• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

Aktiv bruk av psykologi kan fremme global utvikling

Psykologifaget har en viktig rolle i det globale arbeidet med å fremme menneskerettigheter, bekjempe fattigdom og bidra i humanitært arbeid, skriver Ragnhild Dybdahl.

GLOBALT PERSPEKTIV: Jeg har registrert fem globale områder hvor psykologisk kunnskap nå tas i bruk for å fremme utvikling, skriver Ragnhild Dybdahl. Foto: Aurora Nordnes.

Ragnhild Dybdahl

Sist oppdatert: 28.05.16  Publisert: 28.05.16

Forfatterinfo

Ragnhild Dybdahl

Ragnhild Dybdahl er psykolog, forsker og førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tidligere var hun fagdirektør i Direktoratet for Utviklingssamarbeid, Norad.

Kirsebærblomstene har blomstret av, og Verdensbankens vårmøter er ferdige. Både kortesjene med politikere som reiser hjem og diskusjoner i etterkant av møtene, høres i byen.

Jeg er psykolog og jobber med internasjonale utviklingsspørsmål i Direktoratet for Utviklingssamarbeid, Norad. I embets medfør har jeg vært i Washington DC for å delta på møter om utdanning i Verdensbanken og Brookings-institusjonen, som ble startet i 1916 og var den første private amerikanske organisasjonen til å analysere offentlig politikk.

Som så mange ganger før blir jeg slått av psykologifagets viktige rolle og store potensial i det globale arbeidet med å fremme menneskerettigheter, bekjempe fattigdom og bidra i humanitært arbeid. Jeg blir også inspirert av å se hvordan dette i stadig større grad blir satt i system.

Aktiv bruk av atferdsvitenskap

Fra 1980-tallet har det vært drevet spennende arbeid som viser hvordan humanitære tiltak og utviklingstiltak kan gjøres bedre ved å anvende atferdsvitenskap. Ett eksempel er malariabekjempelse, hvor man så på menneskers atferd, ikke bare myggens, og fant ut hva de menneskene gjorde som ikke ble syke selv i områder med mye malariamygg.

Fjorårets utviklingsrapport The World Development Report 2015: Mind, Society, and Behavior hadde nettopp menneskers atferd som tema. Rapporten viser at en mer realistisk forståelse av hvordan mennesker tenker, handler og velger kan gjøre utviklingstiltak mer effektive. I Verdensbanken sies det at utviklingspolitikken trenger en «nydesign» for å skape bedre tiltak, og i fjor ble teamet Global Insights Initiative (GINI) etablert for å innlemme innsikt fra sosial- og atferdsfag i prosjektdesign, evaluere effekten av tiltak som er inspirert av slik innsikt, og «mainstreame» atferdsøkonomi, sosialpsykologi og beslektede felt inn i Verdensbankgruppens arbeid.

Ett av medlemmene I GINI-teamet er psykolog Nina Mažar fra University of Toronto. Hun forsker på moralske beslutningsprosesser som har følger for politikk. Sammen med kollegene har hun bl.a. utformet tiltak som forebygger juks, noe som inspirerte til ett av initiativene til det nye psykologiteamet i det Hvite hus: White House Social and Behavioral Sciences Team (SBST). Mens jeg var i Washington, ble det utlyst et sommeropphold i GINI. Neste gang slike muligheter lyses ut, håper jeg det er mange søkere fra Norge.

I løpet av dette Washington-besøket registrerte jeg fem områder hvor jeg så at psykologisk kunnskap er tatt i bruk, men også i større grad kan bidra: (1) flyktningkrisen, (2) småbarns livsvilkår, (3) verdens utdanningsnivå, (4) psykisk helse og (5) teknologisk utvikling.

1. Flykningers situasjon, helse og integrering

Flyktningkrisen var ett av de dominerende temaene på årets vårmøte. Utviklingskomitéen møttes for å snakke om ett eneste tema: flukt og utvikling. Den oppfordret medlemmene til å støtte sårbare grupper som har måttet flykte fra hjemmene sine. Komitéen representerer 189 land med aksjer i Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet (IMF). «Vi kommer ikke til å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom uten at nasjonene er trygge og borgerne ikke konfrontert med konflikt og vold», sa president for Verdensbankgruppen, Jim Yong Kim.

Komitéen bad om handling nå, og om hjelp til mennesker på flukt og til vertssamfunnene, men også til å gjøre noe med de underliggende årsakene til situasjonen. Utfordringene som ble diskutert, var blant andre det å skape en «lovlig veg» for flyktninger, fremmedfrykt og at positive bidrag fra flyktninger og migranter må anerkjennes og at ansvaret for flyktninger er globalt. IMFs leder Christine Lagarde understreket at flyktninger har stor positiv virkning på økonomien i flere land, men at god integrering er viktig.

