Mobbing, makt og mestring var tema under Modum Bad-konferansen 2018. Dette er sjette gang konferansen holdes, og flere aspekter ved mobbing gjennom et helt livsløp ble tatt opp.
Blant de som snakket var Cecilie Thorsen, psykologspesialist ved Modum Bad og seniorkonsulent i Bjørnson Organisasjonspsykologene.
– Vi vet en del om mobbing på skolen, men vi har ikke like godt tak på hva mobbing blant voksne er, mener hun.
Hun påpeker at mobbing på en arbeidsplass tar mange former, og ikke alle er like åpenbare.
– Mobbing skjer systematisk, over lang tid
Cecilie Thorsen har lang fartstid som arbeids- og organisasjonspsykolog med hovedbase i Bergen. Hun jobber blant annet med hvordan man demper konflikt og fremmer samarbeid og modige samtaler.
– Mobbing kan være å holde tilbake informasjon så en ansatt ikke får gjort jobben sin ordentlig. Eller det kan være å bli fratatt arbeidsoppgaver eller få spredd sladder eller rykter om seg, sier hun.
Thorsen understreker at mobbing også kan være å «glemme» å sende e-post om fredagspilsen til enkeltpersoner, noe som er en form for utfrysing. Eller det kan være å overse meningene til en ansatt eller kollega.
– Disse tingene kan selvfølgelig forekomme som enkelthendelser, men når det skjer systematisk over lengre tid, kan man snakke om det som mobbing.
«Jeg er ødelagt»
Thorsen sier at en gruppe i arbeidslivet som er mer utsatt for mobbelignende behandling, er varslere.
– Varsling er retten til å informere om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, men flere som gjør det opplever mobbing i ettertid, sier hun.
Varslere blir ofte møtt med to typer represalier: Det kan være sterk misnøye fra lederen på arbeidsplassen, og et ødelagt rykte. – Noen beskriver rene karakterdrap i kjølvann av en varslingssak, sier hun.
Thorsen påpeker at en slik form for uthenging på arbeidsplassen kan få alvorlige konsekvenser for den utsatte.
– Flere får symptomer på depresjon og angstproblemer, de får søvnvansker og muskel- og skjelettsmerter, sier hun. Noen får symptomer som ligner på posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
– Det kan være de ikke lenger stoler på kollegaene sine og alltid føler seg i alarmberedskap på jobb, eller at de mister tilliten til at samfunnet fungerer som det skal, sier Thorsen, og legger til:
– Noen sier også at de føler seg ødelagt etterpå.
– Mobbing kan kjennes livstruende
Å bli utsatt for mobbing kan skape skam og gå utover selvfølelsen og identitetsopplevelsen.
– Siden det er lite snakk om mobbing blant voksne, er det lett å tenke at det må være noe galt med meg, sier hun.
Slik kan mobbing for mange kjennes livstruende og eksistensielt, og man kan miste synet på hvem man er.
– Men jeg tror på at det er mulig å forebygge mobbing, understreker Thorsen, som påpeker viktigheten av at de ansatte forstår dynamikken som kan føre til mobbing.
– Det er også et lederansvar å lære folk opp i gode rutiner rundt varslingssaker eller metoo-saker.
Vi bør å reflektere over hvordan vi opptrer på arbeidsplassen dersom vi observerer mobbing. Thorsen påpeker at man pliktet til å varsle om det dersom man observerer mobbing på arbeidsplassen.
– Det er viktig å hjelpe ansatte som har det vanskelig, sier hun.
Krav om å være lydig
Thorsen var ikke den eneste som diskuterte yrkesetikk under Modum Bad-konferansen 2018. Også Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder, snakket om maktforhold og lydighet til jobben.
– Det stilles stadig strengere lojalitetskrav til arbeidsplassen. Det kan få følger for om vi tør å kritisere jobben, sier Leer-Salvesen. Han mener at denne utviklingen er paradoksal fordi vi ellers verner om ytringsfrihet mye mer enn tidligere.
– Før diskuterte lærere, sykepleiere og leger yrkene sine i pressen. Det tør ikke folk lenger, siden det kan oppleves som illojalt mot arbeidsgiver, sier han, og legger til:
– Men lojalitet er ikke bare snakk om å være lydig mot sjefen, selv om alle arbeidsplasser kjenner til sitasjoner hvor man må være det.
Moralsk stress
Det finnes forskjellige former til lojalitet, påpeker Leer-Salvesen. Dette kan være faglig lojalitet eller lojalitet til ens egen livsverden. At det oppstår en konflikt mellom disse, kan føre til det han kaller moralsk stress.
Selv om moralsk stress føles tungt, er det et tegn på en sunn moralsk holdning, mener han.
– Sykepleiere kan for eksempel oppleve moralsk stress når de får for liten tid sammen med pasientene til å utføre god pasientoppfølging.
– Å si nei til sjefen, hvis man har en god grunn til det, er også en lojalitetshandling. Det kan for eksempel handle om lojalitet til yrkesfaget, sier Paul Leer-Salvesen.
