• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Lovende behandling for familier med omsorgssvikt

Mange familier som strever med vold og omsorgssvikt, får ikke hjelpen de trenger. Men den nye behandlingen MST-CAN viser lovende resultater i Asker og Bærum.

HJELP: Den nye behandlingen MST-CAN skal hjelpe familier som sliter med vold og omsorgssvikt. MST-veileder Audun Formo Hay presenterte metoden under Psykologi­kongressen 2019. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 17.09.19

Barna får plutselige gråteanfall på skolen, eller løper og gjemmer i storefri. Foreldrene henter dem aldri etter siste time. Hjemme er det rus og slagsmål. Flere ganger har naboen ringt politi.

Kan barna virkelig bli her?

Det er krevende å arbeide med familier med vold og omsorgssvikt. Mange institusjoner skal involveres, og barnevernet ser kanskje ingen annen utvei enn å flytte barnet til et annet hjem.

Men de to nabokommunene Asker og Bærum i Akershus har testet ut en ny metode for behandling av familie med vold og omsorgssvikt; den såkalte MST-CAN.

Og resultatet er lovende.

MST-CAN

– For familier som lever med vold og omsorgssvikt, kan barnevernet sette inn ulike tiltak. Det gjenspeiler seg i en tiltakspyramide, som går fra veldig lite inngripende tiltak, til veldig store, inngripende tiltak, sier Audun Formo Hay.

Hay er leder og veileder for MST-CAN-tiltaket. Sammen med Bernadette Christensen, fagdirektør ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), holdt han foredrag om den nye behandlingsmetoden under Psykologikongressen 2019 i Oslo i begynnelsen av september.

– Plassering av barnet i et fosterhjem er det aller mest inngripende, sier Audun Formo Hay videre.

– I tiltakspyramiden er det et enormt gap mellom de tiltakene vi har for hånden, og det enorme inngrepet det er å plassere et barn i en annen omsorgsbase, legger Christensen til.

MST-CAN (Multisystemic therapy – child abuse and neglect) er en evidensbasert metode utviklet i USA, og går blant annet ut på å behandle foreldrenes vansker, slik at de lettere kan gi trygg omsorg til barna.

Familiene som får denne behandlingen, kan ha vært i kontakt med barnevernet i mange år, og de er ofte noen av de mest alvorlige sakene.

– Disse familiene er gjerne isolerte, og barna kommer skitne på skolen, uten skoleutstyr og matpakke, og foreldrene er ikke tilstede på foreldremøter. Dette er sakene hvor naboene har ringt politiet på grunn av høylytt krangling, hvor foreldrene ruser seg, og barna er mye alene, sier Christensen.

Sikkerhet er førsteprioritet

Christensen legger til at selv om det er barna som lider av vold og omsorgssvikt, er foreldrenes omsorgsevne et vesentlig fokus i behandlingen.

– Ofte har foreldrene vi møter egne vansker, som kommer i veien for at de kan utøve god omsorg ovenfor barna. Dette kan være traumer, rusmisbruk, og andre former for psykisk uhelse. Derfor har man i metodikken egne moduler for å jobbe med foreldrenes egne vansker. Men vi avgrenser ikke behandlingen til foreldrene, men inkluderer også familiens kontekst.

Behandlingen har sikkerhetsarbeid som førsteprioritet. I startfasen kartlegger de grunnleggende sikkerhetsforhold i familien, og legger klare planer for hvordan foreldrene kan forebygge nye, truende situasjoner.

–Vi har blant annet en husgjennomgang, hvor vi blant annet går gjennom skuffer og skap, og ser hvor vaskemiddelet står, om medisinskapet er sikret, hvor knivene ligger, og om det er eventuelle våpen i huset.

Familiene faller mellom stoler

MST-CAN jobber systemisk med å ivareta mange av familiens behov samtidig, som økonomi, traume- og rusbehandling, skolegang og fritidsaktivitet.

– Mange instanser skal følge opp slike familier på en og samme tid, og da er lett å falle mellom alle stoler. Med MST-CAN jobber vi for at det skal bli en helhetlig og koordinert behandling. Terapeuter møtes hjemme hos familien til tider det passer for dem, og teamet er tilgjengelig på telefon for familien hele døgnet.

Til sammen har de behandlet 70 barn over tre år, og behandlingsløpet ligger på mellom seks og ni måneder.

– En annen av komponentene vi jobber med er klargjøring, altså en terapeutisk prosess hvor foreldrene skal ta ansvar for det de har gjort ovenfor barna, og frita barna for skyld. Dette munner ut i en seremoni som barna har regi over, der foreldrene leser brev de har skrevet til barna, sier Christensen.

Lovende resultater

Hun legger til at disse timene ofte er emosjonelt sterke.

Etter behandling følger teamet opp barna, og så langt har metoden vist lovende resultater, ifølge initiativtakerne selv.

– Åtte av ti barn bor fremdeles med familiene sine, mens to av ti flyttes til fosterhjem. Dette mener vi er riktig, for vi skal ikke holde barna i familien til enhver pris. Men vi ser at det å gi god støtte til foreldrene, som igjen kan gi barna god støtte, er den beste behandlingen barna kan få, sier Bernadette Christensen.

– Vold og omsorgssvikt er tabubelagte temaer, spesielt for de det gjelder. Vår erfaring er allikevel at det går an å hjelpe disse familiene. Dette er foreldre som er like glad i barna sine som alle andre foreldre, og det er veldig fint å følge dem i den jobben de gjør for å bedre omsorgen sin, avslutter Audun Formo Hay.

Siste saker

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Nærkontakt avgjørende for barnets sosiale evner og relasjoner videre i livet

  • Nyheter

Sukker kan være uheldig for barns hjerneutvikling

  • Nyheter, Pluss

Tenåringer som er avhengige av sosiale medier, driver oftere med nettmobbing

  • Pluss, Ukas forskning

Forskere gir tips til hvordan vi kan kommunisere bedre med munnbind

  • Nyheter, Pluss

Hva skal vi gjøre med sinte barn?

  • Nye bøker, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Mirakla si tid er ikkje over

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Finn din indre journalist

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Et nytt blikk på irriterende kolleger

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Organisasjonspsykologi

                          Marshmallow-studien

                          • Månedens klassiker

                          Dei uskuldige ytringane

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Den usynlige gorillaen

                          • Månedens klassiker

                          Psykisk sykdom øker risiko for uhåndterlig gjeld, som igjen hindrer tilfriskning fra sykdommen – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Finnes det håp – trøst – selv under dystre omstendigheter?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Gjeldsrådgivning for psykiske helse­problemer kan være ekstremt lønnsomt – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Terapitennis med John McEnroe

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Hvorfor liker ikke mamma kjæresten din?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021