I et annet møte lovte EU-kommisjonen og åtte land, blant dem Norge, bidrag på over 1 milliard amerikanske dollar for å hjelpe syriske flyktninger og vertssamfunn i Jordan og Libanon.

Psykologisk kunnskap kan bidra til å forstå mekanismene bak konflikt og fred, og kan anvendes i arbeidet med for eksempel forhandlinger og integrering. For å forstå og hjelpe mennesker som opplever konflikt, flukt og eksil, er kunnskap fra klinisk psykologi, kulturpsykologi, sosialpsykologi og mange andre områder relevante. I Norge har vi viktig erfaring med psykologiens bidrag til menneskerettigheter og traumeforståelse gjennom foregangspersoner som Nora Sveaass og Atle Dyregrov, men også gjennom andre sterke miljøer mange steder i landet.

2. Tidlig barndomsutvikling

President Kim og UNICEFs leder Anthony Lake har gått sammen for å styrke innsatsen for de yngste barna i verden. Dødelighet blant barn under fem år har sunket dramatisk, men fremdeles lever millioner med dårlig ernæring, beskyttelse og omsorg. Flere hundre millioner barn under fem år får så dårlig ernæring og utsettes for stress, vold og krig i den grad at det hemmer fysisk vekst og hjernens utvikling.

Kunnskapen, ikke minst fra nevrovitenskapen, om utvikling hos fostre og spebarn gjør at vi nå vet hvilke alvorlige konsekvenser manglende stimulering, beskyttelse, ernæring og psykisk helse har for barns utvikling, også for fysisk helse og mulighet til å få utdannelse og bli produktive senere i livet. Lake og Kim oppfordret innstendig verdens ledere til å «trå til og få fortgang i handling og investering i ernæring og programmer for tidlig barndomsutvikling», også fordi dette er et kritisk grunnlag for utvikling og økonomisk vekst.

Psykologisk kunnskap er vesentlig for å utvikle, gjennomføre og evaluere slike programmer. Ernæring handler ikke bare om mattilgang, men også om spising, mating og ernæringopptak – alle sosial og psykologisk atferd hvor vår kunnskap kan settes ut i livet. Psykologiske forskningsmetoder er spesielt viktig å utnytte fordi de er både kvalitative og kvantitative og kan bidra til å måle både hva mennesker gjør, tenker og vil. Menneskelig utvikling, ikke minst i spedbarnsalderen, krever kognitive, sosiale og individuelle perspektiver.

3. Verdens utdanningsnivå

Vi ser en ny energi i arbeidet for utdanning for alle. USAs førstedame Michelle Obama snakket om jenter og utdanning på seminaret «La jenter lære»: «Disse jentene er våre jenter, hver eneste en», sa hun, og «jenters utdanning er livsviktig for vår suksess.

Hvis halve befolkningen ikke bidrar til samfunnet, kan vi ikke oppnå bærekraftig utvikling». Utdanning i katastrofesituasjoner er en spesielt stor satsing for Norge. Utdanning i kriser handler ikke bare om å lære å lese og skrive isolert, men også om psykososiale aspekter. Utdanning kan bidra til beskyttelse, normalisering og mestring, og forståelse for hvordan stress og traumer kan brukes for å gjøre utdanningstiltak mer relevante og effektive. Dette er et område hvor norske fagmiljøer lenge har bidratt aktivt. Eksempelvis var Magne Raundalen på mange måter en pionér da han sammen med UNICEF jobbet for krigsrammede barn og barnesoldater i Uganda på 1980-tallet.

Verdensbanken er positiv til den norske innsatsen for global utdanning, men det blir også understreket at penger ikke er hele løsningen. Det handler også om holdninger, atferdsendringer og om å gjøre det som virker i de ulike kontekstene – det vil si på områder hvor kunnskap fra atferdsfag er vesentlig. Psykologien kan også i større grad bidra til å synliggjøre at utdanning og skole er mer enn matte og språk og at barnets helse og fundamentale rettigheter også bør styrkes skal man oppnå læringsresultater. Fra psykologien vet vi etter hvert mye om hva vold og overgrep gjør med barns utvikling. Samtidig er vold og overgrep ekstremt utbredt i skoler i utviklingsland.

Man er også i økende grad opptatt av andre ferdigheter enn det å kunne lese, skrive og regne. Vi snakker da om evne til å lære, omstille seg, samarbeide osv. – såkalte soft skills. Dette er ferdigheter som i stor grad etableres tidlig. For å styrke disse, trengs det mer enn utenatlæring. Det trengs språkutvikling, samspill, lek og kognitiv fleksibilitet. Psykologien bidrar til ikke bare å definere hva som trengs, men også til hvordan vi kan få det til.

