• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Ser du meg? Anerkjenner du meg?

Fravær av anerkjennelse fra partneren kan gi oss opplevelsen av å være usynlig for andre og fremmed for oss selv, skriver Sissel Gran i boken «Det er slutt».

MANGEL PÅ ANERKJENNELSE: Hvis partnerens respons, eller mangel på respons, skader selvfølelsen vår, vil det føre til at vi begynner å trekke oss bort, skriver Sissel Gran i dette utdraget fra boken Det er slutt. Foto: Aurora Nordnes.

Sissel Gran

Sist oppdatert: 26.11.20  |  Publisert: 08.03.16

Det er slutt: Historier om løsrivelse
Sissel Gran
Aschehoug Forlag, 2016
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Sissel Gran

Sissel Gran er psykologspesialist, foredragsholder og skribent. I flere år var hun fast samlivsspaltist i A-magasinet, der hun skrev om sjalusi, utroskap, lidenskap og kjærlighetssorg. Blant bokutgivelsene hennes finner vi Kjærlighet i hastighetens tid og Kjærlighetens tre porter.

Jeg var på et seminar med psykolog John Gottman, som i en mannsalder har forsket på hva som virker og ikke virker i parforhold. Han pekte på sin psykologkone Julie som også var tilstede, og sa: «Når hun er lei seg eller misfornøyd, stopper verden.»

Kursdeltakerne lo, men han forklarte alvorlig hva han mente: «Jeg legger fra meg det jeg holder på med og gir henne min fulle oppmerksomhet. Å respondere aktivt på partnerens kroppsspråk og små invitasjoner, signaliserer at vi ser og anerkjenner den andre, at det partneren tenker, føler eller gjør har betydning for oss.»

Her følger et eksempel på en slik «stoppe-verden-respons»:

Hun: (sukker tungt, holder seg til kjeven.) 
Han: (ser opp fra iPad-en, slutter å taste.) Er det den gamle visdomstanna igjen? 
Hun: Jeg tror det, det gjør skikkelig vondt.
 Han: Stakkars deg, jeg tror du må krype til korset og få gjort noe med det. 
Hun: Ja. Jeg gruer meg. Det blir rotfylling. Han: (reiser seg.) Paracet? Rødvin? En klem? Hun: Alt, takk. (smiler matt.)

FORFATTER: Psykolog Sissel Gran har skrevet boken Det er slutt: Historier om løsrivelse. Foto: Tine Poppe.

Denne dialogen kan virke overflatisk og ubetydelig, men slik er det ikke. Mannen her viser det Gottman kaller en «turning towards»-atferd, en type henvendthet som mange av hans studier har vist karakteriserer levedyktige forhold. Mannen har hørt konens invitasjon, responsen hans er et tilsvar på hennes tilknytningssignal, men også et tegn på identitetsbekreftelse: Jeg ser deg. Han husker at hun har en vond visdomstann, altså forteller han henne at han kjenner hennes helsehistorie og små plager.
Identitet blir til i relasjon

I mange forhold fases slik gjensidig utveksling ut etter hvert som tiden går. Mange faller inn i en tralt av uoppmerksomhet. Den ene eller begge slutter å høre ordentlig etter hva den andre sier, responderer ikke lenger på små invitasjoner til kontakt, tar ikke hint, reiser seg og går selv om den andre er midt i et resonnement og så videre.

Det behøver ikke være noe ondartet eller villet i dette, men noe som bygger seg opp i et hverdagsliv der tusen ting konkurrerer om oppmerksomheten vår og der det moderne livet er preget av digitale distraksjoner. I forhold der partene lar den andres følelser eller små henvendelser gå upåaktet hen, vil kontakten gradvis bli dårligere og forholdet svekkes. «Av-elsking» – nedbygging av hengivenhet – begynner ofte med mangel på respons. Med negativt fortegn kunne eksempelet over se slik ut:

Hun: (sukker tungt, holder seg til kjeven.) 
Han: (taster på iPad-en.) 
Hun: Jeg har tannverk igjen, det gjør skikkelig vondt. Han: Mmm, så dumt, da (taster).
 Hun: Jeg må nok til tannlegen.
 Han: Mmm (taster).
 Hun: Jeg gruer meg, det blir vel rotfylling.
 Han: Må du, så må du (taster).
 Hun: (går på badet og ser seg i speilet, ser trist ut.)

Denne dialogen behøver ikke vitne om at forholdet er under oppløsning, men det er et dårlig tegn dersom dette er standardresponsen fra mannen når konen ber om omsorg. Hun tenker kanskje at hun ikke kan forvente så mye fra ham, han er så opptatt. Neste gang hun plages med noe eller tenker på noe hun gjerne skulle snakket med mannen om, holder hun igjen. Kanskje går hun et annet sted med bekymringene sine, til en venninne, moren eller en terapeut. Slik kan det gradvis bli mer stille mellom dem, inntil værrapporter, innkjøpsplaner og fordeling av sjåførvirksomhet for barn som skal fraktes hit og dit blir det eneste de snakker om.

