet Ellinor som skuespiller i Tyskland. Der gikk hun òg på en respektert dramaskole.

– Hun satt på kneiper i Berlin og drakk øl mens hun spiste, og senere kastet opp. I perioder drakk hun visst veldig mye. Både Knut og Marie skal ha vært veldig fortvilet.

Ekteparet gjennom krigen

I 1938 giftet hun seg med den tyske regissøren Richard Schneider-Edenhohen.

Samtidig sympatiserte hennes far, Knut Hamsun, med nazistene hjemme i Norge – noe som senere skulle prege hans omdømme.

Ellinors ektemann produserte filmer under krigen, men til Ellinors fortvilelse fikk hun ikke delta som skuespiller i produksjonen.

Etter krigen skilte de seg, og Schneider-Edenhohen giftet seg med sekretæren sin.

Det første inngrepet

Allerede i 1939 ble Ellinor anbefalt å reise tilbake til Norge for å hjelpe med spiseforstyrrelsene, men det var først etter skilsmissen at hun dro tilbake til hjemlandet, nå også med depresjonssymptomer.

I 1952 – samme året som faren døde – veide hun ikke mer enn 40 kilo, og moren skal ha kommentert at hun så ut som en levende død.

I denne perioden er hun beskrevet som venneløs og ulykkelig, og hun ble derfor sendt til Danmark for å få psykiatrisk behandling.

Journalnotatene hennes skildrer henne som rolig og stille, og depresjonen skal ikke ha blitt sett på som alvorlig. Allikevel ble hun lobotomert i 1953.

– Lobotomi var i utgangspunktet en behandling for alvorlige, psykiske lidelser, men kriteriene ble ofte utvidet, og særlig for kvinnelige pasienter, som ble lobotomert oftere enn menn. Ellinor Hamsun er et eksempel på det, sier Tuft.

Hun legger til at lobotomeringens uttalte hensikt var å roe de psykiske plagene til innlagte på de psykiatriske institusjonene.

Tuft mistenker riktignok at metoden hadde en annen hensikt, òg.

– Det var nok for å skape orden på avdelinger som ellers var i fullstendig kaos. Pasientene der fikk på ingen måte tilstrekkelig behandling til å begynne med, og det var mye hyling og skriking. De ansatte gjorde nok det de kunne for å roe ned forholdene.

Lobotomi ble også brukt som en trussel, påpeker Tuft. Pasientene visste at dersom de ikke oppførte seg, var det den veien det bar. Ofte gjorde dette vondt verre for de innlagte.

Resten av livet

I perioden etter den første lobotomeringen, fikk Ellinor klorpromazin, et legemiddel som skal dempe psykotiske symptomer blant annet ved schizofreni.

Det skyldes sannsynligvis postiktal psykose, altså psykose som forekommer etter epileptiske anfall. Symptomene kan være hallusinasjoner, søvnforstyrrelser, hukommelsestap og irritasjon.

I 1956 ble hun lobotomert for andre gang, denne gangen med mer radikale inngrep. I etterkant av operasjonen, beskrev en venn Ellinor som «fullstendig initiativløs.»

Hun fortsatte å ha epileptiske anfall gjennom hele resten av livet, og familien hennes holdt ikke løftet om å la henne komme tilbake til familiegården Nørholm.

Ellinor levde sine siste 34 år på et pleiehjem i Jylland, hvor hun døde i 1987, 70 år gammel.

Et mørkt kapittel for psykiatrien

Dersom Ellinor hadde vært innlagt i Norge istedenfor Danmark, er det ikke like sikkert at hun fått den samme behandlingen.

– Mens Sverige og Danmark speilet resten av den vestlige verdenen, ved at flere kvinner enn menn ble lobotomert, hadde Norge en jevnere kjønnsfordeling, sier Tuft.

Grunnen til dette er man ikke sikker på. Tuft forteller riktignok at overlegen ved Gaustads kvinneavdeling på 1950-tallet, Johan Bremer, var ytterst negativt til lobotomeringsmetoden. Han nektet operasjonen på hans pasienter.

Akkurat som at småbarn ikke skal leke med skarpe gjenstander, skal ikke psykiatrien gjøre det heller, skal han ha sagt.

– Med våre øyne er inngrepet grusomt, men selv den gangen visste de om de negative konsekvensene, sier Tuft.

Opptil en tredjedel døde som en følge av lobotomering, da metoden først ble allment praktisert. Tuft beskriver det som en av de mørkeste sidene ved psykiatriens historie i nyere tid.

– Vi vet lite om de som overlevde og ble sendt hjem, men en historie vi kom over, er om en gutt som gledet seg til at moren skulle komme tilbake etter en lobotomering. Da hun sto i døra, sprang gutten mot henne og ga henne en klem, men moren ble bare stående, helt apatisk, og klemte ikke gutten tilbake.

Ikke gjentatt siden 1979

Allikevel fortsatte operasjonene. António Egas Moniz, den portugisiske legen som først oppdaget metoden, vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949.

Den siste lobotomioperasjonen i Norge ble utført i 1974, og i 1990 bestemte norske myndigheter seg for å undersøke skjebnene til de mange lobotomiofrene som fremdeles levde.

– Ved hjernekirurgi i dag er etterundersøkelser av pasienten rutine, så man har jo lært av historien, sier Tuft.

I 1996 ble det bestemt at de som ble utsatt for inngrepet, kunne søke om økonomisk erstatning. Omtrent 500 personer mottok til slutt det.

Dette var ni år etter Ellinor Hamsuns død.

– Knut Hamsun hadde en stor tro på vitenskapen, og dette smittet nok over på Marie. Det er sannsynligvis noe av forklaringen på at familien hadde tro på at lobotomering kunne hjelpe Ellinor, avslutter Tuft.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026