• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Arbeidsliv

Hvordan kan psykologer bidra strategisk?

På samme måte som at en psykolog kan veilede et parforhold, kan psykologer også veilede en hel bedrift, hevder konsulent og professor Göran Roos. Men han minner på at psykologi bare utgjør en bit av helheten i arbeidslivet.

KAN BIDRA: Når man driver en virksomhet, må man stadig spørre seg hva man bør gjøre for å utvikle seg i riktig retning. Psykologer har mye å bidra med i valg av strategi, hvis de jobber tverrfaglig, sier den svenske organisasjons­utvikleren Göran Roos. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 24.04.19

– Bedrifter blir ofte omtalt som en slags kunstig konstruksjon; en samling tall i en eller annen form. Men det stemmer ikke. En bedrift består av mennesker, med styrker og svakheter som alle andre.

Det sier den svenske professoren, forfatteren og teknologen Göran Roos, som er tilknyttet det norske konsulentfirmaet Keiron og nylig gjestet Oslo.

Roos har skrevet flere fagbøker innenfor strategi og ble i 1999 kåret til en av de tretten mest innflytelsesrike tenkerne ved inngangen av det 21. århundre av det spanske forretningstidsskriftet Direccion y Progreso.

Og Roos er rask med å understreke at psykologer har mye å bidra med når det gjelder strategi.

– For å forstå hvordan en bedrift kan endre seg, er kunnskap om psykologi vesentlig, sier han.

Men, understreker Roos videre, psykologer er heller ikke den hele løsningen.

Hva bør gjøres?

Når man driver en bedrift, må man stadig spørre seg hva man bør gjøre for å utvikle seg i riktig retning. Strategi handler på mange måter om hvordan man når et erklært mål når omgivelsene ikke er perfekte, forklarer Roos.

Akademia har ofte for stor tro på rasjonelle planer. I en kompleks verden full av særinteresser handler strategi om å finne en farbar vei for å nå sitt mål.

En strategi er altså en plan for å nå et mål, utdyper Roos. Og der må psykologer ha noe å bidra med, gitt sitt fag og sin kunnskap.

– Det er i utgangspunktet to måter en bedrift kan ta stilling til hvordan de bør utvikle seg. Den ene er å se utover på verden, og vurdere hvor i den man selv ønsker å være. Den andre er å se innover i bedriften, og vurdere hva man er i stand til.

En strategi handler mer om hva som skal gjøres og hvorfor det skal gjøres enn hvordan det skal gjøres.

– På samme måte som en psykolog kan veilede et parforhold, kan psykologer veilede hele bedrifter i strategisk rådgivning, forklarer han, og fortsetter:

– For å utvikle en strategi må man forstå menneskene i bedriften, og adferden deres.

En bit av løsningen

Roos forklarer at strategisk rådgivning er et eget område som knytter seg til å utruste bedrifter med nødvendig innsikt til å ta strategiske avgjørelser.

– Når en bedrift møter nye utfordringer de ikke har erfaring med, er det alltid lønnsomt å søke veiledning hos noen som alt har kjennskap til utfordringen, mener han.

– Så er det riktignok ikke rådgiverens oppgave å ta selve avgjørelsen for bedriften.

Psykologi utgjør altså bare en bit av svaret. Det er viktig å forstå også de andre feltene som preger en bedrift, som rettssystemet, de økonomiske forholdene, og teknologi.

– Men heller ikke de andre områdene utgjør mer enn hver sin bit, heller, legger Roos til.

Det viktigste man må forstå, dersom man skal utvikle eller rådgi en strategi, er at man som fagperson bare sitter med et begrenset inntrykk av helheten, akkurat som alle andre.

– For å forstå helheten trenger man forskjellige perspektiver, det vil si både psykologer og økonomier, teknikere og jurister. Og det er avgjørende at man kommuniserer med hverandre på samme fagspråk, selv fra forskjellige fagområder.

Her har kanskje psykologer en utfordring. De må forstå en forretningsmessig verden, offentlig som privat. De skal ikke gi råd her, men de trenger annen kunnskap for at ikke ens egen kunnskap skal forvitre i vakuum, understreker Roos.

– Man vet ikke hva man ikke vet

Roos’ første råd til psykologer som ønsker å forstå og utvikle bedriftsstrategier, er å bli en del av et tverrfaglig team med forskjellige fagfolk.

– Problemet med så godt som alle nyutdannede fagfolk, er at de ikke innser at kompetansen deres er god, men begrenset. Alle trenger òg innspill fra andre felt.

Han sier mye av denne forståelsen er noe man lærer seg over tid.

– En psykolog kan komme med nyttige innspill om maktforhold eller adferdsutfordringer blant de ansatte i en bedrift. Samtidig må de forstå de økonomiske forholdene, fordi det er disse utfordringene som diskuteres på styremøter.

Men etter hvert som man jobber på tvers av fagområder, vil denne tankegangen komme mer og mer automatisk.

– Man vet ikke hva det er man ikke vet, så de fleste begynner som mer eller mindre ubevisst inkompetente. Så innser man hvor mye kunnskap det finnes der ute som man ikke forstår, og slik blir man bevisst inkompetent.

Og, fortsetter Roos: Etter hvert som man jobber og får erfaring, blir man mer og mer bevisst kompetent.

– Omsider, når man har lært seg å tenke på tvers av fagområder og perspektiver, vil tankegangen skje av seg selv, og det er da man blir ubevisst kompetent, sier Roos, og avslutter:

– Det er slik man kan se mer av helheten en bedrift trenger, og sånn bidrar til strategisk rådgivning.

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Skolen som depresjons­­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Fire perspektiver som kan lindre dødsangst

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Hjerneorgasmen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Hvem tar initiativ til sex?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hvorfor har vi sex?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Den usynlige gorillaen

                          • Månedens klassiker

                          Flertallets makt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Albert Åberg og fantasiens kraft

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Er du ensom? Du er ikke alene

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid – noen psykologiske tiltak

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021