Uten å bli sett og anerkjent er det vanskelig å utvikle og holde fast ved en identitet, en kontinuitet i opplevelsen av hvem man dypest sett er, for seg selv og for andre. Når vi leter etter en partner, leter vi etter en som ser vår unikhet og som vil være reisefølge gjennom livsfasene våre. Foreldre og opprinnelsesfamilie former vår tidlige opplevelse av hvem vi er. Siden er det utdannelsen vi tar, arbeidet vi hengir oss til, interessene våre, vennekretsen, hvor vi bor, hva vi leser, hva vi lytter til og hva vi spiser som er med på stadig å rekonstruere og bekrefte identitetsfølelsen vår.

Følelsen av å være verdifull

Barn står i en særstilling her. Får vi barn, er dette i aller høyeste grad med på å fortelle oss selv og verden hvem og hva vi er. Får vi det ikke, vil også dét være med på å definere oss. I voksen alder er imidlertid partneren den vi har størst forventninger til som identitetsbekreftende faktor i vårt liv. Den personen vi føler dyp fortrolighet til, har stor innflytelse på vår følelse av hvem vi er og hva vi duger til. En partner som virkelig kjenner oss, vil også vite hvem vi føler at vi er og ønsker å være, og vil kunne passe på å bekrefte dette. Han eller hun vil kunne hjelpe oss til å motvirke selvtvil og selvoppgivelse og holde oss oppe i perioder med motgang og kriser, for følelsen av den vi dypest sett er kan trues på mange vis.

Vi kan mislykkes i et jobbprosjekt, vi kan bli utsatt for kritikk, vi kan stryke til en eksamen, vi kan miste et vennskap, vi kan bli syke. Følelsen av å være verdifull kan rokkes ved. Hele livet arbeider vi med å oppsøke mennesker og situasjoner som kan bekrefte oss, noen ganger justere oss og hjelpe oss til å bli en bedre utgave av oss selv. Ikke noe annet eller noen andre skårer høyere på rankingen over betydningsfull påvirkning enn partneren. Å bidra til å bekrefte vår identitet gjennom å heie på oss, støtte oss i våre anstrengelser for å nå våre mål, utfordre, anerkjenne oss og respektere oss, dette er parforholdets hovedoppgave nummer to, ved siden av å fungere som en base, vårt trygge sted og vårt tilknytningspunkt i nød og lyst.

Det er ikke uten grunn at mennesker som blir forlatt, enten fordi partneren går fra dem eller dør, er kritisk utsatt for depresjon og somatiske lidelser. Når både det emosjonelle ankerfestet og den som bekrefter vår tilstedeværelse i verden forsvinner, blir vi sårbare. Vi behøver ikke å miste partneren fysisk for å oppleve dette. I utallige parforhold klager mennesker over ikke å bli sett, over å være usynlige for partneren, å føle seg som luft for ham eller henne, eller å bli tillagt så mange dårlige intensjoner at de nesten ikke holder det ut. Noen forteller om å bli «utkjefta» i årevis, at de har kjent seg nærmest tilintetgjort av anklager, at de til slutt har følt seg så udugelige at det eneste de vil er å komme seg vekk, ut av forholdet for å redde en skamfert selvfølelse og reparere en frynsete identitet.

En kronisk stressfølelse før bruddet

Både usynliggjøring og kjefting kan oppleves som nedverdigende for ens posisjon i forholdet og i familien og som et angrep på den man dypest sett føler at man er. Hos mange utløser dette raseri og noen ganger en superrasjonell, argumenterende holdning, sier psykolog Les Greenberg. Han er en av mange forskere og terapeuter som har integrert tilknytningsteori og emosjonsforskning i sin forståelse av den nære voksenrelasjonens psykologi. Åpen forakt er heller ikke en uvanlig reaksjon, men de underliggende følelsene, sier Greenberg, er som oftest skam og avmakt. Dette er sterke følelser, og ikke sjelden kan kombinasjonen av raseri, skam og sterk maktesløshetsfølelse føre til utagering i form av dytting, lugging, ørefiker og slag, og da er paret inne på en farlig vei.

Nå må det sies at noen har en skjørere opplevelse av hvem de er enn andre. De tåler mindre trykk, trenger mer bekreftelse og kjenner seg lettere angrepet enn mennesker med en mer solid identitetsfølelse. Men uansett skjør eller solid, dersom et menneske føler at det forsvinner, endrer karakter og begynner å bli fremmed for seg selv i parforholdet, handler dette svært ofte om at vedkommendes identitetsfølelse er truet.