4. Psykisk helse

Mens jeg besøkte Washington, var Verdensbanken og WHO vertskap for arrangementet Out of the Shadows: Making Mental Health a Global Development Priority. Psykiske helselidelser utgjør en enorm sykdomsbyrde i verden. Depresjon alene rammer 350 millioner mennesker. Til tross for dette havner fremdeles psykisk helse i skyggen på grunn av stigma, fordommer og frykt. I utviklingsland er behandlingstilbudet katastrofalt. Det ble fremhevet at tvungen migrasjon og konflikt bidrar til å gjøre dette temaet enda viktigere.

Målet med arrangementet i Washington var å få mental helse høyere opp på den globale utviklingsagendaen gjennom å engasjere finansministre, organisasjoner, privat sektor, innovasjonsmiljøer og det sivile samfunnet. Investeringene er viktige, og forventet sosial, helsemessig og økonomisk utbytte er stort. Fagfolk delte erfaringer om kostnadseffektive innovasjoner fra rundt omkring i verden. En rekke temaer ble diskutert, bl.a. hvordan man integrerer psykisk helse i andre helsetjenester og hvordan man utdanner nok personell innenfor psykisk helse. Og hvordan skal man utvikle mer integrerende og tilrettelagte arbeidsplasser som er helsefremmede?

Jeg så fem globale områder hvor psykologisk kunnskap nå tas i bruk.

Psykologisk kunnskap er sentral for å fremme denne agendaen slik at psykisk helse blir akseptert som en del av alle menneskers helse. Målet er at alle som trenger det, skal få behandling og støtte selv om de er fattige, selv om de bor i fattige land, selv om de er rammet av konflikt. Kunnskap og erfaring om hva som hjelper og hvordan vi kan forebygge, er et globalt fellesgode hvor deling av kunnskap ikke gjør at det blir mindre av det, men mer.
5. Teknologi og marked

Teknologi og innovasjon var gjennomgangstemaer på mange av møtene. Dette handler ofte om atferdsendring, f.eks. å bevisstgjøre lærere og lokalsamfunn ved å vise dem hvordan teknologien gjør livet lettere. Helse og utdanning er områder hvor innovasjon vil ha stor innvirkning. Den teknologiske utviklingen når det gjelder diagnostisering er enorm, og «kvalitetssamspill» mellom elever og teknologi er også på veg. Rommet for lærere og leger er i ferd med å endres. Psykologisk kunnskap kan brukes for å skape innovative løsninger som bedrer folks liv, men den kan også brukes for å forklare og tilrettelegge slik at disse nyvinningene blir kulturelt og sosialt akseptable og faktisk brukt.

På ett av møtene i Washington hørte jeg en diskusjon om et prosjekt i Zambia om hvordan rekruttere sykepleiere og sosialarbeidere. Hva er den beste måten å annonsere studier på for å tiltrekke seg gode kandidater? Er det å lokke med å få muligheten til å yte offentlige tjenester eller å vektlegge egne karrieremuligheter? Gjennom enkle eksperimenter ble ulike annonser utprøvd slik at de man valgte, faktisk var tilpasset kandidatene man ønsket seg og hvordan disse responderer. Dette er arbeidspsykologi og sosialpsykologi i praksis, men også et eksempel på nytten av gode eksperimentelle forskningsmetoder.

Siste saker

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Arrangerer digitale sjakk-kurs for å bekjempe korona-ensomhet – gratis

  • Nyheter

De første tegnene på schizofreni

  • Nyheter, Pluss

Religiøse personer bruker samme strategier som psykologer for å dempe stress

  • Nyheter, Pluss

Besatt av å spise sunt

  • Nyheter, Pluss

Mentalisering: Å se seg selv utenfra, og andre innenfra

  • Pia og psyken, Podkaster

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

      Sinte voksne barn

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Darwinist og feminist? Ja visst!

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Abstinensglede

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En studie av tilknytning

                          • Månedens klassiker

                          Bli en bedre tankeleser

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Gjeldsrådgivning for psykiske helse­problemer kan være ekstremt lønnsomt – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          La oss teste en hypotese om sjalusi

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Familien som depresjons­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Hvorfor oppstår sjalusi?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hjerneorgasmen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Ragnhild Dybdahl

                          Ragnhild Dybdahl er psykolog, forsker og førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tidligere var hun fagdirektør i Direktoratet for Utviklingssamarbeid, Norad.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021