• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Angsten er en djevelsnare!

Jo mer byttet stritter imot, desto hardere og hardere strammer angstens tentakler seg rundt offeret. Men det finnes råd, skriver Eirik Hørthe.

DJEVELSNARE: Hva slags perifer litterær skikkelse kan dette være? For min egen generasjon – millenniumsgenerasjonen – er svaret innlysende, skriver Eirik Hørthe. Illustrasjon: Eirik Hørthe.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  |  Publisert: 01.12.18

I 1997 ble verden introdusert for en ny, fabelaktig skapning kjent under navnet djevelsnare. Djevelsnaren er en plantelignende, magisk vekst, kjennetegnet av et intrikat system av tentakler og fangarmer. Planten trives best i mørke, fuktige omgivelser – gjerne i en rå kjeller eller en fuktig grotte.

Lesere over 35 år klør seg sannsynligvis i hodet nå. Hva slags perifer litterær referanse kan dette være? For min egen generasjon – millenniumsgenerasjonen – er svaret innlysende. Djevelsnaren er en av de mest minneverdige skapningene fra boken Harry Potter og de vises stein (Rowling, 1997), det første bindet i det som skulle bli en av verdens bestselgende bokserier gjennom tidene (Wikipedia, 2018).

Dette er vel og bra, tenker du kanskje, men hva i all verden har dette med angst å gjøre?

Jeg er glad du spurte!

Som psykolog er jeg alltid på jakt etter gode metaforer som kan beskrive psykologiske fenomener på en treffende måte. Djevelsnaren er ikke bare en artig litterær skikkelse, skapningen er også en strålende metafor for angstens virkemåte.

Motstand er næring

Et av de mest fremtredende kjennetegnene ved djevelsnaren er at planten fanger sitt bytte ved hjelp av lange, slimete tentakler – nesten som et medusa-hode fylt med kvelerslanger. Jo mer byttet stritter imot, desto hardere og hardere strammer djevelsnarens tentakler seg rundt offeret.

Angstens fangarmer fungerer akkurat på samme måte!

Motstand er næring for angsten. Jo mer vi stritter imot, desto mer vil frykten bite seg fast inni oss. Således kan man påstå at Newtons tredje lov, kraft = motkraft, også gjelder for vårt indre liv: Jo mer vi forsøker å dytte vekk ubehagelige følelser, desto hardere vil disse ubehagelige følelsene dytte tilbake (Harris, 2009).

DJEVELSNARE: Pass deg for slike, advarer Eirik Hørthe.

Hvis vi derimot aksepterer angsten, og forsøker å slappe av i situasjonen, vil de ubehagelige følelsene minske i intensitet og trekke seg tilbake, akkurat som en bølge som bryter mot stranden og sklir rolig ut mot havet igjen (Bluett mfl., 2014; Harris, 2009).
Trollet som sprekker

En aksepterende, avslappet holdning er en god strategi for å overvinne både djevelsnarer og angst. Dette er åpenbart lettere sagt enn gjort. Det er ikke alltid «psyke og soma» er villig til å slappe av på kommando i møte med djevelsnarer. Heldigvis har djevelsnaren – og angsten – en annen svakhet: Begge flykter fra lyset!

Hvis du er innhyllet i engstelige, mørke tanker, kan rasjonalitetens lyslampe hjelpe deg fri. En stor prosentandel av tankene våre – spesielt de engstelige tankene – er feilaktige vurderinger av virkeligheten (Wells, 2009). Hvis vi forsøker å betvile sannhetsgrunnlaget til disse usannsynlige, negative tankene, kan vi hjelpe oss selv ut av angsten. Dette er et grunnpremiss i kognitiv terapi (Prochaska & Norcross, 2014).

Hvis ikke dette fungerer, kan vi spørre en god venn om å kast en stråle med lys inn i mørket, slik Hermine gjør for Ronny og Harry, når disse to guttene er fanget i djevelsnarens klør. Det er tross alt enklere å tenke klart når du står på utsiden av stormen og titter inn.

Tenk djevelsnare!

Neste gang du befinner deg i angstens klamme klør, anbefaler jeg deg å tenke på djevelsnaren: Husk at det ofte er klokere å akseptere de vanskelige følelsene enn å stritte imot. Hvis dette ikke fungerer, kan du forsøke å fordrive angsten ved hjelp av rasjonalitetens glødende lyslampe.

Vi kan hjelpe oss selv ut av angsten.

Velg den strategien som fungerer best for deg!

Uavhengig av hva du foretrekker, er det viktig å huske at angsten er like ufarlig som djevelsnaren er fiktiv. Angsten har ingen reell makt over livet ditt; det er du, ikke en ekkel plante som er redd for dagslys, som er sjefen i ditt eget liv.

Kilder

Bluett, E. J., Homan, K. J., Morrison, K. L., Levin, M. E. & Twohig, M. P. (2014). Acceptance and commitment therapy for anxiety and OCD spectrum disorders: An empirical review. Journal of Anxiety Disorders, 28(6), 612–624. doi:10.1016/j.janxdis.2014.06.008

Harris, R. (2009). ACT made simple: An easy-to-read primer on acceptance and commitment therapy. Oakland: New Harbinger Publications.

Prochaska, J. & Norcross, J. (2014). Systems of psychotherapy: A transtheoretical analysis (8. utg.). Boston: Cengage Learning.

Rowling, J. (1997). Harry Potter and the philosopher’s stone. London: Bloomsbury.

Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York: Guilford Press.

Wikipedia (2018). List of best-selling books. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_best-selling_books#cite_note-Forbes-6

Redaksjonen anbefaler

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026