Når mennesker forteller at de følte at de svant hen, at de kjente seg utraderte i parforholdet, er ikke dette verken overdramatiserende eller merkelig. Vi er sosiale dyr. Fravær av anerkjennelse og identitetsbekreftende tegn over tid vil hos mange utløse en uhyggelig, krypende følelse av å bli tilintetgjort, lik lille Ninni i Tove Janssons Mummibok Det usynlige barnet: Ninni er et barn som har vært utsatt for så mye ironi og kulde at hun gradvis har bleknet og blitt usynlig, en metaforisk beskrivelse av konsekvensene av omsorgssvikt. I Mummifamiliens vennlige sfære blir hun seg selv igjen. Voksne menn og kvinner kan også blekne og forsvinne, for i parforholdet er vi ganske små og sårbart utlevert, til den som kjenner oss best og som vet hvor det svir. Opplevelsen av å bli avvist av partneren kan derfor rokke ved manges identitetsfølelse og skape stor frykt.

En kvinnelig informant i slutten av førtiårene har et pinefullt uttrykk i ansiktet når hun forteller om samlivsbruddet sitt, selv om det er lenge siden hun gikk og selv om hun har vært lykkelig med en annen i mange år. Hun ser ned i bordplaten når hun snakker, og hun holder hendene over brystet, som om hun skulle oppleve her og nå det hun beskriver:

Det var som en klump, noe vondt, som en ulykke, noe som bare vokste, som måtte håndteres. Jeg kunne ikke spørre etter det jeg trengte fra ham, jeg lagde ikke dramaer, jeg forklarte, viste likeverdig styrke, gråt ikke. Det ble en kronisk stressfølelse. Etter hvert tenkte jeg: Jeg må drifte meg selv, snakke med andre. Det var en slags resignasjon. Hovedfølelsen var «Jeg dør». Det stoppet opp i meg. Jeg hadde det så vondt. Så ble jeg hardere og hardere. Jeg begynte å gi opp. Jeg har jo mye stolthet.

Når vi lever lenge sammen i et parforhold, skjer det endringer. Vi forandrer oss fysisk, får kanskje utvidet ansvar i jobbene våre, blir mindre oppmerksomme på hverandre i perioder, forholder oss mer til barna enn til partneren, snakker mindre om oss selv, spør mindre om hvordan den andre har det. Det er normalt. Det skjedde også med dette paret, men hun syntes at de taklet det, at de var sterke sammen. De hadde fortsatt glede av hverandre seksuelt, men problemet var at den emosjonelle kontakten ble svakere, selv om hun gjorde alt hun kunne for å være der for mannen.

Frykten for å bli utradert

Hun opplevde det nesten som ufattelig at han ikke lenger var «med» henne slik som før, men så på henne med en slags fiendtlighet, som om han ikke likte den hun var blitt. Når hun snakker om fornemmelsen av klumpen som vokser, ulykken som nærmer seg og som hun ikke kan stoppe, er det selvsagt en blanding av frykt og sorg over å føle seg isolert hun uttrykker.

De andre emosjonelle bildene handler om frykten for å bli utradert. Hun opplever at mannen avviser alt hun ber om og dermed avviser han den hun er. I dag tror hun ikke at han hadde dårlige intensjoner, han ønsket ikke å skade eller såre, han var rådvill, men den gangen var hun redd for å forgå av fortvilelse. Løsningen ble skilsmisse, noe han ikke ønsket. Han var fortsatt glad i henne og sørget over bruddet.

I parforholdet er vi sårbart utlevert til en som vet hvor det svir.

Emosjonsforskning viser at å føle seg såret kan være koblet til opplevelsen av å være devaluert, av å bli emosjonelt skadet, av å være i en farefull situasjon, av å bli pint. Hvis partnerens væremåte, handlinger og utsagn stadig trigger en følelse av at man er verdiløs eller utsatt og i fare, aktiveres overlevelsessystemet i den som føler seg såret. På overflaten kan personen reagere med raseri og aktiv protest, eller unnvikelse og tilbaketrekning, men den underliggende følelsen – som sjelden er erkjent – er frykten for å bli ødelagt.

Og hva gjør vi for å unngå å bli ødelagt? Mange av oss vil trekke oss unna det som aktiverer den pinefulle, vonde tilstanden i oss, altså partneren. I et forhold trenger vi jevnlig hjelp til følelsesregulering og bekreftelse av vår identitet, sier Greenberg, og noen av parforholdets viktigste oppgaver er å kunne gi beskyttelse, anerkjennelse, positive oppstrammere og konstruktiv motstand. Hvis partnerens respons, eller mangel på respons, skader selvfølelsen vår, vil det føre til at vi begynner å trekke oss bort, vekk fra smertens kilde.

Redaksjonen anbefaler

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025